– Det Kari gjør er på ingen måte vanlig

– Det er ikke helt uventet, men likevel uvanlig.

Det sier MF-professor og kirkehistoriker Vidar Haanes om mandagens nyhet. Da varslet Oslo-biskop Kari Veiteberg at hun vil tre ut av bispegjerningen i desember i år, etter sju år som biskop.

– Sju år er nok. Det er et hellig tall, og det er lenge nok til at man får satt spor etter seg. Jeg har fått gjennomført en del av de visjonene jeg har brakt inn i tjenesten, og jeg har hatt, og vil fremdeles ha, mange gode menneskemøter, sier Veiteberg til Klassekampen mandag.

– Så du er ikke overrasket, Haanes?

– Nei, det er jeg ikke. Kari har vist tydelig at jobben som gateprest har vært så viktig for henne, og hun har ivaretatt mye av det engasjementet seinere.

– Hva slags signal sender det å gi seg sju år før pensjonsalder?

– Jeg mener det er et positivt signal, for det viser at åremål for biskoper er fullt mulig. Det er det mange som har snakket om. I tillegg er det positivt å synliggjøre at lønn og status ikke er det viktigste, men det er å stå i en prestetjeneste. All honnør til det.

Når Haanes får spørsmål om dette kan være starten på en ny trend, drar han litt på det.

– Det kan være en måte å innføre åremål på i praksis, selv om det ikke skjer ved lovregulering. Men jeg tviler på at det blir en ny trend.

– Ikke automatikk i å være biskop for alltid

Hallgeir Elstad mener heller ikke at varselet om avgangen kommer spesielt overraskende.

– Jeg synes det er befriende at hun viser at biskop ikke er noe man skal være for alltid, selv om det er tradisjonen.

Elstad, som er teologiprofessor ved Teologisk fakultet, mener Veitebergs avgjørelse synliggjør en luthersk forståelse av bispetjenesten – at det kvalitativt ikke er annerledes enn å være prest.

– Ved å gå tilbake til bymisjonen for å være blant samfunnets svakeste og vise evangeliet der, synes jeg er veldig fint.

Han mener også at avgjørelsen viser at hun er konsekvent, i og med at hun varslet dette allerede i 2019, men legger til:

– Det Kari gjør er på ingen måte vanlig.

I likhet med Haanes håper han at debatten om åremål kan rulle opp igjen som følge av Veitebergs beslutning.

– Det er ikke noen automatikk i det å være biskop for alltid.

Vil ikke inn på debatten

– Det var en overraskende melding fra henne, som jeg var informert om litt på forhånd. Men det er en beslutning hun tar helt på egen hånd.

Slik beskriver preses Olav Fykse Tveit nyheten om at 2024 blir Kari Veitebergs siste år som Oslo-biskop. Han legger til at det er en beslutning han har respekt for.

– Hun opplever dette som sitt kall, at det er som bymisjonsprest hun skal utøve tjenesten sin den neste tida. Det er et kall det er viktig for meg å bekrefte, utdyper preses.

Han trekker fram at det er mange som har satt pris på Veitebergs tjeneste, og som har sett seg inkludert og inspirert av hennes måte å se de mange på.

Når Fykse Tveit får spørsmål om han mener Veitebergs avgjørelse bereder grunnen for en ny debatt om åremål for biskoper, er han mer tilbakeholden.

– Det er en debatt jeg ikke synes jeg skal gå inn på nå. Det er ikke en del av vår kirkeordning per nå, og det er ikke bare et bispetilsettelsestema.

Kommer tilbake med tidsplan

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum beskriver Kari Veiteberg som en tydelig biskop med en klar profil.

– Da hun tiltrådte sa hun at hun ville være en gatas biskop, som møtte mennesker. Hun kommer fra bymisjonen og har hatt en klar bymisjonsprofil, og har lagt stor vekt på å møte mennesker der de er, sier Raaum.

Hun mener også at Veiteberg har en egen evne til å ta tak i Bibelen og bibelfortellinger og brekke dem åpne.

Det er Kirkerådet som har som oppgave å tilsette en ny biskop når den tid kommer.

– Hva skjer framover nå?

– Vi skal komme tilbake til tidsplanen for prosessen. Tilsetting av ny biskop vil følge vanlig ordning.

Tidligere eksempler

Begge de to professorene kan fortelle at vi må ei stund tilbake i tid for å finne liknende eksempler på bispeavganger.

– Per Lønnings avgang i 1975 på grunn av abortloven, er nok den mest kjente. Ellers har vi flere biskoper som har valgt å slutte, men det er særlig biskoper som var i Tromsø stift på 1800-tallet. Da var det gjerne klimaet der, og helse og alderdom som var årsaker, sier Vidar Haanes.

Fram til 1952 var hele Nord-Norge samlet i ett bispedømme, og fram til 1918 het det Tromsø stift.

Også Hallgeir Elstad trekker fram at det nordligste bispedømmet har stått i en særstilling når det gjelder biskoper som har sluttet, men nevner også at flere biskoper har byttet embete i løpet av arbeidstiden, og dermed ikke har stått i samme tjeneste fram til pensjonsalder.