«Ta inngangspenger for julegudstjenesten», skrev spaltist Anders Magnus i en kommentar i Nettavisen søndag.
I innlegget argumenterer han for at de som bruker kirken, bør betale for det selv.
«Folk flest i Norge er ikke religiøse. Hvorfor skal vi da betale stadig mer for at andre skal få dyrke sin tro i økonomisk overflod?», spør han i innlegget.
Erik Lunde, kirkepolitiker i Kirkemøtet, mener innlegget er et «platt, kunnskapsløst og fordomsfullt forsøk på å skape debatt i jula».
– Det er ingen kirke noe sted i verden som vil ta inngangspenger for å ønske folk velkommen til julegudstjeneste, og det burde Anders Magnus vite, sier Lunde til Vårt Land.
– Jeg tenker at en som bare har adjektiver å komme med (platt, kunnskapsløst og fordomsfullt) og ikke noen argumenter er tom for motargumenter, så da står argumentene mine seg, svarer Magnus.
– Alle bør ha like muligheter
– Jeg tror de fleste i Norge er enige i at alle bør ha like muligheter til å utøve sin tro, uavhengig av økonomisk bakgrunn, sier Lunde.
Han mener at om man skulle tatt betalt for gudstjenester, så ville ikke alle fått tilgang til trosutøvelse.
Magnus mener det er kirken som må ta ansvar for at alle som vil skal få delta.
– Jeg tenker at hvis det er fattige mennesker som vil utøve sin tro, så må trossamfunnet selv sørge for at de får være med. Det skal ikke være sånn at de ikke-troende må betale, sier Magnus til Vårt Land.
Jeg mener at det å tro er en fritidssyssel, på lik linje med at det å gå på konsert er en fritidssyssel.
— Anders Magnus, spaltist i Nettavisen
Spaltisten er kritisk til at det er skattebetalerne som må finansiere trossamfunn. Lunde mener derimot at argumentasjonen til Magnus hopper bukk over det faktum at det er medlemmene som finansierer kirken over skatteseddelen.
– Jo da, det gjør de jo, men poenget er at det ikke bare medlemmer som betaler den skatten. Medlemmene betaler altså ikke noe mer enn jeg gjør, svarer Magnus, og legger til:
– Hovedargumentet mitt er at de som selv vil ha et trossamfunn må betale det selv.
Lunde peker på at mange kirkegjengere også bidrar med økonomiske gaver og frivillig arbeid.
– Det er fint, og det bør de fortsette med, sier Magnus.
Sammenligner tro med fritidssysler
I innlegget sammenligner Magnus det å utøve troa si med andre fritidssysler som å trene, gå på kino, strikke eller drive med motorsport. Det synes Lunde er kunnskapsløst.
– Hvis han ikke ser noen substansiell forskjell mellom det å utøve å tro og drive med andre fritidsaktiviteter avslører det at han ikke har forståelse for hva tro kan bety for mennesker, sier Lunde.
– Hvilke kunnskaper henviser han til da? Jeg mener at det å tro er en fritidssyssel, på lik linje med at det å gå på konsert er en fritidssyssel. Jeg skjønner godt at folk kan leve seg inn i en tro, men det er ikke et argument for at andre skal betale for det. Lundes uttalelser er ikke kunnskapsbaserte, men følelsesbaserte. Han frykter at han og de andre troende selv skal måtte betale for sine fritidsaktiviteter, svarer Magnus
– Lunde sier han forstår at du har et annet livssyn enn det DNK formidler, men han mener du bør ha større respekt for at andre har et annet livssyn – hva tenker du om det?
– Jeg har full respekt for at andre skal få utøve sin tro. Men det er forskjell på å respektere andres tro, og kritisere at trossamfunn krever at andre skal betale for deres trosutøvelser, svarer Magnus.
Peker på kirkefond
Magnus skriver i innlegget at staten så raskt som mulig bør «avvikle all pengestøtte til tros- og livssynssamfunn». Deretter trekker han frem et motargument som stadig dukker opp i denne debatten: at kirkene vil forfalle dersom trosstøtten kuttes.
Til dette svarer Magnus i innlegget: «Det som er fint er at dette har staten allerede tenkt på, og opprettet et fond på 10 milliarder kroner», med henvisning til regjeringens kirkebevaringsprogram.
Lunde mener at fondet ikke er nok til å ta vare på alle kirkebygg fremover.
– I tillegg vil man måtte strupe og vinke farvel til en landsdekkende folkekirke som er tilgjengelig for alle, også gjennom viktige tjenester knyttet til faser i livet som dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd, sier Lunde.
Til det svarer Magnus:
– Det er ikke lenger en folkekirke når bare en femtedel av befolkningen er aktivt troende. Høytidelige anledninger som bryllup og begravelser kan fint gjøres uten kirkens medvirkning. Dåp og konfirmasjon bør de troende selv finansiere, siden dette er rene troshandlinger.
