– Å praktisere troen sin er en menneskerett. Jeg er bekymret for at beboere på sykehjem i Oslo ikke får den rettigheten godt nok ivaretatt, sier Espen Andreas Hasle, KrFs gruppeleder i Oslo bystyre.
Oslo kommune har i mange år finansiert sykehjemsprester ansatt av Oslo bispedømme, men mens lønns- og prisnivået har økt, har bevilgningen stått helt i ro i over et tiår.
- I 2011 rakk pengene til å fylle ni årsverk i sykehjemmene.
- I 2021 holder det bare til seks.
Nå krever KrF umiddelbar handling, og foreslår som et første steg å finansiere ytterligere to årsverk til sykehjemsprestetjenesten i det reviderte budsjettet som skal vedtas onsdag.
– Byrådets tros- og livssynsutvalg anbefaler at det må gjøres mye mer, men byrådet bare viderefører beløpet fra år til år. Det er åpenbart at de ikke har hørt på anbefalingen de har fått, sier Hasle.
---
Sykehjemsprester
- Oslo kommune bevilger 4,3 millioner i året til sykehjemsprestetjenesten. Dette beløpet har ikke økt siden 2009.
- Krf foreslår å øke bevilgningen med 1,8 millioner i årets reviderte budsjett.
- Revidert budsjett vedtas onsdag.
---
[ Prest: Vi må ta vare på de eldres åndelige vaner ]
Rapport synliggjør behovet
Utvalget Halse viser til ble nedsatt av Oslo byråd i 2019 og la i fjor frem en grundig gjennomgang av kommunens tros- og livssynspolitikk i rapporten Tro det eller ei.
Utvalget så et stort behov for å sikre beboeres behov for samtale- og besøkstjenester i et stadig mer mangfoldig samfunn, og anbefalte en kraftig økning i bevilgningene til stillingsressurser knyttet til tros- og livssynssamfunn.
I tillegg til seks årsverk i sykehjemsprestetjenesten, er det siden 2017 blitt bevilget en årlig pott på 400.000 kroner til andre tros- og livssyn. Utover dette har posten vært uendret siden tidlig på 2000-tallet.
– Tros- og livssynsutvalget er tydelig på at tjenesten er kraftig underfinansiert og at tjenesten bør utvides med representanter fra tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, uten at det må gå på bekostning av kirkens ressurser, sier Hasle.
[ Møt Oslos nye muslimske samtalepartner ]
Prester bare første steg
– Hvorfor prioritere mer ressurser til Den norske kirke og ikke til andre tros- og livssynssamfunn?
– Alt bør økes. Vi bør øke det som kan økes nå med en gang, og komme tilbake til resten. Sykehjemsprestetjenesten er allerede oppe og går og kan utvides, uten at det trengs noen egen utredning, sier Hasle.
Han trekker fram Oslos nye muslimske samtalepartner som et positivt tilskudd. Hasle mener også at det vil være viktig å få inn katolske prester i ordningen.
– Katolikker er åpenbart en gruppe som vil øke, og katolske beboere ofte har behov som lutherske prester ikke kan ivareta, sier han.
– Kjempebehov
De seks årsverkene i sykehjemsprestetjenesten er fordelt på 14 av Oslos 43 sykehjem og helsehus. Disse årsverkene er i dag fordelt på syv prester. En av dem er Yvonne Andersen, og hun merker godt at jobben hun gjør blir høyt verdsatt, både blant beboere, foresatte og personalet.
Hun mener det er et stort behov for sykehjemsprester.
– Jeg får mange flere henvendelser enn jeg kan ta unna. De som er på sykehjem nå er vokst opp i en tid da kirken var en helt naturlig del av livet til veldig mange, sier hun.
Andersen viser til at 4 av 5 sykehjemspasienter lider av demens eller kognitiv svikt. Som prest med videreutdannelse mener hun at hun har en spesiell kompetanse til å se de åndelige behovene hos dem som ikke så klarer å uttrykke behovene så godt selv. Det er en kompetanse sykehjemspersonalet ikke har.
[ Slik var det da sykehjemsprestene kom tilbake etter koronastenging ]
Har stilt spørsmål til byråden
Argumentet for å styrke tjenesten handler om menneskers rett til trosutøvelse, mener Espen Andreas Hasle. Kommunen bør kartlegge hvordan denne retten blir ivaretatt på Oslos sykehjem.
I bystyret har Hasle rettet fem spørsmål til eldrebyråd Robert Steen (Ap) om hvordan beboernes rett til trosutøvelse har blitt ivaretatt. Disse spørsmålene er foreløpig ikke besvart.
