– Støtten til Trump er definitivt en del av høyrebølgen vi allerede ser, sier Robert Mikalsen (24).
Han er teologistudent ved Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH) i Oslo. I samtale med studiekameratene Karen Berre (21), Peter Pletten (22), og elev ved Fjellhaug bibelskole, Jonathan Hurthi (21), ledes samtalen i kantina lett over på amerikansk politikk.
Studentene er ikke overrasket over at unge menn jevnt over er mer tilbøyelige til å støtte og stemme på Trump.
– Jeg tror hele den konservative bølgen er en motkultur hvor mange unge menn har sett seg lei av noen av de sosiale bevegelsene på venstresiden av politikken, sier Mikalsen.
---
Hva sier statistikken?
- I en undersøkelse av IPSOS svarer 47 prosent av unge norske menn mellom 18 og 29 år at de ville stemt på Trump hvis de kunne stemt i det amerikanske valget.
- Til sammenligning svarer 71% av nordmenn at de ville stemt på Kamala Harris, mens kun 15% ville stemt på Trump.
- Kun 9 prosent av unge kvinner i aldersgruppen 18 til 29 år sier de ville stemt på Trump.
- Undersøkelsen til IPSOS besto av 1123 deltakere, hvorav 110 stk av disse var unge menn mellom 18 og 29.
Kilde: NRK.no og IPSOS
---
Kanskje ikke unge menn er enige med Trump, men at de er mer uenige med Harris?
— Robert Mikalsen, masterstudent i Teologi og Misjon ved FIH.
En respons til et venstrevridd samfunn
Få av studentene vil konkludere med hva de selv ville stemt ved det amerikanske valget hvis de hadde hatt muligheten. Jonathan Hurthi er elev ved Fjellhaug Bibelskole, og kommunestyrerepresentant for KrF i Luster kommune. Han omtaler amerikansk politikk som komplisert, uoversiktlig og vanskelig å forstå.
– Jeg synes ikke jeg er opplyst nok til å mene noe om hva jeg ville stemt, sier Hurthi.
En fellesnevner blant studentene er likevel at de skildrer støtten til Trump og republikanerne som en motreaksjon til demokratenes politikk. Hurthi mener pendelen i det politiske landskapet nå svinger den andre veien.
– Jeg tror mange unge kjenner på en frustrasjon over at både Norge og verden har vært i en politisk sfære ganske lenge som ikke nødvendigvis føles rett ut for dem. Som en respons oppstår et ønske om å ta tilbake de mer konservative verdiene, sier Hurthi.
Mikalsen er enig. Han tror mange unge føler seg fremmedgjort av det politiske narrativet som venstresiden presenterer. Da kan det å stemme på høyresiden like gjerne være en kritikk av de sosiale bevegelsene man ikke er enig i, enn nødvendigvis en støtteerklæring til Trump.
– Kanskje ikke unge menn er enige med Trump, men at de er mer uenige med Harris? Jeg tror mange griper til et motsatt alternativ til de tendensene man har fått opp i halsen, utdyper Mikalsen.
– Hvilke sosiale bevegelser og tendenser tenker du på da?
– Det kan være alt fra woke-bevegelsen til kanselleringskulturen som begrenser ytringsfriheten.
En annen virkelighetsforståelse
Sylo Taraku bekrefter deler av Mikalsens teori. Han satt i Mannsutvalget, som i april la fram sin rapport på tilstanden blant gutter og menns likestillingsutfordringer gjennom livsløpet. Han jobber som rådgiver i tankesmien Agenda, og er en norsk forfatter med blant annet demokrati, innvandring og populisme som sine fagområder.
Han forteller at unge norske menn har en annerledes virkelighetsforståelse enn jevnaldrende kvinner.
– Menn og kvinner har ofte like kjerneverdier, og er normativt ganske enige om at kvinner må være likestilte både hjemme og i arbeidslivet. Den største forskjellen er heller hvordan de opplever samfunnet de er en del av.
Han omtaler opplevd likestilling som et godt eksempel.
– Spør du unge menn og kvinner om de er for likestilling svarer så og si alle ja. Men en økende andel av unge menn mener likestillingen har gått for langt. Det er en generell trend i Vesten. De opplever at kvinnene favoriseres, mens flere av kvinnene fortsatt opplever seg nedprioritert og undertrykt i arbeidslivet, utdyper Taraku.
Store forskjeller i virkelighetsforståelse får konsekvenser for hvilke politiske kjernesaker som oppleves som spesielt viktige. Mens menn er særlig opptatt av mental helse og klima, er kvinnene mer opptatt av å bevare ytringsfriheten og en strengere innvandringspolitikk.
Som en konsekvens trekker menn og kvinner mot ulike deler av det politiske landskapet ut ifra hvilke partier som bryr seg om og engasjerer seg for deres verdisaker, forteller statsviteren.
Vil ivareta konservative verdier
Selv om Ipsos-undersøkelsen viser at flest unge, norske menn ville stemt på Trump, er Karen Berre ironisk nok den eneste av Fjellhaug-studentene som bekrefter at hun ville stemt på den republikanske presidentkandiaten.
Det kobler hun opp til den generelle motkulturen som høyresiden er i møte med flere av de sosiale bevegelsene på venstresiden.
Som kristen tror hun høyresiden i større grad enn venstresiden verner om noen av de viktigste kristne verdiene.
– Er konservative verdier kristne verdier?
– Nei, ikke nødvendigvis. Men siden Norge historisk har vært et kristent land, er det kanskje kristne verdier man i størst grad kan konservere. Da blir det mer naturlig å knytte de kristne verdiene opp mot det konservative.
En økende andel av unge menn mener likestillingen har gått for langt.
— Sylo Taraku, statsviter og forfatter
Konkrete og forståelige svar
Mikalsen er overbevist om at Trump og resten av den politiske høyresiden i større grad evner å tilby forståelige og konkrete svar om hva politikk er og hva han skal gjøre. Selv veier han likevel i favør Kamala Harris hvis han skulle ha stemt i det amerikanske valget. Det er i aller størst grad fordi Trump som leder viser anti-demokratiske tendenser.
– Jeg vil kanskje si jeg er republikaner politisk, men mener det amerikanske demokratiet er i en prekær situasjon hvor Kamala Harris som leder i mindre grad er skadelig for demokratiet, sier Mikalsen.
Likevel omtaler han presidentvalget i USA som et valg mellom to onder. Det er ikke så svart på hvitt.
– Jeg tror på ingen måte Donald Trump er the bad guy, og Kamala Harris en hvit engel, avslutter Mikalsen.
