Religion

Prest er skeptisk til konseptet «Krigerne og Søstrene»

KRITISK: Sokneprest Marita Bjørke Ådland frykter konseptet «Krigerne og Søstrene» kan skape A- og B-lag på Framnes kristne videregående skole. Rektor mener derimot at gruppene bidrar til inkludering.

– Det er flere ting jeg reagerer på med konseptet, sier sokneprest i Slemmestad og Nærsnes menighet, Marita Bjørke Ådland.

Hun referer til «Krigerne og Søstrene», et konsept med opphav fra internatskolen KVS Lyngdal, som har spredd seg til flere bibelskoler, folkehøgskoler og videregående skoler rundt omkring i Norge.

Konseptet varierer fra skole til skole, men er et forpliktende, frivillig fellesskap hvor ungdom og unge voksne kommer sammen for å få undervisning, åpne opp om livet og be sammen. Søstrene er for kvinnene, Krigerne for mennene.

Vårt Land publiserte nylig en reportasje hvor flere ungdommer og unge voksne, ved blant annet Framnes kristne videregående skole, forteller hva gruppene har betydd for dem personlig og for troen deres.

Etter å ha lest denne saken, publiserte Ådland et blogginnlegg, hvor hun blant annet uttrykker at hun synes navnet på konseptet er problematisk. I tillegg mener hun at skoleledelsen på Framnes har et stort ansvar når et slikt konsept blir tatt inn på en videregående skole.

– Jeg er nysgjerrig på å høre hvilke vurderinger skoleledelsen har gjort i forkant, sier hun.

Soknepresten forteller at hun er vokst opp i organisasjonen som er med på å drive Framnes, og understreker at hun vet det foregår mye bra der, og er derfor ekstra bekymret for den retningen Framnes tar ved å inkludere dette tilbudet på sin skole.

---

Krigerne og Søstrene

  • Et frivillig fellesskap startet av Andreas Kjøndal i 2019 for guttene på internatskolen KVS Lyngdal
  • Spredde seg til å være bønnegruppa Søstrene for jentene og Krigerne for guttene
  • Har samlinger en time i uka med 20 minutter undervisning og rundt 40 minutter fokus på å åpne opp om livet og å be sammen
  • Har spredd seg til 24 steder rundt i landet. De fleste gruppene er på internatskoler (VGS), bibelskoler og folkehøgskoler

---

Frykter skiller

Ådland frykter at konseptet vil skape skiller mellom kristne og ikke-kristne, i tillegg tror hun det kan skapes et A og B-lag av kristne.

Jeg er redd for at «Krigerne og Søstrene» skal bli oppfattet som rart, sært og avstandsskapende

—  Marita Bjørke Ådland, sokneprest

– Et slikt konsept, som jeg oppfatter som noe som kan minne om en kontinuerlig delekveld slik vi kjenner det fra leirlivet, kan skape avstand mellom det «vanlige livet» og det «kristne livet», og skape høye forventninger til hva det innebærer å være kristen, sier hun, og fortsetter:

– Det viktigste er å skape rom for en bærekraftig tro som holder også utenfor en boble som en kristen internatskole er, en tro som tåler møte med livet.

Selv om hun understreker at enhver kristen skole selvsagt bør ha et åndelig tilbud, mener hun at skoleledelsen på en videregående skole har et spesielt ansvar for å sikre et helhetlig sunt og inkluderende skolemiljø for alle. Hun etterlyser et tydelig voksent nærvær, forankret i skolens ledelse.

– En kristen internatskole har også en elevmasse som ikke bor på skolen, i tillegg til elever som ikke har den samme tilknytningen til tradisjonelle kristne miljøer. Jeg er redd for at «Krigerne og Søstrene» skal bli oppfattet som rart, sært og avstandsskapende, sier hun.

Ingen A- eller B-lag

Rektor på Framnes kristne videregående skole Harald Voster skriver i en e-post til Vårt Land at de gjennom kontakt med representanter fra KVS Lyngdal fikk høre om konseptet, og at de forsto at dette var noe som traff ungdommer i videregående skolealder på en annen og mer engasjerende måte enn det tradisjonelle kristne arbeidet. Han hadde ikke lest blogginnlegget til Ådland før Vårt Land tok kontakt.

Krigerne og Søstrene - hovudsak 14.12.2024

«At det var mulig for ungdommene å prate sammen om sine livserfaringer, å be sammen og støtte hverandre var viktig. At voksne først skisserer en ramme, og at ungdommene snakker sammen ungdom til ungdom i etterkant, så vi som en styrke ved opplegget. Etter dette var vår vurdering at dette ville vi prøve», skriver Voster.

Voster er enig med Ådland at det er forskjeller mellom en bibelskole og en videregående skole, og peker på at bibelskolen kan tilby konseptet som en del av sitt skoletilbud, mens det på Framnes er et fritidstilbud.

«Det er viktig for oss å gi elevene tilbud som de opplever som gode og meningsfulle, og som er i tråd med våre mål», skriver rektoren, som understreker at de har mange aktiviteter elvene kan delta på.

I e-posten skriver han at om man er med på det ene eller det andre, skal uansett ikke noen plasseres i noe A- eller B-lag.

«Vi har hatt fokus på A- og B-lagsfølelsene hos elevene lenge før Krigerne kom. Det er for oss ikke ukjent. Det er viktig å være oppmerksom på fenomenet i alle sammenhenger. For ansatte er det uaktuelt å heie frem noen foran andre. Om en elev velger å slutte i en aktivitet er det også vår oppgave å støtte og trygge i det, om det skulle være nødvendig», skriver Voster.

«Mer inkludering»

Rektoren på Framnes skriver at de opplever at de aller fleste elevene opplever inkludering og et godt miljø, noe han også peker på som en viktig grunn til hvorfor folk søker seg til skolen, og som kan begrunnes i økt søkertall.

Harald Voster

Han tror en god effekt av konseptet «Søstrene og Krigerne» er at elever møtes på tvers av klassetrinn.

«Vi tror det kan skape mer inkludering heller en ekskludering, også for de som ikke deltar i gruppene», skriver han, og legger til:

«Vi har hjemmeboende elever der foreldrene opplever at ungdommene holder seg mesteparten av tida på skolen. Det sier noe om miljøet».

Tillitsfull praksis

Ådland er også skeptisk til at unge ledere og deltakere blir vist så stor tillit, spesielt med tanke på taushetsplikten.

Men er det ikke positivt at ungdom og unge voksne har et slikt engasjement?

Jeg vil ikke ta knekken på ungdommenes engasjement, og det de får ut av det tror jeg kan komme dem selv og fellesskapet til gode. Min bekymring er hva det har å si for miljøet som helhet, spesielt for de som ikke assosierer seg med denne måten å leve ut troa si på, sier Ådland.

I blogginnlegget kritiserer Ådland også Vårt Land for å ikke inkludere motstemmer, og heller ikke utfordre skoleledelsen på Framnes på disse spørsmålene.

– Jeg synes det ville vært naturlig at ledelsen på Framnes hadde vært synlig i dette intervjuet, slik at man som leser fikk mer innblikk i hvilke vurderinger som er gjort, og hvilke rammer ledelsen har satt for praksisen. Og hvordan dette konseptet kommuniseres ut til foresatte og innad i stab og arbeidsfellesskap.

«Viktig å etablere trygghet»

På spørsmål om hvilke tanker skoleledelsen gjør seg om problemstillingene som Ådland trekker frem knyttet til at elevene gjør seg sårbare i et slikt fellesskap som «Søstrene og Krigerne» er, skriver Voster:

«Vi er enige i at elevene kan gjøre seg sårbare i slike situasjoner. Også uten å vite det eller kanskje uten å ville det. Det er et dilemma. Vi prøver å unngå slike situasjoner med å snakke om dette på alle samlingene. Det er viktig å etablere trygghet i gruppa».

Han påpeker at de oppmuntrer til å dele, men tenke over hva man deler, og svært personlige ting bør man ta med en voksen. Voster skriver at de voksne gjør det klart hva som er forskjellen på å støtte hverandre og be sammen, og hva som er sjelesorg, noe som ikke er ungdommenes oppgave.

Voster skriver at lederne for konseptet får gode tilbakemeldinger fra elever og foreldre.

Ingen agenda bak navnevalg

Ådland kritiserer også navnene Krigerne og Søstrene, som hun mener henviser til kjønnsstereotypier, og henspiller på en retorikk som hun tenker er uheldig i kristne miljøer.

Andreas Kjøndal, som startet konseptet Krigerne på KVS Lyngdal skriver i en e-post til Vårt Land at Krigerne ble startet først for guttene, og at jentene på skolen ønsket å starte noe lignende og valgte navnet Søstrene.

Krigerne og Søstrene - hovudsak 14.12.2024

«Selv om menn og kvinner riktignok er grunnleggende forskjellige er det altså ikke en overordnet agenda bak navneforskjellene», skriver Kjøndal.

Han skriver også at han har fått gode tilbakemeldinger fra gruppene som er blitt etablert i Norge.

Om problemstillingene Ådland reiser i blogginnlegget skriver Kjøndal:

«Utfordringene som her skisseres har vi vært obs på fra start og vi drøfter dette jevnlig. Dette fremgår også av artikkelen det vises til. Seks år med erfaringer og tilbakemeldinger hjelper oss også til å stake ut en sunn og god vei fremover».

Julie Horpestad

Julie Horpestad

Julie Horpestad er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Mer fra: Religion