Den norske kirke

Dobbelt så mange søkjarar som plassar på ny presteutdanning

TEOLOGI: Til hausten startar ei ny presteutdanning opp på MF vitenskapelig høyskole, og interessa for den erfaringsbaserte masteren er over all forventing. 69 personar har søkt på 35 plassar.

– Me rekna med at mange ville søkje, men dette var over all forventing, seier praktikumsleiar og fyrsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole, Knut Tveitereid.

Søndag 1. mai gjekk søknadsfristen ut for den nye erfaringsbaserte teologimasteren ved høgskulen, som ligg i Oslo.

Det var 69 søkjarar til dei 35 studieplassane. Den tradisjonelle vegen til presteyrket er å ta eit seksårig profesjonsstudie som gjev ein såkalla cand.theol.-grad. Men Den norske kyrkja (DNK) har også ei opning for at menneske over 35 år med relevant yrkespraksis og ein del teologi- eller kristendomsstudie, kan bli prestar utan å ta eit seksårig studieløp.

Det er desse MF har oppretta det nye masterprogrammet for. Studiet tek to år som fulltidsstudent, eller fire år som student på deltid. I studieløpet ligg det teologifag og praktikum.

– Dette er fyrste gong det finst ein føreseieleg og transparent måte å bli prest på ved å fylgje eit anna studieløp enn cand.theol.-studiet, meiner Tveitereid.

Før har desse studentane sjølve måtte gjera jobben med å setje saman ei relevant utdanning, for deretter å søkje evalueringsnemnda til Den norske kyrkja om å bli godkjente som prestar.

– Det nye no er at viss du er over 35 år og vil bli prest, kan du søkje på eit eige studieløp som fører deg til ordinasjon, seier Tveitereid.

Me tenkjer ikkje på denne utdanninga som ein snarveg til presteyrket, men snarare ein omveg som inkluderer annan yrkesbakgrunn og eit halvt liv med livserfaring.

—  Knut Tveitereid

Treng sjølvtillit

Trass i rekrutteringskampanjar og mykje fokus på å få søkjarar til teologiutdanningar dei siste åra, er det vanlegvis motsett «problem» som pregar teologiutdanningane: nemleg for få søkjarar.

– Kva seier det deg at dette studieløpet får så mange søkjarar, Tveitereid?

Knut Tveitereid

Eg trur det seier aller mest om at det å jobbe som prest blir meir og meir aktuelt for folk etter kvart som dei har levd nokre år.

Praktikumleiaren, som sjølv er utdanna prest, fortel at han har snakka med fleire av søkjarane, og at dei har ulike grunnar til å ville bli prest seinare i livet.

– Det er ein fantastisk jobb, men det er mykje press, og nokon treng kanskje å byggje litt sjølvtillit. Nokon har gått på ein smell i livet, og gjennom det møtt ein god prest som får dei til å tenkje at «dette vil eg bruke resten av livet mitt på». Nokon har hatt andelege opplevingar som fører dei i den retninga, og andre har kanskje hatt ein draum om det lenge, men har ikkje turt å gå for det før no.

Eit studie for unnasluntrarar?

Tveitereid fortel at dei undervegs i jobbinga med mastergraden var nysgjerrige på kven som ville søke. Var det folk som ikkje «gadd» å ta fullt cand.theol.-studiet?

– Er det unnasluntrarar me får med å gjera, spurte me oss. Men dei eg har hatt med å gjera til no, har motbevist det. Det er fine, kompetente folk med andre, lange utdanningar og imponerande yrkeskarrierar, men som no ynskjer seg eit skifte.

Fleire har før tatt til orde for at ulike unntaksordningar kan undergrava det tradisjonelle teologistudiet som hovudveg til presteteneste.

– Kan dette tilbodet gjera at færre ynskjer å ta det tradisjonelle, seksårige studiet?

– Eg håpar det fører til det motsette. At det er med på å skape blest om presteyrket. For alle under 35 år er ikkje berre cand.theol. den føretrekte, men også den einaste vegen til prestejobb, seier Tveitereid.

– Me tenkjer ikkje på denne utdanninga som ein snarveg til presteyrket, men snarare ein omveg som inkluderer annan yrkesbakgrunn og eit halvt liv med livserfaring.

Blaff eller stabil interesse

Snart skal ein opptakskomité finne ut kven som får dei 35 studieplassane. Til å avgjera det er det sett opp ei rekkje rangeringskriterium. Men aller fyrst må ein sjå om alle søkjarane oppfyller dei mange opptakskrava. Kva er til dømes ei «relevant yrkeserfaring»? Og korleis vurderer ein «realkompetansen» til søkjarane?

– Me skal nok lesa mange refleksjonsnotat som søkjarane har skrive framover, seier Tveitereid.

– Er det aktuelt å opprette fleire studieplassar når de ser kor stor etterspurnad det er?

– Me veit ikkje om dette er eit blaff, eller om interessa kjem til å vera stabilt høg. Eg håpar og trur at presteyrket blir relevant for mange utover i livet, og viss søkjartala held seg høge, riggar me oss slik at me kan ta imot fleire.




Les mer om mer disse temaene:

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Den norske kirke