Aldri før har færre amerikanere vært medlem av et trossamfunn

I løpet av de 80 årene analysefirmaet Gallup har målt hvor mange amerikanere som er med i et trossamfunn, var 2020 året hvor færrest tilhørte en kirke, synagoge eller moské.

Undersøkelsen peker spesielt på én sammenheng: Jo yngre gruppen er, jo færre er medlem av et trossamfunn.

Dette kan skyldes at unge i økende grad lener seg mer mot venstreliberale verdier, ifølge professor Randall J. Stephens ved Universitetet i Oslo. De unge har dermed et annet syn enn de eldre generasjonene når det kommer til religion.

– Homofilt ekteskap, abort og klimaendringer er temaer som ofte engasjere unge mennesker, sier Stephens, professor i amerikansk historie.

Slik fordeler aldersgruppene seg:

• Født før 1946: 66 prosent er medlem av trossamfunn.
• Født mellom 1965 og 1980: Halvparten tilhører et trossamfunn.
• Født mellom 1981 og 1996: Cirka 1 av 3 er medlem av et trossamfunn.

– Men man kan fortsatt være troende, selv om man ikke er medlem, sier Stephens.

USA er fortsatt mer religiøst og konservativt enn mange land i Europa, understreker han.

– Kirken forkynner ikke kjærlighet

Fra Andrea Holmes (26) var liten, gikk hun i kirken hver søndag. På videregående gikk hun på luthersk skole i Nebraska. Amerikaneren har de senere årene valgt å ta avstand fra kirken. Holmes mener at den moderne kristne kirke ikke forkynner kjærlighet.

– Mine synspunkter begynte å endre seg da Donald Trump ble valgt som president. Jeg så flere i familien min, og andre kristne, fortsette å være Trump-tilhengere, til tross for at han kom med hat, homofobi, rasisme, sexisme og kvinnefiendtlighet, forteller hun Vårt Land.

– Kirken min tok heller ikke tak i disse problemene, opplevde hun.

26-åringen stemte selv på Trump i 2016. Men nå angrer hun.

– Jeg tror generasjonen min, og den yngre generasjonen, i mindre grad på noe blindt. Vi har lært tidlig å stille spørsmål ved hva vi leser og ser. Vi godtar også andre mennesker, skriver mener Holmes.

– Jeg tror fortsatt på Jesus. Jeg liker derimot ikke å kalle meg kristen, fordi jeg ikke vil bli assosiert med det, forteller hun.

– Jeg følte ikke noe

Også venninnen Calie Jacobsen (26) er oppvokst i et kristent hjem, men som baptist. Hennes avstand til kirken har blitt enda tydeligere.

I oppveksten i kirken lærte Jacobsen det hun den gang så på som gode og inspirerende ting. Senere innså hun at menneskene som formidlet disse tingene, var dømmende.

– Jeg har forstått hva som betyr noe, og hva som bare ble materialisert av mennesker for å få folk til å føle seg bedre, forteller hun.

For Jacobsen ble utdanningen sentral i det som har formet hva hun tror på i dag.

– Det var en langvarig åpenbaring. Jeg sluttet å gå i kirken fordi jeg bare ikke følte noe. Jeg trodde likevel på Gud i et par år til, etter jeg sluttet å gå i kirken, sier hun.

– Hvordan vil du beskrive troen din nå?

– Jeg gikk gjennom en åndelig fase, og tror fortsatt innimellom, men i mindre grad. Jeg er nå en blanding av agnostiker, ateist og taoist/buddhist, avhengig av dagen og hva som har skjedd i livet mitt, forteller Jacobsen.

Sterkere personlig tro under korona-pandemien

– Disse tingene endrer seg over tid, og betyr ikke nødvendigvis en varig nedgang, sier Randall J. Stephens og refererer til undersøkelsen om medlemskap i trossamfunn.

I fjor sommer studerte også forskningsinstituttet Pew Research Center hvordan koronapandemien har påvirket amerikaneres tro. Undersøkelsen viste at 28 prosent av amerikanere har fått en sterkere personlig tro.

– Virkeligheten av lidelse og død i USA kan ha gjort at flere ser mot Gud og religion. USA opplevde en uforholdsmessig stor effekt av viruset med mange dødsfall, sier Stephens.

Lea Kvadsheim

Lea Heljesdatter Kvadsheim er journalist i nyhetsavdelingen.

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.