Hver fredag presenterer Vårt Land et portrettintervju i spalten Min tro. Her forteller kjente profiler i kirke og samfunn om sitt forhold til tro, religion og livets store spørsmål.
Nå har vi spurt flere av dem som ble intervjuet i 2024 om å oppsummere året. Hva gjorde sterkest inntrykk? Hvem fortjener skryt? Og hva bør ledere for trossamfunnet de har sterkest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Vi trenger et sted å hvile
Hedvig Montgomery er psykolog og forfatter. Hun ble intervjuet i spalten Min tro 12. juli.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024?
– Min yngste ble konfirmert i en nydelig gudstjeneste i Uranienborg kirke. Uten tvil, både rørende og stort, og rart at min yngste er blitt så stor.
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– At direktør for Kulturhistorisk museum, Aud Tønnesen, klarte å få midler til Vikingtidsmuseet, det er verdt oppmerksomhet!
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– For meg er Den norske kirkes viktigste oppgave å være samlende. Vi trenger en kirke som er der i vanskelige tider, både for den enkelte og for samfunnet. Så å vise frem tro og tilgivelse heller enn å ta politiske standpunkt, tror jeg er en klok vei. Vi trenger et sted å hvile, hvor det ikke er kamp eller hardhet, men åpenhet og håp.
Mener kakefeiring var usmakelig
Kim Larsen er førsteamanuensis teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen Bergen. Han ble intervjuet i spalten Min tro 6. desember.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024?
– Den usmakelige kakefeiringen fra enkelte politikere etter vedtaket om å utvide retten til selvbestemt abort til uke 18. Den sto i sterk kontrast til sakens alvor og etiske kompleksitet.
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– Organisasjonen «Menneskeverd» fortjener offentlig skryt for sitt sterke engasjement for å fremme menneskeverdet som en grunnleggende verdi i vårt samfunn. De har bidratt til å øke bevisstheten om viktigheten av å beskytte de svakeste og stå opp for livets ukrenkelighet.
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Misjon, diakoni, forsoning og bønn bør stå i sentrum for trossamfunnets arbeid, med et særlig blikk mot det katolske Jubelåret 2025.
Roser frivillige
Margit Lovise Holte er sokneprest i Ulstein, og påtroppende sjømannsprest i Los Angeles. I august viet hun Märtha Louise og Durek Verrett. I den forbindelse ble hun intervjuet i spalten Min tro 9. august.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024?
– Den vedvarande lidinga ukrainske vener bær, og at barnedrapa i Gaza ikkje stoppar.
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– Alle frivillige som gir av si tid og tru for å skape felleskap, mestring og meining for born, unge, vaksne og eldre. Det er fantastisk med mennesker som har noko å gje!
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Folkekyrkjas framtid avgjerast i menneskes møte med førstelinja. Tenk om kyrkjeleiarar våga bygge ned byråkrati, kyrkjepartipolitiske murar og maktposisjonskampar, og bygge opp kompetanse og ressursar i fyrstelinja der tverrfagleg samhandling og innovasjonskraft realiserer kyrkjas oppdrag med å forkynne evangeliet. Å kutte prestestillingar og nedvurdere teologisk kunnskap styrkar verken evangeliets fortolkingskraft eller kyrkjas tillit i eit kunnskaps- og kompetansesamfunn.
Kommer aldri til å glemme fødsel
Thomas Neteland er kommunikasjonsleder i Pinsebevegelsen. Han ble intervjuet i spalten Min tro 26. juli.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024?
– Da kona mi pressa ut et annet menneske fra sin egen kropp. Jeg kommer aldri til å glemme det. Jeg har prøvd. Men minnet har klamret seg fast på netthinnen min som en flott på skinnleggen. Inntrykk ja, men først og fremst et innrykk. Nå bor vi med en fremmed som har tatt seg til rette - med rette. En ukjent som likevel er helt gjenkjennelig. Det er rart. Og gøy. Jippi!
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– Jeg tenker Jonas Gahr Støre. Jeg er nesten ikke enig med ham i noe, men han er forbilledlig standhaftig, demokratisk og trygg. Han har fått mye (rettmessig) pepper det siste året, men han står i det. Og det burde noen gi ham skryt for.
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Å frykte Gud.
– Det er mye meg og mitt – og mindre vi og oss
Kari Nessa Nordtun er kunnskapsminister for Arbeiderpartiet. Hun ble intervjuet i spalten Min tro 19. april.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024?
– Det har gjort inntrykk å dra rundt på skoler over hele landet det siste året etter at mobilforbudet ble innført i februar, og møte elever som forteller at de for første gang spiller fotball sammen i friminuttene og møter blikket til hverandre i gangene. Jeg har snakket med jenter som forteller at de endelig tør å dusje etter gymtimene, og gutter som føler de har flere å snakke med på skolen nå som mobilen er forsvunnet ut. Det varmer både et kunnskapsminister- og mammahjerte.
– Men det gjør også tilsvarende vondt å høre historiene om alle de ungene som ikke har det bra på skolen. De som sliter både i og utenfor klasserommet. Sånn skal det ikke være og i 2025 skal vi bruke hver eneste dag på å gjøre noe med det.
Det er mye meg og mitt – og mindre vi og oss
— Kari Nessa Nordtun, kunnskapsminister
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– Lærerne våre. Alle som jobber i barnehagene og på skolene rundt om i landet vårt. Jeg tror det er nesten umulig å overvurdere hvor viktig jobb de gjør for barna våre. Tenk bare tilbake når du selv gikk på skolen; du glemmer ikke de gode lærerne dine og hva de betyr for deg.
– Nå er jeg selvfølgelig ikke helt objektiv, for jeg har selv en lærermann hjemme, som er kontaktlærer i 6. klasse. Men han fortjener også litt skryt, synes jeg. Ikke minst, for jobben han gjør med de tre guttene våre.
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Jeg tror vi alle kan bli litt mer opptatt av fellesskapene våre fremover. Ikke ta dem for gitt. Jeg mener det er mye som peker mot at vi som samfunn er i ferd med å bli i overkant individ- og rettighetsfokuserte. Det er mye meg og mitt – og mindre vi og oss. Det håper jeg vi kan snakke mer om i året som kommer. Kanskje ikke la vårt første spørsmål være «hva kan fellesskapet gjøre for meg», men heller «hva kan jeg gjøre, eller hva kan jeg bidra med, inn i fellesskapet»? Tilhørighet og fellesskap kommer ikke av seg selv. Det er noe vi skaper sammen.
Opplevde fotballmirakel på Lerkendal
Thor Erik Stenberg er daglig leder i fotballklubben KFUM-kameratene. Han ble intervjuet i spalten Min tro 3. mai.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024?
– Å se lidelsene til barn som opplever krig og nød gir sterke inntrykk fra året. At verdens ledere ikke har lært av historien, så vi fortsatt må løse konflikt på barnas og sivilbefolkningens bekostning, er skremmende.
– I sterk kontrast til dette står min egen største opplevelse av året, som var seier i 16. mai kamp mot Rosenborg på et fullsatt Lerkendal. Noe nærmere et fotballmirakel er det vel vanskelig å komme?
Det viktigste er ikke å være enige i alle teologiske spørsmål
— Thor Erik Stenberg
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– Alle hverdagsheltene som finner mening i å stille som frivillige i lag, foreninger og menigheter, og som er med å holde hjulene i gang til det beste for nærmiljøene sine. Uten frivilligheten stopper Norge. Hurra og takk til alle sammen!
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Vi må samle oss om de gode kristne verdiene, barmhjertighet, nestekjærlighet, omsorg, og tilgivelse. Det er viktig med forståelse for teologi og kunnskap og gode samtaler om dette, men enda viktigere at vi i ord og handling forsøker å leve evangeliet i møte med samfunnet og menneskene rundt oss. Det viktigste er ikke å være enige i alle teologiske spørsmål, det blir vi heller aldri, men at vi kan leve og formidle så folk kan finne sin tro og trygghet hos Gud.
Skryter av minister
Inga Strümke jobber som førsteamanuensis og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. Hun ble intervjuet i spalten Min tro 4. oktober.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024?
– Jeg aner ikke hvordan man sammenlikner størrelsen på inntrykk, men tolker spørsmålet som «hvilket øyeblikk er lettest å tenke tilbake på i 2024?». Det må være da jeg jobbet meg innover Svellnosbreen etter en unødvendig strabasiøs anmarsj på sva i isklatrestøvler, i strålende sol og med en isbre som knaket og buldret på alle kanter, sent i august.
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– Digitaliseringsministeren vår, Karianne Tung. Hun har hoppet inn i en rolle og kjørt på for full maskin fra den dagen ministerposten ble opprettet, og jeg har stor respekt for jobben hun gjør. Å digitalisere Norge på en helhetlig måte, med datadeling mellom sektorer og nødvendig kompetanse overalt, blir en formidabel utfordring, og jeg synes Tung fortjener offentlig skryt for jobben hun gjør.
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Min «tro» er som kjent naturvitenskapelig metode, og samfunnet mitt er akademia. Her mener jeg lederne bør bli (enda) mer opptatt av hvordan kunnskap møter samfunnet. Vi mennesker har en naturlig kompleksitetsaversjon, og foretrekker enkle budskap (én tweet, reel eller scroll) - selv om vi har tilgang til mer kunnskap og verden er mer kompleks enn noensinne. Kunnskap må bli noe alle har et godt forhold til.
Regnbuemesse var et høydepunkt
Solveig Gjesdal er generalsekretær i Skeivt kristent nettverk (SKN). Hun ble intervjuet i spalten Min tro 21. juni.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024?
– Det har vært et år med flere tydelige og alvorlige utspill om kjønn og seksualitet fra kristne aktører. Det har lagt en ekstra byrde på mange skeives skuldre, og forsterker følelsen av å være mindre verdt, og uønsket. I møte med et nytt år vil jeg likevel trekke fram hvor uvurderlig det er å oppleve støtte. Det betyr enormt mye at kristne enkeltmennesker, organisasjoner og kirkesamfunn står opp for oss og sammen med oss.
– Et høydepunkt var å være på Regnbuemesse i Kristiansand Domkirke. Å se en full kirke med mennesker som vil feire mangfoldet i Guds hus, i et område der vi vet at det er særlig utfordrende å være skeiv, det var sterkt og gir håp.
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– Metodistkirken - for deres vedtak om full inkludering, og innsats for å skape trygge rammer for skeive i sitt kirkesamfunn.
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Jeg håper å se flere som tar til orde for inkludering av skeive i Normisjon.
En krevende nedbemanningsprosess
Ole Edvard Wold-Reitan er kirkerådsdirektør i Den norske kirke. Han ble intervjuet i spalten Min tro 25. august.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024?
– Å være med på feiringen av 50 år med Kirkelig Kulturverksted var en stor opplevelse. Det var en feiring av en av mine tidligere arbeidsplasser, og en feiring av Erik Hillestads enestående innsats gjennom disse årene. Det ble også en påminnelse for meg av hva kultur, musikk i et kirkerom kan bety for oss som enkeltmennesker, men også som samfunn.
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– Denne høsten har jeg og mange kirkeverger jobbet med kirkens krevende økonomi. Vi har nå satt i gang en krevende nedbemanningsprosess i administrasjonen, og jeg vet at flere kirkeverger har stått i tilsvarende tøffe prioriteringer dette året. Jeg vil gi honnør til kirkevergene for deres lederskap, som tross i krevende økonomi bidrar til å opprettholde en landsdekkende folkekirke.
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Både vi i Den norske kirke og i andre kirker må bruke mest mulig ressurser på å dele evangeliet til flest mulig. Når økonomien ikke strekker til må vi snakke godt sammen, samarbeide og finne gode løsninger. Vi kan ikke ta oss tid til å krangle oss imellom, vårt oppdrag er å bruke alle krefter på å vitne om Jesus i ord og handling.
Tårene rant etter markering
Anette Løken Jahr er redaksjonssjef og programleder i den kristne TV-kanalen TVL. Hun ble intervjuet i spalten Min tro 13. september.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024?
– Den 7 oktober gikk jeg bort til Eidsvolls plass etter jobb, for å vise solidaritet med alle ofrene etter massakren på musikkfestivalen i Re’im i fjor. Jeg måtte gå forbi politisperringer for å komme inn til minneplansjene, der lys var tent ved bilder av smilende unge mennesker som var blitt frarøvet livet på grusomt vis. Stillheten ble avbrutt av Palestina- demonstranter som slo på trommer og ropte av full hals; «Fuck you Israel» og andre krenkende slagord. Det jeg hørte, var at disse ungdommene fortjente å dø. Den tunge stemningen og hatet som dirret i luften var en surrealistisk opplevelse. Da jeg satt trygt i bilen etterpå, rant tårene. Hvorfor skal jeg føle meg presset til å velge mellom mennesker? Hvorfor kan jeg ikke ha medfølelse med mennesker som lider uten å bli møtt med krav om å velge mellom dem og andre? Opplevelsen forsterket en beslutning om at denne polariseringen vil jeg ikke være en del av.
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– Sjefen min, Alf Gjøsund, i TVL. Som daglig leder av kanalen har han vært en pådriver for å spre positive verdier og håp til det norske folk, alltid med fokus på å formidle historier som berører og inspirerer. Hans evne til å se potensialet i både mennesker og ideer, har gjort TVL til en plattform som skaper samhold og refleksjon. Alf fortjener skryt for sitt viktige arbeid i å bygge bro mellom mennesker, og spre lys i en tid som trenger det.
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Jeg mener vi alle, uavhengig av trossamfunn, må bli flinkere til å se hverandre. Skape inkluderende rom i en tid med mye ensomhet og utenforskap. For meg handler ikke inkludering om å akseptere alt, men å vise respekt, kjærlighet og nåde for dem jeg møter på veien.
– Å bekjempe ensomhet
Zoé Kristiansen Skjæraasen jobber som evangelist i Troens Bevis. Hun ble intervjuet i spalten Min tro 6. september.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024?
– Å bli mamma har definitivt gjort sterkest inntrykk på meg.
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– Bønnefolk som bærer så mange mennesker, kirker og arbeid rundt om.
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Å bekjempe ensomhet. Tørre å gi slipp på det «store rommet», og bruke mer tid på de små rommene. Hjelpe mennesker til å faktisk elske hverandre, se hverandre og være med hverandre.
Savner en større samtale om hvem Gud er
Øystein Stene er forfatter, teater- og filmregissør. Han står bak podkasten Misjonærbarna, som ble lansert i januar. Stene ble intervjuet i spalten Min tro 20. september.
– Hvilken hendelse gjorde sterkest inntrykk på deg i 2024? (Kan være en offentlig hendelse, eller noe personlig)
– Utvilsomt når gutten min begynte å gå samtidig som han startet å peke på alt mulig og sa «se! se!». Å få være til stede når et menneske blir til og oppdager verden har vært den største gaven i mitt liv.
– Hvem fortjener offentlig skryt i året som har vært?
– Norske politikere! Det kritiske søkelyset de har blitt utsatt for har vært utrolig viktig, og må selvsagt fortsette. Samtidig er jeg bekymret for økende politikerforakt, de fleste av dem synes jeg står i støyen med verdighet.
– Hva bør ledere for det trossamfunnet du føler mest tilknytning til bli mer opptatt av i året som kommer?
– Jeg har i mange år savnet en større og mer ansporende samtale om hvem Gud er, framfor kun snakke om hva som står skrevet. Jeg er mer interessert i Gud som erfaring enn Gud som tekst. Og det kommer vel å merke fra en som stort sett bare jobber med tekst. Eller kanskje nettopp derfor?