Religion

– Alarmerende for religionsfriheten at stater går i en autoritær retning

RELIGIONSFRIHET: I 2024 er det arrangert rekordmange politiske valg, og man kan se anti-demokratiske tendenser i flere av dem. Generalsekretær i Stefanusalliansen, Ed Brown, frykter store konsekvenser.

– Det er en tydelig sammenheng mellom fokus på menneskerettigheter og det å ha et demokratisk styresett. For religionsfriheten sin del er det derfor alarmerende at flere stater går i en autoritær retning, forteller Ed Brown.

Han er generalsekretær i Stefanusalliansen, en misjon- og menneskerettighetsorganisasjon som jobber for å beskytte trosfriheten til både kristne og andre religiøse minoriteter i verden. Han forklarer overfor Vårt Land hvilke konsekvenser valgåret 2024 har for menneskerettigheter og spesifikt religionsfriheten.

I 2024 er det nemlig blitt avholdt over 64 politiske valg i flere av verdens stormakter som USA, Russland, Frankrike og Sør-Afrika. Flere av valgene har til felles at man ser en rekke anti-demokratiske tendenser. Det kan få store konsekvenser for trosfriheten, utdyper Brown.

– I Europa ser man at innskrenking i tros- og religionsfriheten tar en annen form enn tidligere. Det foregår i større grad i lovlige formater, hvor statsledere legitimerer diskrimineringen mot minoriteter gjennom rettsstaten.

---

Hva skjer?

  • I 2024 har det blitt avholdt politiske valg i over 64 land, i tillegg til den Europeiske Union.
  • Det innebærer at 49 prosent av verdens befolkning har muligheten til å ta til valgurnene i år.
  • Man ser en politisk dragning mot høyre-siden av den politiske skalaen, i blant annet USA, Ungarn og Frankrike.
  • Det har også medført flere tilfeller av anti-demokratiske tendenser, som får store konsekvenser for den internasjonale religionsfriheten.

Kilde: Time.com og Civita

---

Etter super-valgåret 2024 kan vi si at demokrati som styresett er kommet ytterligere under press.

—  Jette Christensen, statsviter og forfatter

Henger sammen med demokratisk forvitring

Jette Christensen er utdannet statsviter og forfatter. Hun har forsket på demokratisk forvitring, et begrep som beskriver hvordan demokratiske institusjoner i et etablert demokrati svekkes. En konsekvens er at stater går i retning av et økt autoritært regime.

.

For Christensen er det åpenbart at den pågående demokratiske forvitringen svekker religionsfriheten.

– Trosfrihet henger nært sammen med styrken til demokratiske institusjoner. Nå ser man en tendens hvor autoritære statsledere begrenser religionsutøvelse for å konservere makt. På den måten blir religion brukt som politisk argumentasjon.

Det er særlig prekært i et valgår som dette.

– Etter super-valgåret 2024 kan vi allerede si at demokrati som styresett er kommet ytterligere under press. Det er særlig tydelig i scenarioer hvor valg blir brukt som et verktøy for å legitimere makten til ledere som for eksempel Vladimir Putin og Viktor Orbán.

Foregår i våre naboland

Brown mener at valgene som ble avholdt i henholdsvis Russland i mars og Ungarn i juni er gode eksempler på at udemokratiske valg legitimerer diskriminering av religiøse grupper.

– Med høyrebølgen ser vi nå en tendens til at statsledere arrangerer illiberale valg for å legitimere seg selv. På samme tid bruker man nasjonalisme og majoritetsreligionen i en stat som viktige politiske markører for å appellere til folket. I Russland skjer det for eksempel gjennom å framheve den russisk-ortodokse kristendommen som sentral for staten.

Som en konsekvens minskes rommet for tros- og ytringsfrihet for andre religiøse grupper.

– I Russland ser man for eksempel en tendens til at det blir vanskeligere å åpenlyst være en som praktiserer en annen tro enn russisk-ortodoks kristendom. Det at den russisk-ortodokse kristendommen frontes som statens religion, fungerer derfor som et politisk verktøy for å begrense utøvelsen av minoriteters livssyn.

Finnes likevel positive tendenser

Likevel har ikke Brown lyst til å konkludere med at religionsfriheten generelt er synkende. Han påpeker at det er viktig å skille mellom holdningene til politiske ledere og folket generelt. Han tror globaliseringen har ført til et større internasjonalt fokus på menneskerettigheter.

– Man ser en større bevissthet rundt menneskerettigheter internasjonalt, hvor innbyggere også utenfor Vesten i større grad er bevisst hvilke rettigheter de har.

Det er derfor viktig for ham å påpeke at mennesker i lys av menneskerettighetene har det langt bedre i dag enn for 50 eller 100 år siden. Noe av det mest problematiske i dag er derfor at innbyggere bevisst velger ledere som fremmer anti-demokratiske verdier.

– Det krever ikke mange politiske ledere på toppen for å slå ned sosiale bevegelser blant folket, utdyper Brown.

Christensen deler denne bekymringen for religionsfriheten. Hun mener valget av Donald Trump i USA er et godt eksempel på hvordan innbyggerne bevisst prioriterer ned sine demokratiske rettigheter, for andre kjernesaker.

– Velgere i USA har nylig stemt frem en leder som har uttalte politiske meninger som går på tvers av demokratiske prinsipper. Da blir ikke problemet at innbyggerne ikke har menneskerettigheter, problemet blir at de velges vekk.

Anna Kveinå Tonstad

Anna Kveinå Tonstad

Mer fra: Religion