Kun to dager tok det, å velge en ny pave. Det ble en mann som kun har vært kardinal i to år. Og, ikke minst, en amerikaner.
– Hva tror du kardinalene har tenkt i dette valget, Peder Solberg?
– Vel, jeg tror i hvert fall ikke at de har tenkt at vi må ha en amerikaner, sier Solberg og ler.
Solberg er selv katolikk og er førstelektor ved NLA Høgskolen.
Torsdag 8. mai steg det hvit røyk fra pipen i Det sixtinske kapell. Ut på balkongen på Peterskirken kom det ikke en italiensk pave, ei heller verdens første afrikanske eller asiatiske pave. I stedet kom verdens første pave fra USA, Robert Francis Prevost, som nå har tatt navnet pave Leo XIV.
Både moderate og konservative krefter i det verdensomspennende kirkesamfunnet virker fornøyde, hvis man skal dømme ut ifra den umiddelbare responsen. Den største kritikken har hittil kommet fra amerikanere.
Kritiseres av MAGA-bevegelsen
Allerede før pavevalget, advarte Trumps tidligere sjefrådgiver Steve Bannon om Robert Prevost og sa at han ville være et dårlig pavevalg for MAGA-bevegelsen.
Som kardinal har Prevost talt USAs president Donald Trump og visepresident JD Vance imot, for eksempel om flyktning- og asylpolitikk. Blant annet rettet Prevost på Vance da den katolske visepresidenten brukte den teologen Augustins begrep «Ordo amoris (kjærlighetens rette orden) for å rettferdiggjøre Trump-administrasjonens restriktive flyktningpolitikk. Prevost har vært leder for Augustinerordenen, klosterordenen i tradisjonen etter St. Augustin.
Kritikken av Trump-administrasjonen gjør at pave Leo XIV nå får høre det fra deler av MAGA-leiren.
Prevost «er anti-Trump, anti-MAGA, for åpne grenser, og en total marxist slik som pave Frans», skriver ytre høyre-aktivisten Laura Loomer på sosiale medier. Liknende budskap har blitt delt av andre profilerte MAGA-aktivister.
– Er dette en anti-maga-pave for vår tid, Solberg?
– Det er litt farlig å tolke valget ut ifra en politisk agenda. Prevost vil være kritisk til MAGA åpenbart, men også til andre politiske ideologier. Jeg tror ikke kardinalene har sett for mye til USA i dette valget, sier Solberg og legger til:
– Men jeg skjønner at mange i det politiske bildet ser etter en sånn tolkning. Ja, han har vært kritisk til det Trump-administrasjonen står for, men jeg tror ikke det er derfor de har valgt ham. Men at det har vært et pluss for en del av kardinalene, kan jeg nok se for meg.
---
Den nye paven
- Robert Francis Prevost ble født i Chicago i USA 14. september 1955. Han er 69 år gammel.
- Den nye Paven har tatt navnet Leo XIV.
- Han er den andre paven fra det amerikanske kontinentet, etter Pave Frans som var fra Argentina.
- Paven studerte matematikk og filosofi ved Villanova University i Pennsylvania, men ble del av Augustinerordenen i 1977.
- I 1982 ble han ordinert som prest. Kort tid etter ble han misjonær i Peru, hvor han har tilbrakt mesteparten av sitt presteliv.
- Videre har han vært leder for Augustinerordenen, altså klosterordenen i tradisjonen etter St. Augustin.
- Han ble biskop i 2015 og kreert til kardinal av pave Frans i 2023.
- Kilde: Vatican News og NTB
---
– Et valg for kirken
– Kardinalene vil med amerikaneren Prevost faktisk vise at de gjør et kirkelig valg og ikke et politisk valg. Kardinalene sier med dette valget at dette er valg for kirken. Etter hva jeg har hørt om store temaer som de snakket om i forkant, så har det handlet om kirkens enhet og det å være en tydelig evangeliserende og sosial stemme. Prevost er en god kandidat i det henseende.
– Men du ser hvorfor det sees som et politisk valg?
– Man kan tolke dette valget i mange retninger. Italienerne kaller Prevost for den minst amerikanske av amerikanerne. De som ønsket en fortsettelse av pave Frans, får litt. Han er en stemme som også representerer Sør-Amerika og er opptatt av sosiale spørsmål og flyktningproblematikk, samtidig som han med måten han for eksempel trådte frem i går, viser bevissthet om tradisjonstunge symboler.
Italienerne kaller Prevost for den minst amerikanske av amerikanerne
— Peder Solberg, førstelektor
– Hvordan tolker du valget av Leo som pavenavn?
– En paves navn er alltid et program. Her knytter han seg for eksempel til Leo den trettende, som var viktig for sosial rettferdighet og fremmet arbeideres rettigheter i en tid der dette var kontroversielt. Samtidig var denne Leo kjent for å løfte fram teologen Thomas Aquinas’ klassiske teologiske tenkning som et skattkammer i møte med den moderne verden.
– En ‘no-brainer’
– Hva synes du selv om valget av Prevost?
– Jeg synes det er bra at de har valgt en mann som ikke har vært løftet fram som en som tilhører en bestemt ideologisk retning. Han har en tydelig kirkelig profil og er først og fremst en åndelig leder. Han har bred internasjonal erfaring med arbeid i både Nord- og Sør-Amerika og han har allerede mye erfaring fra Vatikanet. Han er også opptatt av forholdet mellom øst- og vest-kirken.
