– Dersom Gud gjør et mirakel, er det mange kristne som ville blitt like overrasket som en agnostiker eller en ateist ville blitt. De forventer ikke at Gud skal gripe inn.
Det sier David Aanje, pastor i pinsemenigheten Innlandskirken Livets Senter på Hamar og høyskolelektor ved Høyskolen for ledelse og teologi. Vårt Land møter ham på Pinsebevegelsens lederkonferanse Led i Lillestrøm, hvor han torsdag lanserte boken «Emmaus».
Der hevder han at mange kristne anno 2025 i praksis lever som kristne ateister.
– Man er ikke bevisst på at Jesus er nær i hverdagen, og mangler en forventning om at om at Gud skal gripe inn. Man blir overlatt til egne løsninger på egne problemer, sier David Aanje.
Boken håper han skal være en vennlig påminnelse om at Jesus lever, sier han.
– Boken er ikke for at folk skal føle på tilkortkommenhet, men for å være til oppmuntring, sier Aanje.
– Har norske kristne glemt at Jesus lever?
– Jeg tror det. Vi holder fast på det i våre bekjennelser og i teorien, men i praksis har vi glemt det.
Kristen deisme
Aanje trekker en parallell til bibelfortellingen fra Lukasevangeliet der to disipler var på vei til Emmaus etter Jesu død, preget av sorg og skuffelse over korsfestelsen. Jesus følge med dem, uten at de kjente ham igjen. Da gjorde Jesus seg til kjenne, og begynte å utlegge skriftene for dem.
På samme måte som Emmausvandrerne tror Aanje at mange kristne ikke innser at Jesus går sammen med dem.
– Ofte kan vi være skuffet og desillusjonert når livet ikke har gått som vi hadde tenkt. Så begynner vi å snakke om det overnaturlige med innestemme, og det begynner å forme vår teologi.
Resultatet mener han blir en form for kristen deisme: en tanke om at Gud har skapt jorden for å så trekke seg tilbake, uten å gripe inn i menneskers liv.
Innenfor en del temaer har teologien blitt utsatt for mye misbruk, på en slik måte at det har blitt en brent mark som ingen vil røre. Slik har det blitt med trosforkynnelsen.
— David Aanje, pastor og høyskolelektor
Mener trosforkynnelsen har blitt misbrukt
Pinsepastoren oppfordrer til å be og forvente bønnesvar.
– Da kan vi forvente at Gud faktisk vil gjøre noe i våre liv.
– Er dette et forsøk på å børste støv av trosforkynnelsen?
– Innenfor en del temaer har teologien blitt utsatt for mye misbruk, på en slik måte at det har blitt en brent mark som ingen vil røre. Slik har det blitt med trosforkynnelsen. Vi må bevege oss bort fra det usunne, og gjenoppdage tro ut fra hva Bibelen sier om det.
Han presiserer at han det han oppfordrer til ikke er å tro mest mulig for å bli en bedre kristen, eller at man skal se ned på dem som lever med sykdom.
– Troen er gave som kommer når den blir forkynt, og det må gjøres på en måte som ikke skaper press eller stress, sier han og legger til:
– Og så er det ikke alltid ting blir som vi hadde trodd, og det er ikke alltid vi får bønnesvar. Men det Jesus gjorde for Emmaus-vandrerne var ikke å gi dem et spektakulært mirakel, men å åpne Skriften for dem.
– Må snakke ærlig om smerte
Aanje mener det finnes to grøfter når man snakker om tro: en grøft kaller han elendighetsteologi, hvor man gir opp håpet om Guds inngripen og heller kjenner på avmakt. Den andre grøften er herlighetsteologi, hvor troen gir et grunnløst håp om gull og grønne skoger. I stedet mener han ærlighetsteologi er veien å gå.
– Vi trenger både en ærlighet om livets vanskeligheter, samtidig som vi får kraft til å gå gjennom det vanskelige, og ha tro på at Gud hjelper oss gjennom det.
– Mange har hatt en sterk forventning om at Gud skulle gripe inn, men opplevde at det ikke skjedde. Hvordan skal man forholde seg til det?
– Vi må tørre å være ærlig om livet, om sorg, smerte og skuffelser. Jesus ønsker å komme med helbredelse og gjenopprettelse. Jesus møtte Emmaus-vandrerne der de var og stilte dem spørsmål. Han kunne selv sette ord på smerten og skuffelsen, men han lot dem ikke være der. I stedet ledet han dem videre til en erfaring av Jesus og hans kjærlighet.
