Den norske kirke

Hun er ung, blind og har bidratt til ny resolusjon: – Den norske kirke må tilrettelegges for alle

DEN NORSKE KIRKE: Solveig-Marie Oma er blind og har selv opplevd utfordringer i kirken. Nå ber hun og Ungdommens kirkemøte om bedre tilrettelegging.

– Jeg har selv opplevd å bli møtt på gata av ei som nesten insisterte å be for meg, forteller Solveig-Marie Oma.

29-åringen var delegat på Ungdommens kirkemøte (UKM) som ble avholdt 7–11. oktober på Sundvolden hotell i Hole kommune.

På den siste dagen av møtet var saken «En universell utformet kirke» på agendaen. Her vedtok de en rekke oppfordringer til blant annet Kirkerådet, Bispemøtet, fellesråd og utdanningsinstitusjoner om å ta grep som sikrer universell utforming for mennesker med funksjonshemninger.

En av disse gikk på å oppfordre Bispemøtet til å ta tydelig avstand fra «grenseoverskridende forbønn om helbredelse».

Oma har selv kjent på kroppen hva slags hindringer en kan møte på i kirkelig sammenheng. Hun er nemlig blind og utdannet organist.

– Hvorfor var det viktig for UKM å be Bispemøtet om å ta avstand fra grenseoverskridende forbønn om helbredelse? Skjer dette i Den norske kirke (DNK)?

– Det er nok ikke i DNK det skjer mest, men det er litt naivt å ikke tenke at det skjer også her. Selv har jeg opplevd det i frikirkelig sammenheng og på gata, sier Oma.

Hun mener dessuten det har en viktig signaleffekt viss DNK kommer med en slik uttalelse, som også andre kirkesamfunn får med seg.

Oma påpeker at bønn om helbredelse for funksjonshemmede kan være en fin ting, dersom det skjer med respekt. Hun kommer med et eksempel:

– Viss jeg i mai går til forbønn vil jeg ikke at noen skal anta at jeg vil be om å få se. Mest sannsynlig er bønneemnet mitt at det skal gå bra på eksamen.

Oma er UKM-delegat for Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (Kabb).

– Alle skal kunne delta

Oma forteller at saken også handler om mange andre aspekt.

– «Universell utforming» kan høres litt teknisk ut, men det handler om at alle må kunne delta på en gudstjeneste eller kirkelig aktivitet, uten at det er masse hindringer for dem, sier Oma.

– For min del har begrensningene i kirken handlet om tilgangen på musikkmateriell og salmer i punktskrift. Det gjelder også andre grupper i kirken, for eksempel er det ikke alle som klarer å lese i salmeboka, enten fordi de er synshemmet eller har lesevansker, sier hun.

Dette er det råeste vedtaket jeg har sett i kirkelig sammenheng på denne tematikken noen gang

—  Øyvind Woie, generalsekretær i KABB

For det andre kan det være en utfordring å komme seg inn i kirken, kanskje fordi man sitter i rullestol, påpeker hun.

Oma forteller at saken om universell utforming var ett av fire hovedtema på UKM, og at den ble grundig jobbet med både i en egen komité underveis og i flere plenumsdiskusjoner.

?

Større representasjon

I tillegg til å fjerne fysiske barrierer for deltakelse i kirken, mener UKM at det trengs større representasjon av delegater med funksjonshemning på Kirkemøtet, det øverste demokratiske organet i Den norske kirke. I tillegg ber de blant annet menigheter og fellesråd om å styrke representasjonen av funksjonshemmede i råd og utvalg.

Dette mener Oma bør være førsteprioritet i tilretteleggingen for mennesker med funksjonshemninger.

– Får man det på plass, så blir også alt det andre sannsynligvis tatt tak i. Det blir litt som at menn skal sitte og snakke om kvinners rettigheter, uten at kvinner er med. Det samme gjelder i kirkedemokratiet. Skal vi snakke om tilrettelegging, må også gruppen det gjelder være representert, sier hun.

Den nyvalgte lederen for Ungdomsutvalget i DNK, Thomas Raadin Iversen, sier UKM lenge har vært opptatt av representasjon i kirken, noe også han mener er et av hovedanliggende i saken.

Det handler om at alle må kunne delta på en gudstjeneste eller kirkelig aktivitet, uten at det er masse hindringer for dem

—  Solveig-Marie Oma

– Representasjonen handler både om å sikre stemmer fra mennesker med funksjonsnedsettelser i de demokratiske organene og å jobbe med god tilrettelegging for ansatte med funksjonsnedsettelser slik at kirken blir en attraktiv og aktuell arbeidsplass for alle. Dette innebærer å legge krav om universell utforming av lokaler, digitale systemer og mye mer.

Problematiske helbredelsestekster

UKM samles én gang i året. Her sitter det delegater fra ulike organisasjoner og organer i tillegg til to ungdomsdelegater fra hvert bispedømme (se faktaboks). Her kan unge og personer som driver ungdomsarbeid drøfte aktuelle saker og uttale seg om disse.

I den lange listen med oppfordringer til ulike organer kommer UKM med en spesifikk oppfordring til dem om å gi tegnspråk plass i gudstjenesten, kirkelig undervisning og aktiviteter med barn og unge.

Til utdanningsinstitusjoner er oppfordringen å gi funksjonshemningsteologi (større) plass i fagplaner for kirkelige utdannelser.

---

Ungdommens kirkemøte (UKM)

  • Har blitt arrangert årlig siden 2001, og er det høyeste demokratiske organet i ungdomsdemokratiet i Den norske kirke.
  • Et nasjonalt organ der det blant annet sitter to ungdomsdelegater fra hvert bispedømme pluss delegater fra Samisk ungdomsutvalg, Døvekirken og frivillige organisasjoner.
  • Organisasjonene det er snakk om er i hovedsak barne- og ungdomsorganisasjoner som har skrevet under på strategiplattformen Kirkens unge.
  • Målet med UKM er å bygge på de erfaringer delegatene sitter med fra sine ulike sammenhenger, og jobbe med aktuelle spørsmål og utfordringer på dette feltet.
  • Fire representanter for Ungdommens kirkemøte har tale- og forslagsrett på Kirkemøtet, det øverste demokratiske organet i Den norske kirke.

Kilde: Den norske kirke

---

I sakspapirene kommer UKM blant annet innpå hvordan mange mennesker med funksjonsnedsettelser opplever for eksempel helbredelsestekstene som problematiske:

«Våre tradisjoner, bibelske tolkninger og forkynnelsen mer eller mindre ubevisst preget av tradisjonelle forståelser av funksjonsnedsettelser som straff fra Gud. »

– UKM løfter også frem funksjonshemmingsteologi som en viktig del av fremtidens konfirmasjonsundervisning og utfordrer Bispemøtet til å anerkjenne at teologi har blitt og fortsatt blir misbrukt i møte med funksjonshemmede og å ta tydelig avstand fra grenseoverskridende forbønn om helbredelse, sier Iversen.

– Råeste vedtaket

Ungdomsorganet ønsker at Kirkerådet skal øremerke personell og penger til universell utforming, og nevner som et eksempel en bedre salmebokapp. De ønsker også at det blir opprettet et nasjonalt kirkelig råd for funksjonshemmede som skal være representert på Kirkemøtet.

Videre oppfordrer de Kirkerådet sterkt til å utarbeide tydelige minstekrav om universell utforming av kirker, kirkens utearealer og menighetens aktiviteter.

Ungdommens kirkemøte utfordrer Bispemøtet til å anerkjenne at teologi har blitt og fortsatt blir misbrukt i møte med funksjonshemmede og å ta tydelig avstand fra grenseoverskridende forbønn om helbredelse

—  Thomas Raadin Iversen, leder for Ungdomsutvalget i Den norske kirke

Generalsekretær i Kabb, Øyvind Woie, er svært begeistret for resolusjonen som ble vedtatt av UKM:

– Dette er det råeste vedtaket jeg har sett i kirkelig sammenheng på denne tematikken noen gang. Så grundig og så rett «to the point».

Slitsomt å være illustrasjon på problemene

Solveig-Marie Oma har vært med i arbeidsgruppa som har utformet resolusjonen om universell utforming. Hun legger ikke skjul på at listen med oppfordringer er lang.

– Er det realistisk at kirken skal ha råd til alle tiltakene dere ønsker dere?

– Problemet er at kirken nesten ikke har noe valg, fordi dette blir forpliktende i forhold til norsk lov veldig snart. Dette er noe jeg tror jeg blir enda dyrere hvis man ikke legger en plan og ikke tar tak i dette nå. Kirken vil også gjerne være et inkluderende fellesskap. Det er jo en av de viktigste verdiene til Den norske kirke. Da blir det veldig rart hvis man skal henge etter i forhold til andre fellesskap på dette området.

Oma påpeker at resolusjonen også retter en pekefinger mot UKM.

– UKM må også jobbe med universell utforming. Selv kunne jeg for eksempel ikke bruke appen til UKM da jeg deltok disse dagene. Ting gikk også i et høyt tempo, slik at det ble utfordrende å henge med. Men det var også litt av poenget med å være der. Det kan være litt slitsomt å gå rundt og være illustrasjonen på problemene, men det var verdt det. Folk var veldig respektfulle, det var et godt debattklima og jeg følte meg absolutt velkommen og inkludert.

Les mer om mer disse temaene:

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Den norske kirke