Den norske kirke

Delt kirkeråd vil fortsette «profetveien»

KVALIFIKAJONER: Utvalg ville skjerpe kravene for å bli godkjent som prest uten profesjonsutdanning. Et flertall i Kirkerådet anbefaler at «særskilte kvalifikasjoner» fortsatt kan være en vei til tjeneste.

En av redningene for prestemangelen har vært at personer uten cand.theol.-utdanning har kunnet søke om å få bli prester likevel.

Ett av to alternativer har vært gjennom å besitte «særskilte kvalifikasjoner» – et unntak populært kalt «profetveien». Disse personene blir godkjent av en biskop før de vurderes av en nemnd, og kan etter det ta et kortere studieløp før ordinasjon.

På fredagens møte i Kirkerådet var det tydelig uenighet om denne muligheten fortsatt bør finne sted.

Flertall for – fem stemte mot

I 2019 utredet et utvalg kvalifikasjonskravene for kirkelige stillinger, deriblant prestene. Med denne nemndas uklare mandat, og usikkerhet om hva «særskilte kvalifikasjoner» egentlig betyr, ble den foreslått avviklet. Men da saken var på høring i Kirke-Norge, tok flere til orde for å beholde denne muligheten.

I november skal saken opp på Kirkemøtet, Den norske kirke (DNK)s «storting». Før det skulle Kirkerådet gi sin anbefaling.

Med tydelig uenighet på dette punktet gikk rådet likevel inn for å anbefale Kirkemøtet å holde denne muligheten åpen. Fem stemte mot.

Linn Strømme Hummelvoll

Blant dem var Linn Strømme Hummelvoll, geistlig representant fra Tunsberg bispedømme.

– Jeg tenker at det krever høy teologisk kompetanse å være prest, og utdanning på høyt nivå. Jeg tror også det er personlig modning i å studere Bibelen akademisk.

– To års masterstudie på fulltid, og praktikum, det tenker jeg man forvente av dem som ønsker å bli prest, sa hun til Kirkerådet.

Skepsis på fakultetene

Strømme Hummelvoll fikk støtte av flere prester i Kirkerådet.

– Jeg skulle ønske at de som har lyst til å bli prest også har lyst til å bli teolog. Då langt har Den norske kirke hatt en tydelig hånd rundt fagligheten, men jeg synes dessverre å se at dette har sluppet noe opp, sa Thomas Tinglum.

Ifølge medlem og teologistudent Alex Ramstad Døsvik er dette et tema som problematiseres på de teologiske fakultetene om dagen.

Alex Ramstad Døsvik - medlem i Kirkerådet og Kirkemøtet-delegat

– Helt ærlig opplever jeg at dette undergraver arbeidet som legges ned på fakultetene, og som vi bruker seks år på. Jeg er ingen akademiker, men tar disse seks årene fordi jeg synes kompetansen de gir er viktig, sa hen.

– Da oppleves det nesten bortkastet når man kan bli prest på andre måter. At man som sokneprest har det teologiske ansvaret for menigheten og de ansatte skurrer også litt dersom man ikke har tung teologisk kompetanse, sa Ramstad Døsvik.

I forslaget Kirkerådet sender til Kirkemøtet kommer det imidlertid et krav om minst 60 studiepoeng i teologi.

Preses: – Prematurt

Blant landets biskoper merkes utfordringen med å få nok prester. Signalet fra Bispemøtet er tydelig: De vil beholde den alternative veien fordi den fører til rekruttering.

– Det er enighet om at det skal være godt kvalifiserte personer til disse stillingene. Vi vil oppfordre til å ta utdanning – men det finnes mye relevant kompetanse og dokumentert kirkepraksis blant disse kandidatene, sa Olav Fykse Tveit på kirkerådsmøtet.

Olav Fykse Tveit.

Stadig flere ordinerte prester har fått godkjenning av evalueringsnemnda.

– Er det et faremoment? Det kan man si – men hvis ikke hadde vi vært enda dårligere stilt. Realiteten er at det har blitt flere prester, og vi kan ikke late som om det ikke er en del av bildet, sa preses.

– Jeg tenker det er prematurt å si at «nå kutter vi den strengen», men vi kan heller se på hvordan vi kan utvikle dette videre.

Kirkerådet september 2021

– Unikt tilskudd

I Møre bispedømme har de merket hvordan profetvei-muligheten virker i praksis, og ønsker en fortsatt individuell vurdering av kandidater med særskilte kvalifikasjoner.

– Mange av disse er kvinner, som gjerne kommer fra bakgrunner hvor kvinnelige prester ikke har vært normalen. Så ser de muligheten nå til å få realisert det de egentlig ønsket da de var unge, sa Frode Rabbevåg, representant fra Møre.

– Noen er lærere eller diakoner eller fra ulike yrkesgrupper som ville gitt kirken mange gode medarbeidere. Disse vil være et unikt tilskudd.

Les mer om mer disse temaene:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Den norske kirke