– De klare ordene i Bibelen knytter frelsen ene og alene til troen på Jesus

– Et viktig tolkningsprinsipp er lese uklare ord i lys av de klare. Da blir den veien biskop Halvor Nordhaug antyder, vanskelig å følge. De klare ordene knytter frelsen ene og alene til troen på Jesus. Ingen kommer til Faderen uten ved ham. Dette bekreftes egentlig av en rekke tekster i NT. Noen annen frelsesvei har vi ikke fått oss åpenbart. Og den kristne kirke skal holde seg til det som er åpenbart.

Det sier dosent emeritus ved Fjellhaug internasjonale høgskole, Egil Sjaastad. Han er kritisk til Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaugs uttalelser i Vårt Land onsdag.

• Her kan du lese intervjuet med Halvor Nordhaug

Inklusivisme, ikke universalisme

Der kom Nordhaug, som nylig har skrevet boken Men hva med de andre?, med uttalelser om hvorvidt kristendommen og troen på Jesus er den eneste veien til frelse.

Nordhaug sa han har blitt mindre skråsikker med årene.

Tidligere sier han at han sto for en mild eksklusivisme: Han mente man ikke kan bli frelst uten å høre og tro evangeliet om Kristus, men at det var et åpent spørsmål hva som ville skje med dem som aldri har hørt evangeliet.

Nå har han imidlertid en annen posisjon: inklusivisme. Han er åpen for muligheten for at «frelsen også kan gis til dem som aldri fikk høre evangeliet og derfor heller ikke kunne tro».

Men Bjørgvin-biskopen åpner ikke opp for universalisme, altså at alle mennesker blir frelst til slutt.

– Jeg kan ikke lande på den løsningen. Jeg vil opprettholde spenningen mellom fortapelsens mulighet og håpet om at det skal gå godt med alle til slutt. For vi må håpe og be om at alle blir frelst. Hvis Gud hører den bønnen, da kan vi vel ikke ha noe imot det? sa Nordhaug i Vårt Land onsdag.

– La spekulasjoner ligge

Egil Sjaastad mener Det nye testamentets svar på Nordhaugs problemstilling «egentlig er vitnesbyrd, forkynnelse og kristen misjon».

– Spekulasjoner om dem som ikke har hørt her i tiden, får vi la ligge. Gud har forpliktet oss på budskapet om én vei til frelse, Jesus alene. Det får vi holde fram for alle, uansett hvilke trosforestillinger de har i utgangspunktet. Det gjorde Paulus da han kalte jøder og ikke-jøder til omvendelse, sier han.

– Vi kan ikke presisere Guds grenser

Knut Alfsvåg er professor i systematisk teologi på VID vitenskapelig høgskole i Stavanger. Han har det siste året markert seg som en av forfatterne i artikkelsamlingen «Skal kvinnene tie? Om ordinasjon av kvinner til prestetjeneste», der han stiller seg kritisk til ordinasjon av kvinner.

Alfsvåg sier han har forståelse for Nordhaugs tilnærming til frelse- og fortapelsesspørsmålet.

– Vi kan ikke presisere Guds grenser. Vi er frelst av nåde, ikke i kraft av oss selv. Da kan vi ha håp også for andre. Samtidig skal vi ta de nytestamentlige domstekstene på alvor. Vi får ikke disse spørsmålene til å gå opp på en enkel måte, sier Alfsvåg.

– Kategoriene er for enkle

Alfsvåg sier det er tekster i Det nye testamentet som understreker håpet om at alle mennesker skal bli frelst.

– Jeg har ikke noe behov for å kritisere Nordhaugs posisjon. Han fastholder det helt særegne med Jesus og hans oppdrag, og med misjonsbefalingen. Og jeg er enig med ham i at vi ikke har full innsikt i hvordan Gud dømmer.

Alfsvåg sier han synes kategoriene universalisme – at alle blir frelst – og eksklusjonisme – at kun de som tror på Jesus og evangeliet blir frelst – er for enkle.

– For Bibelen har spenningsfylte tekster her. Derfor er dette et håp vi kan ha, og ikke et lærepunkt lik treenigheten, for eksempel, sier Alfsvåg.

LES MER:

• Læren om fortapelsen har nesten forsvunnet fra Kristen-Norge

• Er det merkelappen eller troen som betyr noe? Frikirken har begynt å bruke betegnelsen «Jesustroende muslimer» i sin misjon

• Da Mellomkirkelig Råd og Muslimsk Dialognettverk la bønnetekstene sine side om side, fant de likheten så slående at de skrev dem sammen til én bønnetekst