– Den kontrollen som nå utføres er jeg ikke glad for. Den synes å gå for langt, sier generalsekretær i Norges Kristne Råd (NKR), Erhard Hermansen.
Han mener at det offentlige har lagt for mye vekt på kontroll av livssynssamfunn, etter at trossamfunnsloven trådte i kraft i 2021, og at Statsforvalteren tolker loven mer restriktivt enn nødvendig. Kanskje også strengere enn det er grunnlag for, ifølge Hermansen.
Bakteppet er at Vårt Land i forrige uke meldte at Statsforvalteren setter statstilskuddet til en norsk pinsemenighet på vent, i påvente av behandling av en bekymringsmelding mot menigheten.
Bekymringsmeldingen er sendt fra en privatperson, og omhandler råd gitt av ledere i samtaler. Vedkommende etterlyser også bedre varslingsrutiner. I sitt svar til statsforvalteren avviser menigheten brudd på trossamfunnsloven.
Vårt Land har valgt å ikke identifisere menigheten, av hensyn til varsleren.
Tidligere i desember ble også statstilskuddet til Brunstad Christian Church satt på vent av Statsforvalteren, mens de behandler tre varsler mot menigheten.
Gjerme: – Byr på store utfordringer
Også leder i Pinsebevegelsen, Øystein Gjerme, følger saken med interesse.
– Etter mitt skjønn virker det som om Statsforvalteren legger seg på «føre var» prinsippet.
– For trossamfunn å redegjøre for detaljer rundt pastoralt arbeid i møte med enkeltmennesker, byr på store utfordringer. Sånn sett er det spesielt at én bekymringsmelding skal føre til utsettelse av utbetaling, eller nekt, mener Gjerme
Han sier at det før loven ble innført ble diskutert om man ville se flere saker der man holdt igjen statstilskuddet enn før.
– Det virker som at dette nå skjer, da antall saker tilsynelatende har økt dette året.
Også Hermansen mener å se en slik utvikling.
Det er spesielt at én bekymringsmelding skal føre til utsettelse av utbetaling, eller nekt
— Øystein Gjerme, leder i Pinsebevegelsen
– Ser en ny dreining
Det er trossamfunnsloven som ble innført i 2021 som gir grunnlag for å nekte tilskudd.
I paragraf 6 heter det blant annet at et tros- eller livssynssamfunn som «utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheten», kan nektes tilskudd.

Hermansen understreker at Statsforvalteren har anledning til å utføre den type kontroll man nå ser med hjemmel i trossamfunnsloven, men mener likevel at man har lagt seg på en for streng linje.
Generalsekretæren frykter også for hvordan en økende saksmengde kan påvirke behandlingstiden:
– Vi ser en ny dreining fra Statsforvalteren, der man bruker trossamfunnslovens åpning for en strenger kontroll til å gå dypt og grundig inn i saker, og til å legge seg på en restriktiv linje. Men så virker det som man ikke har ressursene til å følge det opp, og behandlingen tar veldig lang tid.
---
I to tilfeller har Statsforvalteren fratatt norske trossamfunn statsstøtte:
- Statsforvalteren har rett til å frata Jehovas vitner (JV) støtte slår Oslo tingrett fast i en dom fra våren 2024. Retten slår fast at Jehovas vitner har retningslinjer og praksis for eksklusjon som bryter med loven. JV har klaget på dommen. Saken kommer opp i lagmannsretten i 2025.
- I desember i fjor fratok Statsforvalteren statstilskuddet til Menigheten Samfundet i Kristiansand. De mener at trossamfunnet bryter trossamfunnsloven på flere punkter, blant annet gjennom å utøve negativ sosial kontroll. Trossamfunnet har klaget på vedtaket, og klagen er ventet å være ferdig behandlet før jul, opplyser Barne- og familiedepartementet til Vårt Land.
- Statstilskuddet til menigheten Det almindelige samfunn i Egersund har Statsforvalteren satt på vent mens de undersøker bekymringsmeldinger, blant annet om at menigheten hindrer fri utmelding.
---
Vil følge med fremover
Hermansen mener likevel å se en utvikling i visse politiske miljøer mot at man i større grad enn før også vektlegger de positive bidragene og ressursene trossamfunn har inn i samfunnet.
Han sier Norges Kristne Råd i tiden fremover vil ha det offentlige sin forvaltning av trossamfunnsloven på radaren, og at de vil følge med på omfanget av saker der tilskudd blir satt på vent. Uansett utfall håper Hermansen man kan få til en dialog.
– Statsforvalteren, departementet og trossamfunn bør snakke sammen om hvordan forvalte loven best mulig.
Barne- og familiedepartementet har inviterer til dialogkonferanse på nyåret der også Statsforvalteren er invitert, forteller Hermansen, håper at dette åpner for en tettere dialog framover.