Hun har allerede fått tommel opp til å kunne fortsette som aerobicinstruktør etter at hun blir biskop.
Litt spøkefullt kaller Sunniva Gylver sin faste tirsdagstime for «bishop’s class» når hun i podkasten Åpenbart forteller om hvor viktig den er livet og helsa hennes.
Men fremtiden til den umiskjennelige «PREST»-T-skjorta er litt mer uklar.
– Det er billig, det er miljøvennlig, og det er utrolig deilig å ikke bruke tid til å tenke på hva du skal ha på deg. Det er liksom «blå jeans eller svarte jeans?», og så er du ferdig.
– Men nå er du jo snart ikke prest lenger snart? Skal det stå «BISKOP» på T-skjorta da?
– Jeg har nok et veldig håp om at jeg også i mange anledninger kan få lov til å ha en trøye hvor det står «BISKOP» på.
– Jeg tenker at det handler om å formidle enda tydeligere en del av det store mangfoldet som fins, både i bispekollegiet og lederskapet vårt – og i kirka generelt – men som ikke alltid syns så godt for dem som står litt lenger ut, eller ikke kjenner oss så godt. Og der tror jeg at både dreadsene og trøya kan være én måte, sier Gylver i ukens episode av Åpenbart.
Motsier Bibelen seg selv?
Gylver var gift med en ateist. En av hennes beste venninner er muslim.
Og samtidig som hun respekterer deres ståsted, er hun ikke beskjeden på vegne av Jesus eller kristendommen.
Hvordan henger det sammen?
– Det geniale er jo at ingen av oss kan vite. Alt vi sier, sier vi i tro, på dette feltet. Og det gjør at samtalen må være åpen.
Det siste året hennes mann Lars Kristian levde, snakket de to mye om døden, og for hennes del; det mulige livet etter. Han trodde han skulle inn i et kretsløp og bli til gress eller blomster, mens Gylver håper at de skal møtes igjen.
– Det bibelske materialet er sammensatt på dette: Hva skjer egentlig der ute? Og det er vanskelig å forestille seg evigheten, alt dette er jo utenfor tid og rom. Og Gud selv er jo alltid større enn alle våre forestillinger.
– Og Bibelen … Det er jo noe av det jeg syns er fantastisk: Det er 66 bøker, det er et bibliotek. Og det står det ene og det andre som tilsynelatende også motsier hverandre.
---
Podkasten Åpenbart
- Ukentlig samtalepodkast om tro, tvil, eksistens, fenomener og åndelighet.
- Programledere er religions- og featureredaktør Elise Kruse (i permisjon) og journalist Ruth Einervoll Nilsen.
- Gjester høsten 2024 er blant andre Bjarte Tjøstheim, Abid Raja, Sofie Braut og Ivo Vatnar Eikje.
- Få med deg alle episodene her.
- Finnes på de fleste plattformer: Apple, Spotify, Acast osv.
---
På den ene siden (i Romerbrevet) står det: «For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst».
Så blar man til Matteusevangeliet, hvor det står: «Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
Basert på slike sammenligninger får Gylver mange ganger spørsmålet: Motsier Bibelen seg selv?
– Da tenker jeg at det handler om kontekst. Det handler om hvem som blir snakket til, det handler om hvem som snakker sammen – og den samtalen som går i Bibelen, den skal vi bare fortsette. Og derfor skal du aldri bedrive teologi helt alene.
– Vi skal lene oss på kirkens historie og teologi og liturgi, på bibeltekstene, som vi aldri blir ferdig med, og forhåpentligvis på et kirkefellesskap hvor vi er ganske ulike hva gjelder erfaringer og ståsteder. Og når vi gjør det, så tror jeg teologien blir både rikere og sunnere, og at fellesskapet blir større og bedre.
«Tvinge folk?»
I forkant av bispeutnevnelsen måtte Sunniva Gylver og de andre kandidatene svare på påstanden «jeg ønsker at alle skal bli kristne». Hun rakte ikke opp hånda, og utdyper hvorfor i episoden.
– Det handler jo om at jeg har erfart at jeg kan ha mer til felles med min sekulære mann eller min gode muslimske venninne enn jeg kan ha med ganske mange kristne, som jeg aldri kunne vært gift med. Vi må ikke være så opptatt av disse boksene, sier hun.
Slik Gylver ser sitt oppdrag, handler det om å peke på Gud og «forkynne Jesus Kristus, korsfestet og oppstanden, så begeistret og troverdig jeg bare kan».
– Og så er det en sak mellom alle andre mennesker og Gud, den veien de måtte ha til Gud. Og jeg tror av og til vi bare kan senke skuldrene og dele tro.
– Jeg tenker jo at min tro, for å si det sleivete, er den aller beste – ellers får vi håpe jeg hadde skifta, sier Gylver og ler.
Men akkurat det samme tenker jo muslimen eller den som ikke har en tro, påpeker hun.
– Så hva tenker man egentlig at jeg skal gjøre med det? Tvinge folk? Hogge hodet av dem? Nei. Men jeg kan dele tro og invitere til bordet, og prøve å ‘walk the talk’, da: Å leve den troen så tydelig vi kan, inkludert behovet for nåde når vi går på trynet, og så overlate alt annet til Guds hender. Da blir det masse overskudd til å gjøre mange andre viktige ting.
Resten av praten hører du i den seneste episoden av Åpenbart.
