Egil Grandhagen bisettes med jaktlaget og naboer til stede

– Egil gjorde ikke et stort nummer av seg selv, men har betydd mye for mange – ikke bare for meg, sier Solveig Grandhagen.

Natt til onsdag sovnet ektefellen hennes gjennom 50 år stille inn på Hovli sykehjem i Hov, etter lang tids sykdom. Egil Grandhagen ble 72 år og var generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) fra 1982 til 2001. Sammen har det barnløse paret satt et betydelig avtrykk etter seg, etter sin livslange tjeneste for Misjonssambandet.

«Norges fremste misjonsleder og misjonsstrateg i sin generasjon», «en visjonær, vennlig og samlende leder», en som «levde som han lærte». Lovordene har sittet løst om Egil Grandhagen de siste dagene.

Torsdag klokken 11 skal han bisettes fra Fluberg kirke, med Gitte Bergstuen og Øystein Wang som forrettende prester. Begge var nære venner av Grandhagen, og er prester i Søndre Land.

På grunn av myndighetenes restriksjoner som følge av korona-viruset kan bare 50 personer være til stede under bisettelsen. Jaktlaget og naboene har prioritet etter ønske fra Grandhagen.

– Jaktlaget har ikke bare gått på jakt sammen. De har vært en gjeng som har betydd noe for hverandre som medmennesker. Men hadde det ikke vært for restriksjonene, skulle vi helst sett flere komme, sier Solveig Grandhagen.

Tok vare på de små stundene

For åtte år siden flyttet det pensjonerte ekteparet til en husmannsgård på Fluberg i Oppland. Der har de bodd omkranset av skog og gledet seg over tid til stillhet, tidebønn og sagbruk, som Vårt Land omtalte for et par år siden. De har også tilbudt gratis opphold for dem som vil ha noen dager til stillhet, hvile og eventuelt­ samtaler om liv og tro.

I 2017 fikk Egil Grandhagen kreftdiagnosen.

– Da skjønte vi at det er de små stundene som teller, og det har vi prøvd å praktisere gjennom disse årene, uttalte han i sitt siste intervju til biskop emeritus Per Arne Dahl for et par uker siden. Torsdag forrige uke ble samtalen vist som et alternativt Kristi himmelfartsstevne, både på Facebook-siden til både Dahl og NLM, samt på nettsiden til Vårt Land og Dagen.

Egil Grandhagens beskrivelse av tilværelsen kjenner kona Solveig seg godt igjen i.

– Som Egil sa: Vi har oppdaget at de små stundene i livet er gull. Både bålpannekosen, samvær med gode venner og gleden over naturen har vi tatt vare på. Det er sånt som har vært ekstra viktig de tre siste årene han har hatt kreft, forteller hun.

Ekstra belastning

Rundt juletider tok sykdommen en alvorlig vending. Fram til da hadde dagene – tross kreften – vært ganske normale. Nå tok den langt større plass.

– Det har vært ut og inn av sykehus, og jeg tror nok at den usikkerheten er det som har vært vanskeligst å leve med: Hvor lenge går det bra? Blir det en opptur nå? Hvor lenge vil den vare?

– Men da oppturene kom, var vi flinke til å senke skuldrene og kose oss sammen. I påsken tenkte vi mer på «du verden så heldige vi er som er to i koronatiden, mens andre må sitte alene», enn på sykdommen. Fokuset ble på det, forteller Solveig Grandhagen, som forteller at midt oppi alt har også latteren sittet løst.

– Humor og alvor har fulgt livet hele veien. «Vi ler til vi dør», sa han mot slutten.

Men den siste tiden har vært spesielt tøff, medgir hun.

– Jeg har sagt at jeg vil ikke unne min verste fiende et dødsfall under en pandemi. Det har vært en ekstra belastning å kjempe for å være til stede for ham.

Grandhagen lå på Hovli sykehjem vel én uke før han sovnet inn. De siste to døgnene med store smerter, inntil det lettet noe mot slutten.

«Guds timing»

Synet som møtte Solveig Grandhagen i postkassa morgenen etter ektefellens dødsfall, beskriver hun som rart og sterkt. Et portrett av mannen fylte hele førstesiden til Vårt Land. Anledningen var avisens omtale av Egil og Per Arne Dahls digitale Kristi Himmelfartsstevne, som skulle bli vist på nett dagen etter.

– «Det var Guds timing», som søstera mi sa. Jeg vet at mange så det programmet på torsdag og ble berørt.

Under programmet ble det tatt opp Vipps-kollekts til NLMs misjonsprosjekt i Mongolia, som Grandhagen i sin tid var med på å starte opp. Nærmere én million kroner ble samlet inn. Flere tusen har sett programmet.

– En stor takk til alle som har brydd seg, vist praktisk omsorg, sendt meldinger og på alle måter vist oss at vi, og nå jeg, ikke er alene. Det er en Guds gave, sier Solveig Grandhagen.

LES MER:

• Etter mange år i misjonssambandets ­tjeneste, flyttet Solveig og Egil ­Grandhagen til stillhet, tidebønn og sagbruk på en ­skogsgård i Oppland.

• Åpenhjertig Grandhagen i sitt siste intervju: – Jeg har kjempet litt med Gud

---

Egil Grandhagen

• Egil Grandhagen (72) var generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband fra 1982 til 2001.
• Årene ­etter jobbet han som lærer­ og veileder ved Fjellhaug internasjonale høg­skole.
• Han har teolog­utdannelse og offiserskole fra Forsvaret.
• Natt til 20. mai sovnet han inn på Hovli sykehjem i Hov, etter lang tids sykdom

---