Blåser liv i nødsprinsippet

– Nødsprinsippet slik jeg nå har anvendt det, er ikke et prinsipp som kan brukes dersom man ønsker å ha nattverd for hyggens skyld, men når liv og helse er truet, sier Atle Sommerfeldt, konstituert preses og biskop i Den norske kirke.

I en veiledning til biskopene i Den norske kirke og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, henter Sommerfeldt frem det såkalte nødsprinsippet – som innebærer at troende selv kan forrette sakramentene dåp og nattverd.

Formålet med veiledningen er ifølge Sommerfeldt å tilby en løsning på situasjoner der presten av smittevernshensyn ikke kan være i fysisk kontakt med en smittet person.

Utføres av presten

Luthersk teologi legger stor vekt på realpresens – at Kristi legeme og blod er faktisk tilstede i brødet og vinen – i nattverdelementene.

– Det er en reell mottakelse av den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og det svært sentrale punkt i kristen spiritualitet og gudstjenestefeiring, sier Sommerfeldt.

I lutherske kirker, forklarer Sommerfeldt, skal nattverden i all hovedsak forrettes av en person som kirken i felleskap har gitt myndighet gjennom biskopens vigsling, nemlig presten. Diakonen kan også i nødstilfeller forette nattverden.

Nødsprinsippet

I kriser, når liv og helse er truet, kan nødsprinsippet hentes frem.

Nødsprinsippet ble anvendt av Hans Nilsen Hauge for å forankre legfolks rett til å forkynne. Senere henviste indremisjonsbevegelsen til prinsippet da de organiserte en omfattende forsamlingsvirksomhet. Begrunnelsen var «den åndelige nød i folket».

Men både Hauge og indremisjonsvekkelsen holdt fast ved at en ordinert prest skulle forrette nattverden. Derimot opponerte andre, mer radikale organisasjoner som Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet mot prinsippet, og praktiserte såkalt «fri nattverd». Dette var det lenge strid om i Den norske kirke.

Biskopen sier at praksisen med fri nattverd ikke først og fremst bygger på nødsprinsippet, men på en annen forståelse av den vigslede tjenestes betydning og nødvendighet.

Møte koronakrisen

Sommerfeldt sier det er opp til hver enkelt prest hvordan man ønsker å håndtere situasjonen. Pårørende kan forrette nattverd til «den nødlidende», dersom de er fortrolig med det. Som hovedregel må dette være avtalt med presten på forhånd. Men i «ekstreme tilfeller» der en ikke får tak i presten, kan de ta initiativet selv.

Dersom de pårørende ikke er komfortable med å forette nattverden, åpner Sommerfeldt opp for at den lokale presten kan lede nattverdfeiringen over telefon med de pårørende som «medliturger».

– Presten leser da stiftelsesordene mens de nærmeste til den syke utfører utdelingen, sier han.

Fjerner nærheten

– Finnes det problemer knyttet til en slik ordning?

– Ja. Man fjerner nærheten og det fysiske møtet mellom deltaker og nattverdsforvalter – som er et sentralt element i nattverdsfeiringen. Det er også uheldig dersom rådet oppfattes som at hvem som helst kan forrette nattverd, dersom presten ikke har mulighet.

Sommerfeldt sier at han ønsker å markere at pastorale hensyn, forankret i nødsprinsippet, gir denne åpningen. Han tror at enkelte prester kan være uenig om hvor vidt forrettelse av nattverd over telefon er ønskelig. En årsak, fortsetter han, er at nattverdforvaltning over telefon ikke er omtalt hos Martin Luther.

Sommerfeldt kan ikke si om nødsprinsippet allerede er praktisert under koronakrisen.

«Ekstrem situasjon»

Martin Enstad, leder i Presteforeningen, sier at han er oppmerksom på at preses mener at veiledningen er nødvendig for å møte den «ekstreme situasjonen» som landet befinner seg i nå.

Enstad viser til at nødsprinsippet ikke bare er et historisk fenomen, men praktiseres den dag i dag. For eksempel ved nøddåp av alvorlig syke spedbarn.

Enstad legger til grunn at tiltaket er beregnet på mennesker som er i stor fysisk eller åndelig nød.

– I en sånn situasjon er det viktigste å formidle at Gud er tilstede i nattverden, og møter den som er i nød, sier han.

LES MER: Hvem skal få lov til å dele ut nattverd? Spørsmålet skapte engasjement i Sør-Hålogaland, etter at diakonenes handlingsrom ble strammet inn.

LES MER: Spiller det noen rolle hvor presten retter blikket når hun innstifter nattverden?

LES MER: Åste Dokka: For snart 180 år siden ble prestenes preken-monopol opphevet, og godt er det. Men bør ikke teologers kompetanse likevel verdsettes høyt?

---

Nødsprinsippet

• I lutherske kirker kan nattverden i all hovedsak forrettes av en person som kirken i felleskap har gitt myndighet gjennom biskopens vigsling, altså presten. Diakonen kan også i nødstilfeller forette nattverden.
• I kriser kan nødsprinsippet hentes frem. Prinsippet er forankret i tanken om «det allmenne prestedømme» og kan anvendes når liv og helse er alvorlig truet.
• Nødsprinsippet ble anvendt av Hans Nilsen Hauge for å forankre legfolks rett til å forkynne.

---