Nå avvikles kravet om faste prekener over Det gamle testamentet

Ordningen med særskilte prekentekster i Den norske kirke (DNK) har sikret at det prekes over både brevtekster og Det gamle testamentet (GT), i tillegg til evangelietekstene.

Etter gudstjenestereformen i 2011 har ordningen vært «omstridt», ifølge sakspapirene til Kirkemøtet, kirkens øverste organ. I disse dager er de 116 medlemmene samlet i Trondheim.

Forsamlingen stemte mandag for forslaget om å avvikle ordningen slik den er i dag.

Det ble vedtatt med 104 mot 1 stemmer.

[ Forskere reagerer på forslaget om å avvikle fast preken over Det gamle testamentet ]

---

Dette er saken

• Hver søndag i kirkeåret har et fastlagt tema, som kommer fra bibeltekstene som leses under gudstjenesten. Normalt leses det tre tekster: Én fra Det gamle testamente, og to fra Det nye testamente: den ene oftest fra et av brevene (kalt episteltekst) og den andre fra et av evangeliene.
• Som hovedregel skal presten preke over evangelieteksten «eller annen oppsatt prekentekst». De sistnevnte inngår i ordningen om særskilte prekentekster.
• Årlig vedtar Kirkerådet hvilke tekster dette gjelder. De siste tre årene har seks av disse vært GT-tekster.
• På Kirkemøtet, som pågår i disse dager, foreslås det å avvikle ordningen med særskilte prekentekster.

---

Professor fikk flertall

MF-professor og Oslo-representant Harald Hegstad var blant de første på talerstolen. Han foreslo et tillegg til vedtaket, som preget debatten videre – og til slutt kom med med stort flertall.

Det gikk ut på at det som står om prekener i prestenes ordning for hovedgudstjeneste skal bli gjennomgått «slik at det i større grad blir anledning til å preke over de tekstene som er gitt for dagen».

Forsamlingen ber også om at det arbeides videre med spørsmålet om å bruke tekster fra Det gamle testamentet i forkynnelsen. Kirkerådet, i samarbeid med Bispemøtet, Nemd for gudstjenesteliv og relevante fagmiljøer, får ansvaret.

Stavanger-representant og VID-professor Jostein Ådna mente saken kom «bardust og uavklart» på Kirkemøtet, og fremmet forslag om å sende den tilbake til Kirkerådet. Selv om det ikke gikk gjennom, er han relativt håpefull:

– Nå forventer jeg at det bibelvitenskapelige miljøet blir invitert inn i disse samtalene.

[ «Eg vil slåst med teksten», seier kapellan ]

GT-bølge

– Jeg har lyst til å komme ut av skapet som en sterk tilhenger av Det gamle testamentet, sa Åpen folkekirke-representant Olav Myklebust fra Møre.

I likhet med flere, argumenterte han for å skrote ordningen – samtidig som de viste til at en avvikling langt fra betyr å fjerne Det gamle testamentet fra prekestolen i Den norske kirke.

– Engasjementet som har vært i media er nesten som en gammeltestamentlig vekkelse. Dere som biskoper må surfe på denne gammeltestamentlige bølgen, sa VID-rektor Bård Mæland i debatten.

Også flere prester støttet avviklingen:

– Som prest forkynner jeg gjerne over GT-tekster. De beskriver noe av det grunnleggende ved å være menneske, og spesielt menneskets forhold til Gud, sier Kjersti Gautestad Norheim.

– Vi trenger GT for å forstå evangeliet.

Men dagens ordning har svakheter, fortsetter hun:

– Den ene er at det fremstår litt vilkårlig hvilke søndager disse er valgt til. De gammeltestamentlige tekstutsnittene i tekstrekkene er ikke nødvendigvis hentet fra kjernetekster. Avgrensningen som er gjort, oppleves ikke heller ikke alltid naturlig.

– I den nye gudstjenesteordningen kan vi også fritt bruke fortellingstekstene som prekentekster, og omtrent en tredjedel av disse er hentet fra GT, sier hun.

[ Det gamle testamente er «hjertespråket» ]

Derfor ble ordningen til

De særskilte prekentekstene har utgjort 15 tekster de siste tre årene, hvor seks av disse har vært fra GT.

Da ordningen kom i 1977, hadde den til hensikt å skape variasjon, og å sørge for at andre deler av Bibelen enn evangelietekstene skulle få oppmerksomhet i prekenen. Både tekster fra andre deler av Det nye testamentet, slik som brevene, og Det gamle testamentet fikk derfor plass i utvalget av særskilte prekentekster.

Det har vært Kirkerådet som har fastsatt hvilke tekster som skal gjelde i det enkelte år. Da Bispemøtet nylig så på hvorvidt ordningen fortsatt skal finnes, pekte de på at de nåværende tekstrekkene representerer en stor nok bredde i tilfang av tekster. Det er heller ikke er noe i veien for at man kan preke over de andre tekstene som leses samme søndag, understreket biskopene.

Et annet argument for å avvikle ordningen har vært at den nye gudstjenesteordningen har en dramaturgi med evangeliet som høydepunkt. I gudstjenesteordningen finnes også 27 fortellingstekster fra GT.

– Kan føre til forbedring eller forverring

I ukene før Kirkemøtet skapte saken stor debatt, særlig i Vårt Lands spalter. Professor Jostein Ådna ved VID vitenskapelige høgskole og medlem av bispedømmerådet i Stavanger, var blant dem som fryktet hva en avvikling kunne føre til.

Siden Ådnas forslag om å sende saken tilbake til Kirkerådet ikke gikk igjennom, er han glad for tilleggsforslaget som kom fra professorkollega Hegstad. Teologien sier tiden vil vise om dagens vedtak etter hans syn vil føre til en forbedring eller forverring av GTs plass i gudstjenesten.

– Hvis effekten nå blir at GT får en sterkere innvirkning alle søndager, og ikke bare de gangene det har stått der som særskilt prekentekst, og prestene har sett seg forpliktet til å tale om den, så kommer det noe godt ut av det, sier Ådna.

– Hvis jeg tilfeldigvis er i en kirke hvor presten har større sans for GT, kommer det meg til gode. Hvis jeg er uheldig og kommer til en kirke der presten mer eller mindre ignorerer GT-teksten, så er jeg uheldig.

– Det som er fordelen med særskilte prekentekster er at det blir likt over alt, sier VID-professoren.