– Olavsarv er et begrep man kan legge mye forskjellig i, sier preses Olav Fykse Tveit i Den norske kirke.
Om ni år skal Den norske kirke (DNK) markere at kirka er 1000 år. Jubileet er satt til dagen 1000 år etter Olav den Helliges død på Stiklestad utenfor Levanger.
I samarbeid med Tankesmien Skaperkraft, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Nidaros bispedømme, arrangerer Nord Universitet konferansen «Olavsarv – kva er det?» den 16. og 17. september.
Da preses Olav Fykse Tveit selv skulle forsøke å svare på spørsmålet i en av konferansens første programposter, trakk han fram hvordan både Den norske kirke og samfunnet for øvrig burde se tilbake på den kristne kulturarven og de kristne verdiene.
[ Sylvi Listhaug: – Norske og kristne verdier må bevares ]
– Når vi skal forholde oss til tradisjon, må vi forstå tradisjonen som noe levende og la oss utfordre av den. Hva er det som er adekvat bruk og hva er misforståelser av tradisjonen?
Han nevner at han ser på begrepet med ærefrykt, da Olavsarven er en stor og viktig del av kirka og samfunnet i dag.
– Tusenårsjubileet vil være en anledning til å utfordre både oss og samfunnet til å snakke seriøst om kristne verdier, sier han.
Et politisk landskap i endring
Fykse Tveit refererer til Trygve Slagsvold Vedums uttalte ønske om at regjeringa må ta ansvar for å markere tusenårsjubileet.
Senterpartilederen sa tidligere denne måneden til Vårt Land at han mener jubileet fortjener en like stor markering som grunnlovsjubileet i 2014.
---
Tusenårsjubileet i 2030
- I 2030 er det 1000 år siden Olav den Hellige falt i slaget ved Stiklestad. Det regnes som startskuddet for kristningen av Norge.
- Planlegginga av markeringa er allerede i gang og har allerede utløst flere debatter.
- Det diskuteres bl.a. om gamle steinkirker skal restaureres til jubileet og om jubileet skal være en stor nasjonal markering utover å være en kirkemarkering.
- Under Olavsarv-konferansen 16. og 17. september har blant annet Stiklestad Nasjonale Kultursenter gjort rede for hva man vet om Olavsarvens empiri, og ulike foredragsholdere har presentert arven fra et luthersk, katolsk og pentekostalt perspektiv.
---
– Det er en så helt definerende hendelse i vår nasjons historie og vår nasjons selvbilde, at en stormarkering må på plass, sa Vedum.
Preses Fykse Tveit setter pris på Vedums initiativ til en ordentlig bearbeidelse av den kristne arvens påvirkning på Norge slik det er idag. I innlegget sitt, trakk biskopen imidlertid fram det han ser på som en bruk av begrepet kristne verdier man burde vokte seg mer for.
[ Trygve Slagsvold Vedum: – Slekt skal følge slekters gang ]
– Man skal være forsiktig med å lage en regjeringsplattform og si at «Dette er kristne verdier». Det lager også problemer for Den norske kirke. Blant annet er det veldig krevende når Fremskrittspartiet hevder at deres asylpolitikk er kristne verdier, sier han.
Han mener hovedfokuset i Norge burde være på hvordan vi bygger et samfunn for alle i dag.
– Det må jo være et samfunn som er godt for alle, uavhengig av hvilken religion de tilhører. Det er den ansvarlige bruken av den kristne tradisjonen.
[ Vedum vil ha rødgrønt grep for feiring av 1000 års kristendom ]
