– Det er vår tids gave å høre barnas stemme
MISJON: Ny forskning bekrefter de vonde erfaringene mange misjonærbarn sitter på. – Dette betyr ekstremt mye, sier psykologspesialist Hildegun Sarita Selle.
VIKTIGE FUNN: – Dette kan oppleves selvsagt, men inntil nå har vi ikke hatt tall til å underbygge det mange av oss har gitt råd om i flere år, sier psykologspesialist Judith van der Weele. Hun oppsummerte den amerikanske studien for de fremmøtte.
Birgit Lopacki
– At vi fyller en hel sal sier noe om aktualiteten. Jeg håper inderlig dette er begynnelsen på at denne problematikken holdes varm, og at dette når ut til nye aktører, sier Hildegun Sarita Selle, spesialist i barne- og ungdomspsykologi og selv misjonærbarn, til Vårt Land.
Denne lørdagen er hovedsalen på Litteraturhuset i Oslo fylt til randen med voksne hvis foreldre drev med misjon, diplomati og andre yrkesretninger som fordret internasjonal tilstedeværelse og jevnlig flytting. Seminaret er arrangert av Ann-Helén Selle Opdal, Hildegunn Sarita Selle, Berit Dahl og Liv Kristin Brundtland, som har fått støtte fra Fritt Ord, samt støttebidrag fra NLM, NMS og Normisjon. Temaet var nettopp det skjebnefellesskapet de såkalte organisasjonsbarna deler.
– Dette handler ikke bare om misjonærbarn. Her har egentlig misjonsorganisasjonene, som har 30 års erfaring med disse problemstillingene, en sjanse til å bli best i klassen. Når vi ser at akademia er på startstreken, har man en kjempemulighet til å få barneperspektivet inn tidlig, sier psykologspesialist Sarita Selle, og sikter til den voksende internasjonaliseringen av norsk forskning.
