Bærekraftig nyreligiøsitet: – Det rene, edle og skjønne er «tilskitnet»
MILJØSKADELIG: Ungdom kjøper krystaller og steiner som aldri før. Sosiale medier og trendsettere fremmer estetikken, men krystallselgerne tror mange ikke er klar over hvor uetisk bransjen bak steinene er.
ETISK OG BÆREKRAFTIG?: Krystaller og steiner har fått en oppsving som en del av en nyreligiøs bølge. Om bransjen drives like krystallrent som utseende viser til, sås det mer tvil om.
Tuva Skare
– Jeg synes det er veldig trist at det har blitt så på moten. Det er som klesindustrien: Du må vite hvor produktene kommer fra. Man vet at forholdene kan være forferdelige. Det er mange land som ikke driver med etisk gruvedrift. De forviser de som bor på tomten og gjør folk hjemløse. Det er veldig ille, sier Chandra Linn Rosland.
Allerede for to år siden skrev Vårt Land om hvordan noen av de populære steinene kan være gravd ut av barnearbeidere i Kongo, mens andre indirekte finansierer terrorister i Afghanistan. I Norge finnes det lite forskning på hvordan steiner og krystaller gjenvinnes eller framstilles, men flere kilder tyder på at veien fra fjellet til butikken ikke er like krystallklar og ren som steinen ser ut til å være.
Rosland jobber i butikken Shangri-La på Jernbanetorget i Oslo, hvor hun merker trykket fra unge og søkende kjøpevillige. På sosiale medier som Instagram og den kinesiske videoappen Tiktok, går blant annet steiner og krystaller viralt og deles av millioner av brukere.
