Datatilsynet:– Må innhente samtykke av alle som skal filmes

– Vi diskuterer nå hvordan vi skal tolke signalene som Datatilsynet kommer med, og hvordan omsette dette i hensiktsmessige anbefalinger til menighetene, sier Trygve Jordheim, kommunikasjonsdirektør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

KA og Kirkerådes forslag til nye retningslinjer for strømming av gudstjenester, er nylig blitt satt under lupen av Datatilsynet. Årsaken er kritikk fra fungerende sokneprest Anna Ramskov Laursen, som mener at retningslinjene til de to virksomhetene er i strid med personvernloven, skrev Vårt Land i januar.

«En gudstjeneste er i utgangspunktet en offentlig handling der tilstedeværende må være innforstått med at filming kan forekomme», heter det i retningslinjene til KA og Kirkerådet.

– KAs oppfatning om at gudstjenesten er et offentlig rom, og at kirkegjengerne må finne seg i at gudstjenestedeltaking kan offentliggjøres gjennom strømming uten at de gir tillatelse til det, er ikke i tråd med den nye personvernloven, uttalte Laursen til Vårt Land.

– Det er vanskelig å tenke seg et mer offentlig sted enn en kirke, kontret KA.

Må innhentes samtykke

I kjølvannet av kritikken har Datatilsynet hatt et veiledningsmøte med KA og Kirkerådet, hvor de har gjennomgått de nye retningslinjene. På bakgrunn av dette møtet gir Datatilsynet soknepresten rett:

– Dersom kirken filmer og offentliggjør bilder av mennesker fra en gudstjeneste, så skjer det en behandling av personopplysninger de er ansvarlig for. Når det behandles personopplysninger må dette skjer i tråd med personopplysningsregelverket. Det er ikke slik at kirken er unntatt fra dette, sier Ylva Marrable, seksjonssjef i Datatilsynet.

Hun reagerer blant annet på denne formuleringen i retningslinjene til KA og Kirkerådet:

«Alt som skjer i en gudstjeneste er en del av den offentlige handlingen, og det er derfor ingen spesielle handlinger som ikke kan filmes og overføres», skriver de to virksomhetene. Samtidig oppfordrer de til å unngå nærbilder av barn, inkludert dåpsbarn, samt be om samtykke til overføring av dåp fra dem som er involvert.

'En personlig religiøs handling'

Datatilsynet mener på sin side at filmingen «må avklares med de som figurerer sentralt i gudstjenesten og fanges opp av kameraet».

– Dersom man ønsker å filme dåp, bryllup og liknende, må det innhentes samtykke fra de involverte, sier Marrable.

KA og Kirkerådet skriver i sine retningslinjer at de som hovedregel anbefaler at nattverd vises bakfra i form av et oversiktsbilde. Dette grepet er ikke nok, mener Datatilsynet.

– For mange er dette en personlig, religiøs handling. For å ivareta deres personvern må man derfor unngå å filme dette og heller vise et pausebilde eller flytte vinkelen på kameraet, sier seksjonssjefen.

Enkle justeringer

Datatilsynet er enig med KA og Kirkerådet i at det er viktig å informere tydelig om at det foregår filming i gudstjenesten. På den måten får deltakere i gudstjenesten mulighet til å innrette seg slik at man ikke fanges opp av kameraene.

– Vår anbefaling er at kameraene som kirken er ansvarlig for plasseres slik at det ikke er mulig å identifisere publikum, sier Marrable.

Hun påpeker at det bare er noen enkle justeringer som skal til for at retningslinjene er i tråd med personvernlovgivningen.

Datatilsynet skal ikke godkjenne de reviderte retningslinjene.

KAs kommunikasjonssjef avviser at de har tolket personvernreglene for vidt i sin utforming av nye retningslinjer.

– De opprinnelige anbefalingene våre la til grunn at slik virksomhet reguleres av åndsverkloven. Nå registrerer vi at Datatilsynet forstår dette annerledes, så da får vi justere anbefalingene slik at ingen menigheter havner i trøbbel, sier Jordheim.

LES MER:

• Sokneprest mener videostrømming er lovstridig

• Teknologi kan åpne nye kirkerom

• Gravferdsbyrå direktesendte begravelser ­på Facebook

---

Personvernsloven

• I utgangspunktet er det forbudt å behandle visse kategorier av personopplysninger. Mange omtaler disse opplysningstypene som sensitive personopplysninger.
• I lovverket er sensitive personopplysningen kalt særskilte kategorier av personopplysninger.
• Dette er opplysninger som krever ekstra vern, slik som opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, religion, helseopplysninger, seksuell orientering med mer.
• Lovens system er at det må foreligge et særskilt grunnlag i tillegg til behandlingsgrunnlag for å behandle denne typen opplysninger.
• Blant annet gjelder dette personopplysninger som det er åpenbart at den registrerte har offentliggjort.
• Kilde: Datatilsynet

---