SVERIGE: Etter beskjeden om at hun ble fratatt presterettighetene sine, dro hun hit, til sitt favorittsted på jorden.
Et sted ute i skjærgården med en fantastisk utsikt, der Østersjøens bølger slår inn mot nakne klipper, og der man kan bade på strender med finkornet sand. Her ute på Ingarö lukter det tang, og om sommeren fylles luften av barnelatter.
Men når Ellen Jakobsson trår ned i vannet, er det øde og vårkaldt, en solrik dag i slutten av mai. Hun er her for å skylle av seg beskjeden hun nettopp har fått fra kirken. Hun dypper seg i vannet og henter deretter telefonen sin. Hun tar en selfie og legger umiddelbart bildet ut på Facebook for å fortelle at hun har blitt fratatt prestetittelen, og at hun derfor har tatt årets første bad i havet.
Vi møter henne litt over fem måneder senere, på Bistro Björkvik på Ingarö, hvor hun tar oss med tilbake til dagen hun ble fratatt prestetittelen.
– Kirken har ikke tilbudt meg særlig mye omsorg i denne perioden, men naturen har klart å gjøre det. Det var derfor jeg dro hit, for å kunne føle meg omsluttet på en eller annen måte.
Ellen Jakobsson beskriver hvordan det kalde badet vekket liv i henne, da hun fikk stå der omsluttet av et av jordens elementer.
– Man blir litt sjokkert av slike beskjeder, det er lett å miste kontakten med seg selv, sier hun.
– Det jeg trengte, var en stund for meg selv og å gå rett ut i havet. Jeg måtte kjenne at jeg levde, at jeg er her, at det betyr noe.
Hun hadde vært prest i 14 år, og det å bli erklært uskikket var virkelig en omveltende opplevelse. Beskjeden mottok hun i Stockholm, hvor hun møtte biskop Andreas Holmberg ansikt til ansikt. Med seg hadde hun faren sin som støtte, og da Ellen Jakobsson fikk vite at hun var fratatt prestetittelen, svarte hun med et spørsmål.
– For hva?
32 prester fratatt prestetittelen
Å bli fratatt prestetittelen er egentlig ikke et begrep som brukes i Svenska kyrkan. Det er et uttrykk som har blitt skapt av media. Den korrekte betegnelsen er at en prest erklæres uskikket, noe som skjer etter en vurdering i kirkens eget domstolssystem, domkapitlene.
Svenske Dagen har gjennomgått alle saker der prester i Svenska kyrkan har blitt fratatt prestetittelen på 2020-tallet, og innhentet alle dokumentene fra de 13 domkapitlene.
Til sammen har 32 prester blitt fratatt prestetittelen, i snitt åtte per år. 23 av dem er menn, og 9 er kvinner.
Det å bli fratatt prestetittelen høres veldig dramatisk ut, men i de fleste tilfeller er dette snarere en ren rutinesak. I 21 av de 32 sakene som avisen har gjennomgått, handler det om prester som på eget initiativ har ønsket å bli erklært uskikket uten at de verken har begått noe lovbrudd eller gjort noe uegnet.
Dette kan for eksempel gjelde en prest som har konvertert til Den katolske kirke og begynt å tjenestegjøre der. I andre tilfeller er det prester som av ulike årsaker bare ønsker å forlate kirken de tidligere har tjent.
I fire tilfeller har prester på eget initiativ blitt fratatt prestetittelen etter mistanke om lovbrudd, der en videre prosess i domkapitlet meget sannsynlig kunne ha ført til at de ble erklært uskikket. Bare syv prester har blitt fratatt prestetittelen mot sin vilje på 2020-tallet. I disse tilfellene handler det om upassende seksuell adferd, rusproblemer, lovbrudd eller annen uegnet oppførsel.
---
Dette er saken
- Den 29. mai 2024 fattet Stockholms domkapittel beslutning om å frata presten Ellen Jakobsson hennes prestetittel.
- Årsaken var at man mente hennes syn på nattverden ikke var forenlig med kirkens lære. Saken er anket
---
Teologisk grunnlag
Ellen Jakobsson er altså en av de prestene som har blitt fratatt prestetittelen mot sin vilje og som inngår i denne undersøkelsen. Hennes sak skiller seg imidlertid ut, ettersom hun er den eneste presten som har blitt erklært uskikket på grunn av at hun ble ansett å ha en feilaktig teologisk oppfatning.
Det var også derfor hun spurte biskopen om årsaken til at hun ble fratatt prestetittelen, ettersom samtalene som ble ført i domkapitlet hadde berørt flere forskjellige temaer.
– Hele dette startet fordi jeg begynte å snakke om det guddommelig feminine, forteller Ellen Jakobsson.
På Facebook hadde hun nemlig skrevet et innlegg der hun fortalte at det føltes mer sant «å tro på Gudinnen enn på Gud». Hun fremhevet også at Maria ikke bare var et kvinnenavn, men en tittel for prestinner som tjente Moder-gudinnen Ma. Ellen Jakobsson skrev videre at disse «mariaene» kunne ha hatt en dypere innsikt i det guddommelig feminine, noe hun mente kristne i dag burde kunne anerkjenne og ta til seg.
Disse ytringene var altså grunnen til at hun ble meldt til domkapitlet. Men hun ble fratatt prestetittelen av en helt annen grunn. Domkapitlet kom fram til at hun hadde brutt sine presteløfter ved å stille spørsmål ved kirkens syn på nattverden.
Det første jeg tenkte var: Nattverdssyn, har jeg et slikt?
— Ellen Jakobsson
«Ellen Jakobsson har gitt uttrykk for et annet syn på sakramentet nattverden enn det som tilhører Svenska kyrkans tro, bekjennelse og lære, når hun ser det som at mennesket har skapt sakramentet,» står det i domkapitlets avgjørelse, med henvisninger til både den augsburgske bekjennelsen og Luthers lille katekisme.
For å bli prest i Svenska kyrkan må man avlegge fire presteløfter. Ett av løftene handler om å stå fast i kirkens tro, å rent og klart forkynne Guds ord i samsvar med Den hellige skrift og kirkens bekjennelse, og til slutt lover man som prest å «forvalte sakramentene på riktig måte».
Det er altså dette presteløftet domkapitlet viser til i sin beslutning om å frata henne prestetittelen.
Ble overrasket
– Det første jeg tenkte var: Nattverdssyn, har jeg et slikt? sier Ellen Jakobsson om hvordan hun mottok beskjeden.
Hun forsøkte først å argumentere mot avgjørelsen, men det var ganske nytteløst siden beslutningen allerede var tatt og nedtegnet i en protokoll.
Det var en spesiell følelse å gå ut fra dette møtet og prøve å forstå hva som hadde skjedd.
– Uansett hvor handlekraftig og sterk man kan virke, har dette vært en følelsesmessig krevende periode. Det er viktig at man forstår hvor mye det påvirker en som menneske når man får en slik beskjed, sier Ellen Jakobsson.
– Først var jeg ganske overrasket og følte meg litt nummen, men da jeg begynte å gå mot bilen, begynte jeg å gråte. Jeg gråt en stund i bilen, og på veien ut til Ingarö snakket jeg i telefon med venner som hadde støttet meg gjennom prosessen.
Biskop: Det er vanskelige beslutninger
Hvordan er det å frata en prest prestetittelen? Vi stiller spørsmålet til Åsa Nyström, biskop i Luleå stift.
– Det skjer veldig sjelden, svarer Nyström innledningsvis.
– Men at noen ikke oppfører seg eller tråkker feil iblant, det skjer. Da har vi tre ulike nivåer av tilsyn for det i Svenska kyrkan.
Det vanligste er at den berørte presten får et møte med kirkevergen og rydder opp i problemene, men i enkelte saker skjer det at en prost trår inn.
– Og så finnes det en biskop som kommer inn som det tredje nivået. Men jeg mener at konflikter bør løses så nært situasjonen som mulig, det er ofte best for alle parter, sier Nyström.
Men enten hun vil det eller ikke, noen ganger havner det på biskopens bord å ta tak i varsler som er sendt inn mot enkelte prester.
– Hva tenker man da?
– Den første tanken er «nei, dette er for trist,» sier Nyström.
– Først og fremst for den det berører, men ofte befinner man seg i en sammenheng der det også blir vanskelig.
Åsa Nyström sier at det er vanskelig å finne de rette ordene for den frustrasjonen som oppstår, før hun sukker dypt fra hjertet. For en sak som handler om å frata noen prestetittelen er ikke morsom. Og selvfølgelig blir man berørt også som biskop.
– Absolutt. Fordi det er noen som trolig har oppført seg på en uegnet måte. Det er bare sorg. Dette er ikke noe noen egentlig ønsker at skal skje.
– Blir aldri rutine
Selv når en prest på eget initiativ ønsker å erklære seg uskikket, kan det vekke følelser. Selv om prosessen blir mye enklere, fordi det biskopen og domkapitlet gjør er å bekrefte beslutningen uten å undersøke den videre.
– Men dette blir aldri en rutinesak, for det handler om noen som har gitt livslange løfter og som nå ønsker å trekke seg fra dem. Jeg pleier alltid å be om et samtale for å forstå mer, hvordan har du kommet hit? Det er ikke slik at jeg kan hindre noen, men jeg kan kanskje forstå og også følge vedkommende en liten bit på veien.
Åsa Nyström forteller at det beste i slike saker er at man kan skille lag på en god måte, og forhåpentligvis be en bønn sammen.
Svenska kyrkan har i dag et system som minner om en vanlig domstol, selv om Åsa Nyström er litt motvillig til å bruke den beskrivelsen. Men at kirken har en tilsynsfunksjon, synes hun er viktig, og hun sier at dette går tilbake til apostlenes tid. Alle kirker har også sine egne metoder for å håndtere situasjoner der en prest eller pastor ikke skikker seg, og Nyström mener det er viktig at det finnes en tydelig ordning, ikke minst når man skal håndtere de grove og alvorlige sakene. Da er det også viktig at det finnes juridisk kompetanse.
– Det systemet vi har i Svenska kyrkan er blitt formet over tid, og i alle systemer finnes det ting som er bra og ting man ønsker var annerledes, sier Nyström.
– Som hva?
– Vi har tre tiltak som vi kan ilegge prester: en skriftlig advarsel, en treårig prøvetid og erklæring om uskikkethet. Noen ganger kan det føles som en grov løsning, man skulle ønske det fantes flere varianter.
Skal man gjøre noe så drastisk som å frata noen prestetittelen, etter at de har vært prest i 14 år, må man ha en god grunn
— Ellen Jakobsson
Anket beslutningen
Gjorde domkapitlet i Stockholm en feilvurdering? Ellen Jakobsson kom raskt til den konklusjonen.
– Hadde jeg blitt fratatt prestetittelen for noe jeg synes var rimelig, hadde det vært én sak, sier hun.
– Men her mener jeg at de gjorde feil. Derfor valgte jeg å anke beslutningen.
Så saken ligger nå hos Svenska kyrkans klagenemnd for enda en vurdering. Ellen Jakobsson har i forbindelse med anken også engasjert en advokat som skal hjelpe henne.
– For skal man gjøre noe så drastisk som å frata noen prestetittelen, etter at de har vært prest i 14 år, må man ha en god grunn, sier hun.
Når hun i etterkant har tenkt på inndragelsen av prestetittelen, er hun skuffet over at domkapitlet ikke var tydelige nok med sine spørsmål. De kunne rett ut ha spurt henne om hun nektet for at nattverden var et sakrament innstiftet av Gud. Ikke som nå, der de trakk sin konklusjon ut fra samtalen som ble ført. Eventuelle misforståelser kunne lett vært ryddet opp i om hun hadde blitt stilt direkte og tydelige spørsmål, noe som nå er tatt opp i anken som er levert.
Når vi møter Ellen Jakobsson ute i skjærgården, har hun ingen problemer med å si at hun tror på at Jesus er til stede i nattverden, og hun mener å ha blitt misforstått.
Så for sin egen del ønsker hun oppreisning, men hun sier også at hun har valgt å anke og drive saken videre fordi flere prester har kontaktet henne.
– De spør: Hvis man kan bli fratas prestetittelen for dette, hva annet kan man bli fratatt for? Det er en viss engstelse, sier hun.
Gir juridisk hjelp
Andreas Stenkar Karlgren er advokat og har flere ganger representert prester i Svenska kyrkan som har stått overfor en sak om inndragelse av prestetittel. Han er også engasjert av Ellen Jakobsson i hennes anke.
– Når klienter kommer til meg, har de enten fått det første brevet fra domkapitlet eller en beslutning som de mener er feil. Noen ganger går jeg inn som fullmektig, andre ganger gir jeg bare råd, sier han.
Som advokat mener han det er viktig at alle som blir anklaget får en rettferdig behandling og at selve prosessene holder et høyt juridisk nivå.
– Hva synes du om hvordan domkapitlene håndterer dette?
– Det finnes 13 forskjellige domkapitler i Svenska kyrkan, og ordningen varierer veldig mye mellom dem. Alle er ikke like bra, de jobber ikke på samme måte, og de skiller seg ut når det gjelder rutiner og kvalitet.
Karlgrens forklaring på denne ujevnheten er at domkapitlene har relativt få saker å håndtere, noe som gjør at de, sammenlignet med en vanlig domstol, ikke har samme erfaring.
– Da blir det vanskelig å opprettholde rettssikkerheten.
Tøft økonomisk
– Hvor viktig er det at en sak om inndragelse av prestetittel blir håndtert riktig?
– Det er utrolig viktig. For det første handler det om tilliten til hele systemet.
For hvis klagenemnda går inn i ettertid og endrer domkapitlenes beslutning, kan man undre seg over hvor gode de egentlig er.
– For det andre er det utrolig tøft å bli utsatt for domkapitlets gransking. En beslutning om å frata noen prestetittelen kommer med en stor emosjonell belastning for de enkelte prestene.
Selv i de tilfellene hvor en prest klarer å anke og få tilbake prestetittelen, mener Andreas Stenkar Karlgren at de emosjonelle arrene fortsatt sitter igjen.
Økonomisk kan det også bli tøft å bli frarøvet prestetittelen. Vil man for eksempel ansette en juridisk representant, må man som prest betale dette selv. Så å havne hos domkapitlet kan for en prest bli både emosjonelt smertefullt og økonomisk belastende.
Forhåpentligvis, fortsetter Karlgren, vil dette endre seg. En utredning som er levert til det svenske Kirkerådet har foreslått at en prest som havner hos domkapitlet skal få tilgang til et juridisk ombud fra kirken.
– Men vi er ikke der ennå, for Kirkemøtet har ikke mottatt noe forslag fra Kirkerådet.
En altmuligmann
Da Ellen Jakobsson ble fratatt prestetittelen, hadde hun ingen fast stilling i Svenska kyrkan, men hun gjorde noen innhopp, blant annet da hun viet et par i realityserien Love is Blind.
Den siste stillingen hun hadde i kirken var som fengselsprest. Hun ble deretter sykemeldt, for til slutt å havne i den situasjonen hun er i nå, hvor hun er noe av en altmuligmann. Hun holder noen foredrag basert på sin bok »Hellig vrede», som handler om hennes tanker om kirken, Gud og det feminine. Hun er også i ferd med å skrive en ny bok. Men hun maler også bilder, spesielt portretter.
– Alt jeg holder på med er på en eller annen måte sjelesorg, det er mitt store kall, å jobbe med sjelen, sier hun.
– Det er slik uavhengig av om jeg er ansatt i kirken eller ikke.
Samtidig innrømmer Ellen Jakobsson at tankene hennes kan være litt ubehagelige, fordi hun ønsker å utfordre etablerte forestillinger. For hun vil ha endring, hun vil ha en reformasjon.
– Men jeg er ikke så sikker på at kirken vil ha det, sier hun og fortsetter.
– Det burde ikke være så rart å ønske reformasjon i en reformatorisk kirke. En kirke hvor vi kan søke oss nær vårt opprinnelse og samtidig fornye oss, og hvor vi beveger oss i spenningsfeltet mellom de to.
Selv mener hun at når det kommer ny kunnskap om tiden da Jesus levde, åpner det for nye perspektiver på den kristne troen. Det er derfor hun fremhever det guddommelig feminine, selv om det kan anses som kontroversielt av noen.
– Ville du heller bli bedømt for dine tanker om det guddommelige feminine, i stedet for din nattverdsforståelse?
– Ikke bedømt, men jeg skulle ønske at vi kunne ha snakket om det, sier Jakobsson.
Hun leker med tanken på at avkragningen egentlig handlet om andre ting enn hennes nattverdsforståelse. At det heller dreide seg om å unngå å håndtere de vanskelige spørsmålene hun prøvde å løfte.
– Det er min opplevelse, sier hun.
– Jeg tror at man ikke vil ta tak i visse ting som i bunn og grunn ville kreve endringer.
---
Slik kan prester miste rettighetene i Norge
- Kirkeordningen for Den norske kirke slår fast at en «prest som gjør seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig brudd på ordinasjonsforpliktelsen, kan fratas retten til å utføre prestetjeneste etter nærmere regler om saksbehandling og klageadgang fastsatt av Kirkemøtet».
- Det er biskopen i bispedømmet der presten jobber som avgjør om personen skal miste presterettighetene sine. Biskopen kan velge om tapet av retten gjelder for alltid, eller for en avgrenset tid. Er det for en periode kan det settes vilkår for å få tilbake retten etter den fastsatte tida.
- Personar kan velge å klage på biskopens avgjørelse. Det er det klagenemnda til DNK som håndterer.
- I perioden 2000-2022 var det 21 prester som mistet presterettighetene sine i Den norske kirke (DNK). Åtte av dem skyldtes utmelding.
Kilde: Vårt Land arkiv
---
Artikkelen er tidligere publisert i svenske Dagen