– Jeg er ikke overrasket over at hovedstyret signerer, men skulle gjerne ønske de ikke gjorde det, sier Erik Andreassen, pastor i Oslo misjonskirke Betlehem.
Andreassen sikter til at hovedstyret i Misjonskirken Norge har besluttet å signere den mye omtalte «felleskristen erklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold» (se faktaboks).
I erklæringen, som er signert av over 50 kristne organisasjoner og trossamfunn, advares det blant annet mot å undervise barn og unge om at det finnes mer enn to kjønn eller at kjønn er flytende, og det slås fast at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne.
– Jeg kjenner på medfølelse med alle de i kirka som dette angår personlig. Jeg har allerede hørt fra dem. For noen av oss er dette mer teori, men for andre er det tett knytta på livet. Det er noe mer enn bare ord, sier Andreassen.
– Hva er det de sier til deg nå?
– Noen sier det er vondt å lese, at de er fryktelig skuffa eller at de håper at vi som kirke sier noe om hva vi mener.
Andreassen påpeker at det er hovedstyret som nå skal signere erklæringen, ikke hans egen menighet.
– Det er altså hovedstyret som har signert, ikke oss som menighet. Nå må vi diskutere hva vi gjør.
---
Felleserklæringen
- 15. oktober lanserte 31 norske kirkesamfunn og kristne organisasjoner en felleskristen erklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold. I de påfølgende ukene har flere tilsluttet seg.
- Blant de som slutter seg til erklæringen finner man Pinsebevegelsen i Norge, Norsk katolsk bisperåd, Norsk Luthersk Misjonssamband og Ungdom i Oppdrag.
- I erklæringen advares det blant annet mot å undervise barn og unge om at det finnes mer enn to kjønn eller at kjønn er flytende, og det slås fast at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne.
- Flere har stilt seg kritisk til erklæringen, blant andre preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit. Han har uttalt at han håper ingen menigheter i DNK slutter seg til erklæringen.
---
Overrasket over begrunnelsen
– Hvordan oppfatter du pastorgruppa i Misjonskirken Norge? Er de samlet i sin mening i denne saken?
– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg synes begrunnelsen i følgebrevet illustrerer det veldig godt. Jeg tror det er lenge siden jeg har lest en like motvillig tilslutning til en erklæring. Det virker på meg som det har vært ganske store uenigheter.
Hovedstyret har vedkjent at ikke alt i erklæringen samsvarer med Misjonskirkens oppdrag. I en e-post sendt ut til menighetene, skriver de blant annet:
«Når det gjelder visjon, tenker vi at erklæringen ikke gir uttrykk for det som er vårt sentrale oppdrag. Dokumentet skaper skiller i kirkelandskapet, og utfordrer vårt arbeid og første del av vår visjon om «Guds barns enhet». Det er med det utgangspunkt problematisk å kalle erklæringen for «felleskristen»
Andreassen sier han er overrasket over deler av begrunnelsen.
– De lister først opp fem gode grunner til å ikke signere, så lister de opp en halv grunn til å signere, og så signerer de likevel. Det fremstår for meg som at det er folk som ikke vil dette, men som må motvillig godta det. Det illustrerer det jeg har forsøkt å si tidligere, at måten dette har blitt lagt opp på, skaper en dynamikk i prosessen som gjør det umulig å ikke bli med.
Andreassen har tidligere problematisert erklæringen i et debattinnlegg i Vårt Land.
– Fryktelig skuffa
Lise Schrøder, som er aktiv i Oslo misjonskirke Betlehem og lever i et homofilt samliv, sier hun er «fryktelig skuffa» over at hovedstyret skal signere erklæringen.
– Det har pepret inn meldinger på mobilen min etter at dette ble kjent. Det er flere enn meg som er skuffa.
Schrøder har vært medlem i Narvik Misjonskirke siden hun var ungdom og regner kirkesamfunnet som sitt åndelige hjem.
Da hun var i 30-årene stod hun fram som lesbisk, og hun er i dag gift med en kvinne.
Hun trekker fram at hovedstyret har brukt kirkesamfunnets motto i sin begrunnelse: «Rotfesta, raus og relevant».
– Rotfesta, raus og relevant... hvor relevante er vi i dag når vi velger å signere under på et sånt opprop?, spør Schrøder.
Reagerer på presisering
Hovedstyret har informert om at det er Misjonskirken ved Hovedstyret som signerer oppropet. Tidligere denne uka gjorde hovedstyret i Baptistkirken noe liknende, da de endret oppføringen «Baptistkirken Norge» til «Baptistkirken Norge, v/ hovedstyret og gen.sekr.»
– Jeg er usikker på om hovedstyret kan velge når de vil uttale seg på vegne av seg selv og Misjonskirken. Jeg kan ikke huske at det er gjort før og umiddelbart tenker jeg at det fremstår litt kunstig. Et hovedstyre skal jo alltid uttale seg på vegne av hele fellesskapet, sier Andreassen.
Schrøder stemmer i:
– En jeg kjenner har påpekt at dette har vært en underlig organisatorisk prosess. Hvem er hovedstyret når de ikke representerer andre enn seg selv?
– Stort problem hvis de ikke hadde signert
Menighetene i Misjonskirken Norge er selvstendige enheter, og er organisert kongresjonalistisk. Før hovedstyrets beslutning om å signere erklæringen, hadde allerede en av Misjonkirkens menigheter signert: Elim i Heddal.
– Jeg signerte på vegne av menigheten fordi jeg kjenner hva vi står for såpass godt at jeg hadde ingen problemer med å signere. Jeg synes det er veldig bra nå at Misjonskirken Norge gjør da det samme, sier pastor i Elim, Sverre Granlund.
Pastoren mener erklæringens innhold stemmer med det menigheten står for og tror på, og ikke minst, med det han selv forkynner.
– Det jeg nå melder tilbake til lederskapet og menigheten og andre som måtte lure, er at vi er glade for det hovedstyret nå gir til kjenne. Det ville også blitt et stort problem om de ikke hadde gjort det.
