NOE OVERSKRIDENDE: – Jeg tror på dette litt overskridende, og at man lever ikke bare for seg selv. Det kirkelige fellesskapet har en begynnelse før meg og en evighetshorisont. Det gjør mitt lille liv, som jeg er veldig opptatt av, større, sier Aud Valborg Tønnessen.
Erlend Berge
En tro som åpner for livet
Da hun som student flyttet over fra Menighetsfakultetet til Universitetets teologiske fakultet, ble hun sett. Nå skal Aud Tønnessen gi fra seg ansvaret som dekan. Det blir ikke bare lett.
Prestens datter sitter i kirkebenken og blar i den svarte, lille Landstads reviderte salmebok for å få tida til å gå.
Det er dette minnet Aud Valborg Tønnessen for seg når hun skal prøve å rulle ut troen i sitt liv. Hun hørte til der, i kirkebenken og kirken, og det var trygt og stabilt.
Da hun var tolv år, flyttet familien fra Stavanger og inn i den store prestegården på Tveit i Kristiansand. I den ene enden var det prestebolig, i den andre var prestekontoret. Dit kunne folk komme på døra og be om hjelp. Til jul delte faren ut penger. Hun var med sin far rundt, til andre gudstjenestesteder eller aldershjemmet julaften. Innbakt i prestegården lå både et sosialt og åndelig ansvar i lokalsamfunnet.
