Det er mørkt i kapellet til dominikanernonnene på Majorstuen i Oslo. Et spotlys er satt på mariaskulpturen bakerst. Søster Anne Bente Hadland tenner lyset over alteret før hun, sammen med søster Lucia Nguyen, bøyer seg mot det. Hadland avdekker bordplaten der det er felt inn en flerfarget marmorstein med fem hvite kors, like mange som Jesu sårmerker.
Inni stenen er det et hvitt punkt. Det er dette vi har kommet for å se.
Det hvite punktet er hvit sement, og inni den ligger rester fra et hellig menneske. Hvem det er, vet ingen. Altersteinen kom fra et misjonssenter i Frankrike da Sankta Katarina-hjemmet var nytt i 1928. Nonnene er likevel trygge på at det faktisk er deler fra en helgenkåret person i stenen. I klosterets arkiv ligger nemlig sertifikatet på at det er slik. Et eller annet sted i Vatikanets arkiver ligger enda flere dokumenter, ifølge nonnene.
Martyren ble drept for sin tro. Det skjedde på 1700-tallet da et stort antall kristne og misjonærer ble forfulgt og drept i Vietnam (se egen faktanotis).
---
Vietnams martyrer
- Kristne i Vietnam ble forfulgt 1745–1862.
- Det kostet mellom 110.000 og 130.000 troende livet – misjonærer fra flere land og vietnamesiske kristne.
- Den katolske kirken har kanonisert eller helligkåret 117.
- Vietnams herskere betraktet kristendommen som en trussel mot nasjonale verdier, innført av kolonimaktene.
- Vietnams kommunistiske regjering har ikke anerkjent kåringene og mener at martyrene var agenter for kolonimaktene.
- Det er i dag rundt 7,3 millioner katolikker i Vietnam.
- Disse martyrenes minnedag er 24. november
Kilde: katolsk.no/wikipedia.org
---
Relikviesamlingen
– Vi har også andre relikvier, sier Hadland og forsvinner ut døra.
Etter en god stund er hun tilbake med to gjenstander. Et lite sølvskrin som inneholder en relikvie etter den hellige Katarina av Siena, klarer hun ikke å åpne. Relikvien ble gitt i gave av en norsk gullsmed som hadde fått det av en kvinne han møtte på en konferanse.
– Dette er en standard relikvie, sier Anne Bente Hadland.
Det er små beinrester av Sankta Katarina, klosterets skytshelgen, forteller ekthetssertifikatet som vi får se. Det er underskrevet av den høyeste dominikanerledelsen, som går god for at det er tatt fra levningene som ligger i Santa Maria sopra Minerva, kirken i Roma hvor Katarina ble begravet i 1380.
Hadland håper at relikvien med tiden kan mures inn i kapellets vegg.
Ut av en eske henter hun noe som ser ut som smykke. Bak glass er en grå prikk på 2–3 millimeter, midtpunktet i en tegnet blomst. Dette er også et relikvie fra den hellige Katarina, trolig beinrester. Relikvien fikk hun da hun var med på å rydde i et dominikanerkloster i Frankrike. Selv om de ikke har sertifikatet, tror nonnene at det er ekte.
Ære, ikke tilbe
Vatikanet har påbudt at alle kirker og klostre som har vigslede altre skal ha en relikvie, og at det skal være kroppsdeler. Når Notre-Dame-katedralen åpner tidlig i desember, vil erkebiskop Ulrich innvie alteret ved å plassere relikvier av flere hellige der.
Hvordan skal man forstå en lang, katolsk tradisjon som ved første øyekast kan virke uvanlig eller til og med litt grotesk?
Relikvier er viktige for fellesskapet i kirken, understreker begge ordenssøstrene. De snakker om kirken som de helliges samfunn – både levende og døde.
– Det at vi ærer relikvier, og ærer helgener i det hele tatt, betyr jo at dette er mennesker som har vært trofast mot Kristus. Vi ærer dem som troverdige og store vitner om Kristus, om hans frelsesverk, forklarer Anne Bente Hadland.
Når en relikvie vises fram, kalles det venerasjon – å ære eller hedre. Men bare Gud skal tilbes.
– Hvor går grensen mellom å ære og tilbe?
– Du kan ikke trekke den grensa. Det har jo stadig vært tilløp til å begrense relikviekulten fordi den ble oppfattet som dyrking av mennesker. Men det er jo ikke det. Vi dyrker Gud gjennom disse hellige menneskene. Det har alltid vært veldig populært og har stor appell fortsatt. Alt som kan vekke troen og samle folk i bønn synes jeg er positivt.
Alt som kan vekke troen og samle folk i bønn synes jeg er positivt
— Anne Bente Hadland, nonne
Relikvie-transportøren
Anne Bente Hadland kan kalles «reisende i relikvier». I håndbagasjen har hun fraktet en bit av Olav den helliges ben i St. Olavs kirke i Oslo til et Olavskapell i Rouen, Frankrike. Fra et kloster i Frankrike har hun fraktet flere til Norge. Noen av dem overleverte hun til den katolske kirken på Lillehammer. De hadde ikke noen relikvie fra før.
Hun var også med på den såkalte relikvie-valfarten i 2018 da Den katolske kirke viste fram relikvier i flere kirker i Norden. Det trakk mye folk, forteller hun. Det ble en valfart.
At relikvier er populære blant katolikker viste seg også etter at pave Johannes Paul II døde i 2005. Da tilbød Vatikanet på sine nettsider alle interessert i å få et stykke av prestedrakten hans som en relikvie – gratis. På få dager fikk de mer enn 200.000 henvendelser.
Vietnam i Norge
Men hvilken rolle spiller en relikvie av en vietnamesisk martyr i Norge? At Sankta Katarinahjemmet fikk akkurat denne relikvien da klosteret var nytt, var ikke helt tilfeldig: Blant de vietnamesiske martyrene var også franske dominikanere. Men senere har det betydd mer: Vietnamesiske båtflyktninger kom til Norge sent på 70-tallet og tidlig på 80-tallet. Mange av dem som kom var katolikker.
Nå står det ofte en vietnamesisk prest bak alteret og leder morgenmessen i klosteret, forteller nonnene.
Lucia Nguen flyktet ikke hit, men ble sendt til Norge av sin orden i Vietnam, Søstrene av Det Hellige kors Nhatrang, i 2003. Hun leder kommuniteten med fire nonner på Hønefoss.
– Det betyr mye å ha en slik relikvie, for helgenene betyr veldig mye for oss. Vi påkaller dem hver dag til bønn, vi roper om deres forbønn for oss, sier Lucia Nguyen.
De mange martyrene gjør også at troen blant hennes landsmenn blir sterk, poengterer hun:
– Vi sier at martyrene har sådd sine frø i Vietnam. Det blomstrer, og fruktene er overalt i verden.
På martyrdagen 24. november samles mange vietnameserne i kirker rundt om i Norge og feirer med messe og mat, forteller Lucia Nguyen.
Kirken ga etter
Den kristne relikviekulten oppstod under de romerske forfølgelsene av de første kristne. På dødsdagen samlet troende seg på martyrenes graver og feiret minnet om deres fødsel til det nye liv. Lenge prøvde kirken å forby at de helliges legemer ble gravd opp, men loven ble ikke overholdt. Kirkens menn innså at de troende insisterte å ha noe å ta og se på. Relikviene hadde kommet for å bli.
Kirkeledelsen i Vatikanet var etter hvert villig til å dele opp martyrenes legemer og dele dem med troende som kom til Roma. Slik spredte relikviene seg, ifølge katolsk.no.
Vi sier at martyrene har sådd sine frø i Vietnam
— Lucia Nguyen, nonne
---
Relikvier
- Ordet kommer fra latin reliquiae «rester» eller «levninger».
- Relikvier er levninger av en hellig person, eller gjenstander som har tilhørt eller vært i fysisk kontakt med en helgen.
- Flere religioner har relikvier.
- Et relikvarium – eller relikviegjemme – er stedet der en relikvie oppbevares.
- Relikvier ble fjernet i Norge under reformasjonen, men i noen kirker er det ennå spor etter relikviegjemmer.
Kilde: snl.no/ wikipedia.org/ lokalhistoriewiki.no/ kirkeinventar.org/ katolsk.no
---
Forbudt handel
Den katolske kirke har forbudt kjøp og salg av relikvier. Handelen var særlig utbredt i middelalderen, men foregår også i dag.
– Det hører ikke hjemme noe sted. Jeg vil tro at noe av det som blir markedsført og solgt på nettet i dag, er falske relikvier, sier Anne Bente Hadland.
Hun kjenner til at enkelte katolikker kjøper relikvier for at de skal komme tilbake til kirken.
Det er absolutt forbudt å selge hellige relikvier
— Den kanoniske lov 1190, paragraf 1
Det er særlig relikvier av første klasse, kropp og hår fra hellige personer, som kirkens forbud omfatter. Vatikanet og katolske organisasjoner oppfordrer markedsplasser som eBay til å fjerne annonser for relikvier. Flere plattformer har egne retningslinjer for å forby salg av disse.
Interpol bekjemper ulovlig handel med kulturgjenstander, inkludert relikvier. I arbeidet har de en egen database med mer enn 52.000 stjålne kunstgjenstander. I Vårt Lands undersøkelse av kilder på nettet ser det ut til at relikvier er blant det som tyver tar med seg fra kirker i verden.
Relikvier til salgs
Omsetningsverdien av religiøse kunstgjenstander er stor og sjansen for å bli tatt er liten, ifølge Interpol.
På auksjonsplattformen Catawiki.com foregår handel åpent. Her kan man få kjøpt det som presenteres som relikvier og relikvieskrin. Nettstedet opererer i 60 land og markedsfører seg som den største markedsplassen i Europa for spesielle objekter.
Et lite relikvieskrin oppgis å være fra Italia, datert til andre del av 1800-tallet. En ekspert på nettsiden har verdsatt det til vel 10.000 kroner og skriver denne teksten (på dansk): «Smukt gammelt relikvieskrin fra slutningen af det 19. århundrede indeholdende relikvier fra 10 hellige.(…) Relikvierne, alle stykker tekstil, er dem af; S. Basily, S. Valentini, S. Filumena, -B.V.M, S. Emydei, S. Ygnati, S. Felicis, S. Calimerii, S. Martinae Vira.»
Eksperten hevder at det er i god stand – «brugt med små tegn på aldring og mindre fejl».
– Vi selger ikke relikvier, sier Elisabeth Vik Forsberg, eier av Norgest største og eldste auksjonshus Blomqvist, i Oslo.
På nettsiden sin har de 144 gjenstander med ordet «relikvie-figur» i beskrivelsen. Ifølge eieren av auksjonshuset kan ordet for eksempel finnes i en kunstners tittel til et kunstverk. Ordet er særlig brukt til katalogtekst for ikoner, for eksempel et ikon der en relikvie er med i motivet, eller motivet forbindes med en relikvie.
Blomqvist vil ikke selge noe som hevdes å være en relikvie.
– Det ligger utenfor det vi handler med. Jeg kan forstå at det kan ha verdi for en kirke, men vi vurderer det ikke som kommersielt omsettelig, sier Elisabeth Vik Forsberg.
Vi vurderer det ikke som kommersielt omsettelig.
— Elisabeth Vik Forsberg, eier Blomqvist auksjonshus
Stort, svart marked
Økokrim har ikke hatt saker med relikvier, sier Kenneth Didriksen, politioverbetjent og nasjonal fagansvarlig for kunst- og kulturminnekriminalitet.
Han bekrefter at det illegale, internasjonale markedet likevel er stort.
– For kulturminner snakker vi om milliarder av dollar. Alt unikt er etterspurt, og kirkekunst er del av det. Etterspørres det i det lovlige markedet, skaffes det ofte i et illegalt marked, sier Didriksen.
Etterspørres det i det lovlige markedet, skaffes det ofte i et illegalt marked
— Kenneth Didriksen, Økokrim
Handel med relikvier er nok mer utbredt i katolske land, mener han og peker på at sikkerheten er dårlig i mange søreuropeiske kirker.
Norske lover forbyr ikke kjøp eller salg av relikvier så lenge de ikke er stjålet eller etterlyst, og så lenge de er importert eller eksportert på lovlig måte. Er gjenstandene fra før reformasjonen kom til Norge i 1536-37, er de beskyttet av kulturminneloven, ifølge Kenneth Didriksen.
Ekte relikvier?
Hvor autentiske er relikvier? Filosofen Erasmus, som levde på 1600-tallet mente at det kunne bygges en god del bygninger i tre om man samlet alle flis-relikviene som man hevdet stammet fra Jesu kors. Da relikviekulten eksploderte i middelalderen, ble også relikvier forfalsket i stor stil.
«På begynnelsen av 800-tallet hadde eksporten av skjelettdeler fra Roma antatt industrielle proporsjoner», skriver Anders Piltz, professor emeritus i latin ved Lunds universitet i en artikkel gjengitt på katolsk.no.
På begynnelsen av 800-tallet hadde eksporten av skjelettdeler fra Roma antatt industrielle proporsjoner
— Anders Piltz, prof. emeritus
Abbed Guibert av Nogent kritiserte relikviedyrkelsen i en bok han skrev omkring 1119. Grunnen til at han ble sint var at munkene i hans nabokloster Soissons påsto at de eide en av Jesu melketenner, noe mange kirker og klostre i middelalderen også hevdet at de hadde. Slikt var utbredt: Jesu navlesnor, forhuden fra hans omskjærelse, en krybbebit, et høystrå – eller melketenner, skriver avdøde teolog og kirkehistoriker Reidar Astås i en artikkel.
Hvor mange nagler ble brukt til å spikre Jesus på korset? Diskusjonen går, ifølge Catholic Encyclopedia. Men at alle de tretti naglene som i dag finnes er ekte relikvier, er neppe trolig.
Berømte relikvier
Enkelte relikvier regnes som mer hellige enn andre. De helligste er de som knyttes til Jesus og hans mor, Maria. De mest utbredte er fra disiplene eller lokale, hellige mennesker.
Noen relikvier tiltrekker seg mer oppmerksomhet fra pilegrimer og troende enn andre:
- I St. Stefanus-kirke i Frankrike oppbevares det som man påstår er to dråper blod av Jesus fra da han ble korsfestet.
- I Notre-Dame-katedralen hevder de å ha tornekronen Jesus bar, en flis fra hans kors og en nagle fra korsfestelsen.
- I Kölnerdomen i Tyskland oppbevares det som sies å være relikvier fra de tre hellige menn.
- Likkledet i Torino er et langt tøystykke som har et svakt avtrykk av en manns kropp og ansikt. Mange troende mener det er av Jesus Kristus etter korsfestelsen, men den katolske kirke har ikke anerkjent det som en autentisk relikvie.
En helgens levninger er et stykke virkelighet der Guds Ånd har vært nærværende
— Katolsk.no
Den mest berømte, norske relikvien er Olavsarmen. Relikvien står i St. Olavs kirke i Oslo. Det er et skinneben fra Olav den hellige. Relikviegjemmet er en kopi av originalen som står i Danmarks nasjonalmuseum.
I Hedalen stavkirke finnes et relikvarium som trolig har rommet en relikvie fra Thomas Becket, den engelske erkebiskopen som ble drept i 1170. Et relikvarium er stedet der relikvien oppbevares, ofte et skrin eller boks.
Tre klasser
Den katolske kirke deler relikviene inn i tre klasser:
1. Kroppsdeler fra et hellig menneske, fra en helgen. Relikvien i Katarinahjemmets alter er førsteklasses relikvie.
2. Gjenstander som tilhørte den hellige.
3. Gjenstander som har rørt ved relikvier av første eller andre klasse, for eksempel en spiker som har rørt en spiker fra Jesu kors.
Relikvien i Katarinahjemmet er første klasse – levninger fra et menneske.
– Er det ikke noe grotesk med å dele opp et menneske og så spre delene rundt i verden?
– Det er jo noe med hvor konkret troen er. Vi tror jo på en Gud som ble menneske, og troen er fysisk, levd liv. Troen skal inkarneres, den er ikke en abstrakt øvelse. Kristendommen er realitetenes religion fremfor noe annet. Dessuten trenger vi det fysiske for å huske, for å minnes. Relikvien representerer et nærvær. Derfor synes jeg at relikvier fysisk plassert i alteret er fint, sier Anne Bente Hadland.
Hun legger duken tilbake over altersteinen. Her blir det værende, minnet om en vietnamesisk martyr.