– Paulus er kommet for å bli, sier Ole Jakob Løland og bryter ut i en liten latter.
Og det er kanskje til å le av. For de siste årene er det ikke Jesus, men Paulus, apostelen de konservative tradisjonelt har trykket til brystet, som opptar de intellektuelle. Fra den slovenske superstjernefilosofen Slavoj Žižek, til den store, franske forfatteren Emmanuel Carrère – de leser, skriver og snakker om Paulus.
Det fikk den norske teologen Ole Jakob Løland til å stille seg spørsmålet: Hvorfor går ateister til Paulus?
Ugjort hjemmelekse
Selv ble Løland svar skyldig, for det var absolutt ikke Paulus som hadde opptatt ham. Verken i teologistudiene, eller i virket som prest og forfatter.
– Jeg hadde ikke gjort hjemmeleksa mi, sier Løland, som hevder han selv ble overrasket over populariteten til Paulus.
For å få svar på spørsmålet han stilte seg, gikk han grundig til verks. I år kom boka En apostel for ateister.
– Her har vi å gjøre med en disiplin der Paulus har levd et eget liv helt på siden av teologien. Og interessen for ham har på mange måter vært større og mer intens blant filosofene enn blant teologene, sier Løland. Filosofenes lesning av Paulus kan bidra til at også kirkene gjenoppdager sprengkraften i Bibelens brevtekster, sa Løland da vi intervjuet ham tidligere i år om boka.
Paulus er både problemet og nøkkelen
I podkasten med Åste Dokka snakker Løland om hva det er med Paulus, og hva det er de nye filosofene finner hos ham.
– Mange liker Jesus, men synes Paulus er problematisk?
– Nietzsche gir oss et bilde av Paulus som den store skurken, og det har resultert i et stort kulturelt avtrykk. Vi kan godta Jesus, men Paulus, ham kjøper vi ikke.
Vi kan godta Jesus, men Paulus, ham kjøper vi ikke
— Ole Jakob Løland
Løland går med at på Paulus i en viss forstand er problemet.
– Hvis man for eksempel ser på kampen for homofiles rettigheter innenfor vår kristne kulturkrets, er det åpenbart at Paulus er en stor del av problemet. Men jeg mener også at Paulus er den store nøkkelen.
«Filosofihistoriens ypperste formuleringer»
– De nye filosofene henter ut helt andre ting av Paulus enn hva teologien har gjort og gjør, hva er det de ser?
– Det de tar med seg fra Nietzsche, og senere Marx og Freud, det er den religionskritiske holdningen. De møter Paulus med den samme skepsisen. De ender likevel opp med å frikjenne ham.
Grunnen de oppgir er ifølge Løland at Paulus er en sannhetssøker, en antikk tenker som er forut for sin tid.
– Han er den første i historien til å komme fram til enkelte innsikter, han står for filosofihistoriens ypperste formuleringer om visse temaer.
Man kan kanskje si at det er litt urettferdig at siden de er filosofer, blir de tatt mer på alvor enn teologer, mener Løland.
– De har et kulturelt overtak, de selger flere bøker, de blir invitert til flere konferanser, bare fordi de er filosofer. Mens hvis man hadde kalt alle sammen lesere, så hadde de stått på mer lik linje, og da hadde flere kanskje innsett tidligere at de ikke er de første som har lest Paulus.
Hør Løland i samtale med Åste Dokka.
Trykk gjerne på «abonner»-knappen der du lytter til podkast.
---
Podkasten Dokka
- Tilgjengelige samtaler om de store temaene innen tanke, tro og eksistens
- Vert er kommentator i Vårt Land Åste Dokka
- Gjester høsten 2024 er blant andre: Sigrid Sollund, Geir Gundersen og Svein Tindberg.
- Ny episode annenhver uke
- Finnes på de fleste plattformer: Apple, Spotify, Acast osv.
---
