Trenger vi smerte for å vokse fram som mennesker? Psykiater Torunn Landrø forteller om Gud og identitetsutvikling i skjæringspunktet mellom psykologi og teologi.
Denne uken møter du henne i samtale med Åste Dokka i Vårt Lands podkast Dokka. Bakteppet er et essay fra Landrø som du kan lese i avisen lørdag.
– Det er ikke mange andre enn kirka som snakker om det, at det er vanskelig å leve, også et relativt normalt liv
— Torunn Landrø
Oppgi kontrollen
Tradisjonen tro får podkastgjesten spørsmål om hva som er gledelig med kristendommen – og hva som er frustrerende.
– Hva synes du er bra med kristendom?
– Kristendommen åpner for at vi er avhengig av noe utenfor oss selv, av Gud og av Gud i medmennesket. Kristendommen lar oss innse det, men tilbyr det også. Vi blir ofte så selvtilstrekkelige i vår tid.
– Men finnes det et livssyn som ikke mener at det finnes noe større enn oss selv, for eksempel samfunnet, familien og så videre? spør Dokka.
– Det gjør det nok ikke. Men i praksis slås jeg av at vi alle likevel, inkludert meg selv, tror at lykken ligger på mine skuldre, at jeg må bli flinkere, at jeg må innfri en skjebne som er nedlagt i meg og som jeg står i fare for å spolere hvis jeg ikke gjør det riktig.
– Dette er sterke krefter, forteller Landrø, og fortsetter:
– Det henger sammen med en illusjon om at vi kan ha kontroll. Det å skulle stole på noe utenfor seg selv, derimot, innebærer å oppgi den kontrollen.
Relasjon skaper tenkning
Landrø er opptatt av hvordan den allmenne erfaringen av å bli tatt vare på skaper oss som mennesker. Når vi er spedbarn erfarer vi smerte og ubehag før vi i det hele tatt vet at vi er et selv som henger sammen. Når mor døyver smerten og angsten ved å gi melk, varme og kjærlighet, samles vi i dette selvet. Mor tenker og forstår oss, slik at vi kan begynne å tenke og tåle på egen hånd.
– I psykoterapien ble man med Melanie Klein på 50-tallet opptatt av at det å romme noe på vegne av andre er det som gjør oss til tenkende mennesker. Dermed kan jeg altså begynne å håpe at ting kan løse seg. Og der begynner selve tenkningen, mener man. Relasjon er altså helt avgjørende for at tenkning oppstår.
Denne sammenhengen mellom relasjonell trygghet og tanke er noe som har betydning for resten av livet, forteller Landrø.
– For hver gang man er i krise, trenger man et annet menneske som man kan tørre å gi seg hen til, og som kan gi noe riktig tilbake. Da våger man å etablere verden på nytt.
– Du skriver at vi stadig trenger noen til å forstå noe vi ikke kan forstå om oss selv? Jeg tenker på 1 Kor 13, at Gud kjenner oss fullt ut. Kan vi være Gud for hverandre ved å ha det blikket? At mor går i Guds sted gjennom å forstå oss?
– Ja, som troende er det vanskelig å ikke se det guddommelige i dette. Vi kan aldri helt sette ord på det guddommelige, men vi kan se en skygge av det, ane det, erfare det sammen med andre. I terapirommet har vi så mye befatning med mennesket, jeg ser etter sannheten og avglansen av det guddommelige i den andre, og da blir jeg ganske ærbødig. Det å jobbe så tett på mennesker som forsøker så langt de kan å snakke sant om sitt liv og sitt forhold til verden, det blir jeg litt skjelven av.
Fødselen som syndefall
– Kan vi forstå fødselen som et slags syndefall? Og slik tenke at det å komme ut av Edens hage måtte skje, det var modning, vi faller så å si ut av livmora fordi det må skje noe?
– Den smerten barnet føler når det er født setter i gang interessen etter å finne ut mer. Hva skulle vi gjort uten syndefallet? Det skaper en drive i menneskeheten. I mitt fag tenker vi at smerte har en funksjon. Smerten skaper tenkning. Den skal ikke fjernes, den skal forstås. Hva er det dette ubehaget sier meg?
– Det er altså en sammenheng mellom lidelsen og alt det menneskeheten har utviklet av kunnskap, slik at menneskets briljans er født ut av smerte?
– Ja, en fiffig analyse en britisk kollega har av helsevesenet, er at det enorme helsebyråkratiet er en forsvarsmekanisme mot å ta inn livets smerte. Vi blir handlingsaktive fordi vi ikke orker å forholde oss til smerte. Og de lange køene i psykisk helsevern kan kanskje handle om at vi ikke har plass til å snakke om at smerte er en del av livet. Det er ikke mange andre enn kirka som snakker om det, at det er vanskelig å leve, også et relativt normalt liv.
Hør samtalen mellom Landrø og Dokka der du hører podkast!
---
Podkasten Dokka
- Tilgjengelige samtaler om de store temaene innen tanke, tro og eksistens
- Vert er kommentator i Vårt Land Åste Dokka
- Ny episode annenhver uke
- Finnes på de fleste plattformer: Apple, Spotify, Acast osv.
---
