Onsdag morgen forstod Tyler Dale Hauger at Donald Trump de neste fire årene vil være verdens mektigste mann. For Hauger, som er amerikansk, men gift med en norsk kvinne og bosatt i Oslo, var nyheten fra mobilskjermen også en moralsk vekker.
– Jeg sier til barna mine at de må prøve å gjøre noe fint for noen andre i dag. Få dem til å føle seg sett og trygg. Trump er en bølle, for å si det diplomatisk, så jeg må lære mine barn at vi ikke kan snakke om folk og behandle mennesker slik han gjør, sier Hauger.
– Resultatet er ikke i seg selv sjokkerende. Vi visste at Harris hadde en vanskelig oppgave, med bare hundre dager på å drive valgkamp. Likevel synes jeg det er vanskelig å se for meg hva vi nå står foran med en ny Trump-periode, sier han.
Han forteller at han nå er spent på konsekvensene Trumps seier vil få for Gaza og for klimakampen. Om marginaliserte grupper vil kunne føle seg trygge. Om folk som sliter med å få pengene til å strekke til vil få det bedre, eller om dette bare har vært tom retorikk. Og om en ny Trump-periode er et tegn på at den politiske og kulturelle polariseringen er uovervinnelig.
En kan stille seg bak hans frontale, modige kritikk av politisk korrekthet.
— Einar Helgaas, podkastvert
Har tro på Trump
For andre var det en lystigere morgen. I forkant av valget meldte NRK at nesten halvparten av unge norske menn i alderen 18 til 29 år ville stemt på Donald Trump. En av disse er Herman Tinius Lauenborg Winther, som leder Foreningen for alle konservative studenter.
– Jeg tenker først og fremst at valgresultatet ikke var overraskende. De siste ukene har vi hørt fra mange USA-eksperter, og du må gjerne skrive «eksperter» i hermetegn, som har sagt at det er så jevnt at vi ikke vil vite resultatet på lang tid. Men om man har fulgt med på bettingmarkedet, på hvor folk setter sine penger, så har det vært på Trump.
– Du var av de som før valget sa at du ville stemt Trump. Hva føler du nå som han vant valget?
– Først og fremst er jeg lettet for at det er er over, for jeg er lei at norske nyheter handler om dette, så gleder meg til at vi nå kan begynne å snakke mer om norsk politikk.
I tillegg til å være lettet over at valget er over, er han også optimistisk med tanke på de politiske konsekvensene av valgseieren.
– Jeg tenker at dette kan gå bra. Jeg tror ikke på spådommene om at Trump vil bli en diktator eller autokrat, og tror mye som ble sagt om ham og hans politikk nå vil vise seg å ikke være riktig.
Tror på større krav til norsk forsvar
Winther viser til at Trump i sin forrige presidentperiode var tilbakeholden med å skrive ut «executive orders», altså direktiver gir presidenten mulighet til å gi direktiver som ikke krever kongressens støtte. I løpet av sine første dager skrev Biden ut 42 slike, mens Trump skrev ut 29. Og Winther mener Trump på noen felter, som innvandring, viste seg å føre en moderat politikk, selv om han hadde lovet å være streng.
– Mange som kunne støttet Trumps politikk, tar likevel avstand på grunn av hvordan han forholdt seg til forsøket på å storme Kongressen. Hva mener du om det som skjedde 6. januar 2021?
– Jeg likte det ikke, og synes ikke noen bør støtte det. Men det er usaklig å kalle det et kuppforsøk. De var vanlige folk. Hva var kravet deres?
– Kravet var at valget ikke skulle sertifiseres.
– Ja, men det var en gjeng ubevæpnede, middelaldrende menn som valset inn og sa at de ikke ville at valget skulle sertifiseres. Jeg skjønner ikke hvordan de skulle stoppet det.
Winther tror det nå vil bli stilt tydeligere krav til Norge om å prioritere forsvar, om å forpliktelsene overfor Nato, og ta høyde for et mer aggressivt Russland. Så håper han norske medier vil ta valgseieren som en vekker:
– Når han vinner så tydelig, er det et tegn på at folk tenker at det er denne politikken som er det beste for dem. Da må vi i Norge spørre oss selv hva det er vi ikke har forstått, og om tiden ikke er inne for en mer nyansert dekning.
– En å støtte seg på i kulturkampen
Gjennom sitt arbeid rettet mot unge menn, gjennom Laget og andre sammenhenger, har Einar Helgaas god kontakt med den gruppen som i NRKs undersøkelse er mest troende til å støtte Trump. Gjennom sin kontakt med unge har Helgaas fått et inntrykk av at en del oppfatter dette som et belastende ståsted.
– Jeg har nylig snakket med menn som er Trump-tilhengere, men som nødig står fram som det. Det blir et politisk ukorrekt standpunkt, og mange kan ønske å være forsiktige med å bli stemplet negativt her.
Helgaas mener medienes dekning av Trump bærer noe av ansvaret for dette.
– En ser seg blind på Trump som den løse kanonen. Men hvis en ser bort fra hans personlighet og karakter, står politikken igjen, og den er mer på linje med en kristen og evangelikal agenda, ikke minst når det gjelder abort og ellers generelt konservative synspunkter, sier Helgaas.
Han understreker at Trump også har snakket om minoriteter og kvinner på måter som ikke passer for en statsleder.
Helgaas tror mye av forklaringen på at Trump appellerer til en del unge norske menn, handler om hvordan han framstiller seg: Som en som tar opp kampen mot institusjoner og en politisk venstreside som kjemper for synspunkter baserer seg på følelser og ideologi, heller enn etablert vitenskap.
– En kan stille seg bak hans frontale, modige kritikk av politisk korrekthet. Videre er Trump en forkjemper for individuelt ansvar, næringsfrihet og en mindre regulert økonomi. Dette er en klassisk innstilling som kan appellere til unge menn med en konservativ, og libertariansk innstilling, sier Helgaas.
