– Vi er i utganspunktet positive til en lovendring, men måten forslaget legges fram på har flere slagsider mot privatskoler, sier Audun Raen, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF).
Privatskoler risikerer i dag å få statstilskuddet holdt tilbake dersom de bryter privatskolelovens bestemmelser om forsvarlig regnskaps- og økonomiforvaltning. Det mener KFF i mange tilfeller er en i overkant streng reaksjonsform.
– For noen skoler som har opplevd dette, har kravet endt opp med å bli helt urimelig og uhåndterlig, forteller Raen.
KFF har av den grunn ment at staten bør ha mildere sanksjonsmidler å ty til når utdanningsinstitusjoner bryter loven. Raen var derfor positiv da han oppdaget at Kunnskapsdepartementet i høst sendte ut et nytt lovforslag på høring. Der lanseres nemlig overtredelsesgebyr som en mulig reaksjon.
Men etter å ha finlest høringsnotatet, sitter generalsekretæren igjen med en dårlig smak i munnen.
Kan bli strengere enn i dag
Det er flere punkter i lovforslaget som KFF reagerer på, blant annet størrelsen på gebyret. Kunnskapsdepartementet anbefaler en øvre ramme som tilsvarer fem ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si i overkant av 600.000 kroner. Den samme grensen for gebyr finnes i universitets- og høyskoleloven, viser departementet til.
Det er altfor høyt, mener KFF, som påpeker at privatskoler og høyskoler ikke kan sammenliknes i størrelse.
«Ved et raskt søk finner vi at gjennomsnittlig størrelse på en privat høgskole i Norge er om lag 1700 elever, mens en gjennomsnittlig privat grunnskole har et elevtall på drøye 100», skriver de i høringssvaret sitt.
Dermed vil det foreslåtte gebyret i mange tilfeller «langt overstige kravet om tilbakebetaling av statstilskudd», skriver de.
– Unødvendig
KFF er imidlertid mest bekymret for at den foreslåtte sanksjonsmåten vil kunne brukes betydelig oftere enn dagens ordning. Å holde tilbake statstilskudd blir i dag kun brukt for å slå ned på brudd på økonomiforskriften i privatskoleloven, viser Raen til.
– Med det nye lovforslaget skal overtredelsesgebyr brukes ved brudd på en hvilken som helst forskrift i privatskoleloven. I tillegg foreslår departementet at det kan benyttes ved brudd på likestillingsloven og barneloven. Man strekker dette veldig langt, påpeker KFF-generalen.
Det synes Raen er underlig.
– Dette er områder som det allerede finnes velfungerende lovverk for. Vår oppfatning er at det er unødvendig at man skal bruke privatskoleloven til den type ting, sier Raen.
Stiller spørsmål
Med dette synes han lovforslaget sender et uheldig signal.
– Den foreslåtte ordningen gjelder kun privatskoler, ikke offentlige skoler. Det fremstår derfor som en usaklig forskjellsbehandling, og man risikerer at dette framstår som mistillit mot privatskoler, og det liker vi dårlig. Departementet har heller ikke gjort noen refleksjoner rundt religionsfriheten i høringsnotatet, sier Raen.
Både Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband er eiere av en rekke privatskoler. I et felles høringssvar reagerer også de på den foreslåtte lovendringen. Blant annet er de enig med KFF i at den øvre rammen for gebyret er for høyt. De stiller også spørsmål ved håndhevelsen av loven.
«Det anføres at Udir bør bestemme størrelsen på gebyret ut fra en samlet vurdering.(...) Hvordan ivaretas rettssikkerheten når Udir alene skal foreta en slik vurdering?»
De viser til Grunnlovens bestemmelse om at ingen kan straffes uten lov og dom.
«Vi mener at dette må med i vurderingen av et direktorats myndighet til å ilegge straff. Det skal gis ankemuligheter, og en kan reise rettssak mot staten, men da må det drøftes i hvilken grad en ideell institusjon skal dømmes til å betale saksomkostningene», skriver de blant annet.
«Kan bli uforholdsmessige»
I høringsnotatet viser departementet til tidligere erfaring fra behandling av klagesaker når de begrunner behovet for å innføre en hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelser i privatskoleloven, forskriftene til loven eller forutsetningene for skolens godkjenning. .
Departementet mener for få reaksjoner i privatskoleloven innebærer «en risiko for at de reaksjonene som gis når det avdekkes brudd på regelverket ikke blir tilstrekkelig treffsikre». I enkelte tilfeller kan de også bli uforholdsmessige, påpeker de.
«Etter departementets vurdering er det derfor behov for å utvide pakken med reaksjonsmuligheter.»
Høringsfristen gikk ut 31. desember i fjor og forslaget er nå under behandling.
