Sofie Marcelie Hopshaug Bakke har allerede ti år bak seg i kirkedemokratiet.
Da hennes trosreise startet bare 13 år gammel, var det ingen fellesskap i den lille bygden Eidshaug, som ligger ut mot havgapet, fem timer fra byen. Hun kjente ingen andre kristne på hennes alder.
– Ungdomsdemokratiet ble min menighet, sier hun. Det samler unge for å diskutere hva de vil med kirken.
Da Kirkemøtet var samlet denne helgen, satt lovordene om de unge i kirken løst. Nå mener Hopshaug Bakke Den norske kirke må ta grep for å kunne møte bølgen av religiøse, unge mennesker.
– Frem til jeg blir gammel
Til vanlig studerer hun vernepleie på Nord Universitetet, men i helgen deltok hun på Kirkemøtet i Trondheim. Tidligere har hun stilt for Ungdommens kirkemøte, som rådslår Kirkemøtet i saker om unge.
Nå er hun ordinært medlem av det som er kirkens øverste organ og sitter på benken til Nidaros bispedømme for Åpen folkekirke Ung.
25-åringen tok opp det hun hadde på hjertet fra talerstolen.
– Jeg håper å kunne delta på UKM hvert år frem til jeg blir gammel: 30, sier hun til latter fra salen.
Til Vårt Land forteller hun om hva 10 år i kirkens ungdomsdemokrati har betydd for henne.
Det startet da bestefaren hennes døde – hun var 13 år gammel. Sorgen førte henne til det hun beskriver som starten av sin trosreise.
– Troen min ble veldig personlig, sier hun.
I den lille bygden Eidshaug hadde Den norske kirke ingen arbeid for unge, og det var ikke et alternativ for henne å bli baptist eller pinsevenn. Da presten som begravde bestefaren hennes og senere konfirmerte henne, utfordret Hopshaug Bakke til å reise på ungdomstinget, endret mye seg for henne.
– Det ble min menighet, sier hun.
Fikk en menighet
I dag har Hopshaug Bakke det hun beskriver som en menighet «over hele landet».
– Av engasjerte, unge mennesker, sier hun.
Vårt Land har tidligere skrevet om en trend der unge søker seg til kirken, noe også Den norske kirke opplever til dels. I fjor meldte over 700 unge voksne seg inn, noe som er en ny rekord.
Da Kirkemøtet var samlet i Trondheim forrige uke, handlet en av sakene om hvilke utfordringer kirken står overfor. Komiteen som hadde saken på sitt bord, skrev at de «ser behov for at Den norske kirke styrker arbeidet med særskilte fellesskap for unge voksne».
Unge folkekirke-kristne på bygden
Hopshaug Bakke frykter likevel at tiltakene først og fremst settes inn i byer, og ikke i bygder som Eidshaug.
– Er Den norske kirke klar til å ta imot bølgen av unge mennesker?
– Jeg tror kirken har mange støtteorganisasjoner å lene seg på, sier hun.
Den norske kirke samarbeider med både KFUK-KFUM, NMSU og flere andre ungdomsorganisasjoner.
– Ikke nok misjon
25-åringen mener likevel mange av lokalmenighetene har mer å gå på.
– Flere unge har blitt fortrolige med det spirituelle, det er veldig fint. Det trenger vi for å ha en kirke i fremtiden, sier hun.
– Men jeg mener kirken ikke er ute og misjonerer nok.
Hun mener løsningen kan være å la unge mennesker, som brenner for noe, få stort spillerom i kirken. De må få bestemme.
– Jeg er allerede blitt 25, og vet ikke lenger hva de som er 20 trenger, det vet de best selv, sier hun.
Hopshaug Bakke er optimistisk.
– Jeg håper kirken kan skape rom for at unge ikke må sitte og føle seg aleine med sin tro, slik jeg måtte de første årene, sier hun.