Skal de forlate moderkirken eller ikke? Det var det store spørsmålet for den russisk-ortodokse menigheten Kristi åpenbaring i Bergen når de samlet seg på bedehuset i Søreide søndag 6. april.
Der stemte for å forlate Moskva-patriarkatet, med et stort flertall:
135 stemte for, 16 imot.
Menigheten er med det den første russisk-ortodokse menigheten i Norge som forlater Moskva-patriarkatet.
– Vi er faktisk den første menigheten i Nord-Europa til å gjøre dette. Nå håper jeg flere følger etter, sier daglig leder Dmytro Ostanin til Vårt Land.
– Nå er jeg fri
– Nå er jeg fri. Dette er en stor bør som nå er løfta vekk fra skuldrene mine, sier Ostanin.
– Du er med andre ord glad for at dere nå har sagt farvel til Moskva?
Ostanin lukker øynene og nikker med et lite smil. Han ser ut til å ta inn hele øyeblikket.
– Ja.
I lang tid har ukrainske Ostanin jobbet for at menigheten skal stemme over tilhørigheten til Moskva. Det er han som har forfattet forslaget om å bryte båndene til moderkirken og som la fram forslaget på møtet.
Forslaget var et sett med vedtektsendringer som blant annet sa at de ikke lenger var en del av Moskva-patriarkatet, at de ikke lenger kunne bli «styrt fra utlandet» og at menigheten i fremtiden selv bestemmer hvilket ortodoks fellesskap de vil være en del av.
En av de nye vedtektene sier også at hvis menigheten legger ned, så skal eiendeler med mer gå til en veldedig organisasjon, ikke til Moskva-patriarkatet.
Ostanin har tidligere uttalt til Vårt Land at han trodde at menigheten ville stemme det gjennom.
Brorparten av medlemmene i Kristi åpenbaringsmenighet er ukrainere. Mange av dem har engasjert seg i veldedig arbeid til støtte for Ukraina helt siden 2014. Samtidig er de underlagt Moskva-patriarkatet, som støtter Russlands krigføring i Ukraina.
– Vanskelig å være med når de støtter krigen
Det var fullt hus på søndagens gudstjeneste i forkant av menighetsrådsmøtet. Folk satt tett i tett ute på gangen.
– Det er ventet flere til avstemningen, sa ukrainske Andrij Abyzov (44) til Vårt Land i forkant.
– Jeg støtter å forlate Moskva fullstendig. Det vil de aller fleste gjøre også.
– Hvorfor?
– Vel, det er ganske vanskelig å være med dem når de åpenbart støtter krigen og når de har prester som velsigner raketter.
– Det er tidligere medlemmer som er imot at dere gjør dette. Hva tenker du om det?
– Når patriarken støtter krigen, så blir det umulig for oss å være med. Når folk sier at dette blir for politisk, så blir det feil. Det er rett og slett av humanistiske grunner at vi gjør, sier Abyzov.
Enkelte er imot
Da menigheten ble grunnlagt i 2004 var de fleste av grunnleggerne russere, men i dag er majoriteten av medlemmene ukrainere.
Vårt Land har snakket med ett tidligere medlem av menigheten som er imot at menigheten forlater moderkirken. Vedkommende, som ønsker å forbli anonym i frykt for å bli uthengt i offentligheten, sier at de er flere som er imot at menigheten forlater Moskva-patriarkatet.
Daglig leder Ostanin har tidligere sagt at en av grunnene til at det har tatt lang tid å få satt avstemningen om Moskva-tilhørighet på agendaen, handler om menighetens historie.
– Menigheten vår ble grunnlagt av russere. Enkelte som kanskje vil løsrive seg fra Moskva har ment at det vil være vanskelig å se enkelte i øynene hvis de støtter en slik avgjørelse. Ser det ut som at vi stjeler eiendom fra dem, er det noen som har spurt.
– De er ingen kirke
– Vi støtter selvfølgelig at vi skal bryte med Moskva. De er ingen kirke, de er en del av Putins gjeng, sier Svitlana Bobrivnyk.
Hun er fra Kyiv, men har bodd i Norge siden 2014.
Hun sier, som flere andre Vårt Land snakker med, at hun er der for å vise solidaritet med Ostanin. At han fikk sparken først som forstander og så som prest, sier hun følgende:
– Det var som forventet.
Nylig ble Ukrainas ortodokse kirke tatt opp i Norges kristne råd. De har et ønske om å bli en paraplyorganisasjon for kommende ukrainske ortodokse menigheter.
– Nå skal Dmytro finne ut av hvor vi skal. Kanskje blir vi en del av den ukrainske kirken. Vi får se.
– Feige
Bobrivnyk har med seg sønnen Vladyslav.
– Man kan ikke koble Moskva-patriarkatet til religion lenger. Det handler mer om politikk.
– Skal du stemme i dag?
– Klart jeg skal. Jeg er blitt 18 nå.
– Hvordan vil det føles å bryte ut av Moskva-patriarkatet?
– Mye bedre enn det gjør nå.
– Hva synes du om de som sier at de ikke vil ta side i krigen, men at de sier at de er for fred?
– De som sier sånt holder brått med en side uansett.
– Er det en feig holdning?
– Ja.
---
Kristi Åpenbaringsmenighet
- Grunnlagt i 2004.
- De fleste av grunnleggerne var russere, men i dag er majoriteten av medlemmene ukrainere.
- Menigheten er viet til ære for Kristi dåp i Jordan.
- I 2016 kjøpte de Søreide bedehus fra Indremisjonsforbundet for 4,5 millioner kroner.
---
Dette er saken
Ostanins forslag om å løsrive seg fra Moskva-patriarkatet er signert av flere av medlemmene i menigheten. I forslaget står det at Moskva-patriarkatet «sammen med en rekke andre geistlige, støtter aktivt en aggressiv krig mot Ukraina».
Avslutningsvis står det følgende:
«Vi kan ikke lenger være en del av en jurisdiksjon der representanter rettferdiggjør eller velsigner væpnet vold. Slike holdninger undergraver både kirkens moralske autoritet og de personlige lidelsene mange av våre medlemmer har erfart som følge av krigshandlingene.».
Ostanin selv er fra de østlige områdene i Ukraina, og har uttalt seg kritisk til Russlands krigføring i Ukraina.
Våren 2024 fikk Ostanin sparken som forstander i menigheten. Sommeren 2024 ble han fratatt presterettighetene. Han har fortsatt rollen som daglig leder, noe han har vært siden 2009.
Avgjørelsen fikk velsignelsen til kirkesamfunnets øverste leder, patriark Kirill.
Der patriark Kirill har velsignet Russlands krig i Ukraina og kalt Vladimir Putin for «Guds under», har Ostanin og mange i menigheten hans fordømt krigen.
Blitt pekt på som sikkerhetstrussel
Menigheten til Ostanin havnet i søkelyset i 2022 etter at Russland begynte sin fullskala-invasjon av Ukraina. Grunnen: De holder til i et gammelt bedehus som ligger like ved Norges viktigste marinebase, Haakonsvern.
Dagbladet påpekte dette i en artikkel som Ostanin klaget inn til Pressens faglige utvalg. Artikkelen hadde tittelen «Russere kjøpte eiendom ved marinebase», men Ostanin påpekte i PFU-klagen at de ikke er russere ettersom menigheten har mange ukrainske medlemmer, samt medlemmer fra andre nasjoner.
Ostanin og menigheten vant fram i PFU, som mente at artikkelen var i strid med Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Ostanin følte seg urettmessig mistenkeliggjort og sier at han ønsket å forsvare menigheten. Men etter at han i fjor fikk sparken som forstander, sa han til Vårt Land at han var «bekymret for hva som vil skje hvis det nå kommer inn en pro-russisk prest.
– Det kan bli en sikkerhetsrisiko, sier Ostanin.
Ostanin ønsker å omgå problemstillingen ved å da bryte båndene til Moskva.
