– Kirken må gjennom en selvransakelse. Vi må spørre hvorvidt vi har lykkes med å formidlet avholdenhet utenfor ekteskapet som en god ting. Når vi ser at så mange ikke får det til, må vi anerkjenne at vi ikke har vært gode nok.
Ordene tilhører den katolske presten Josef Ottersen, som er sogneadministrator i St. Teresia menighet i Hønefoss.
Han adresserer spørsmålet om samboerskap blant katolske par, en samlivsform som strider med kirkens lære. Tematikken ble aktualisert tidligere i år da generalsekretæren i Norges Unge Katolikker, Stephen Trotter, åpnet opp til Katolsk.no om at han har levd i samboerskap.
I kjølvannet av Trotters uttalelser, publiserte Vårt Land en reportasje der flere unge katolske profiler, inkludert Trotter selv, sa at samboerskap blant unge katolikker er blitt mer utbredt, men at det er en praksis det ikke snakkes så høyt om. Trotter etterlyste en større åpenhet, men ble møtt med kritikk fra blant annet teolog Eirik Steenhoff, som sa at det ikke virket som at Trotter «har skjønt hvorfor samboerskap betraktes som galt i utgangspunktet».
Ottersen mener det er gode grunner for det han kaller en slags «stillhet» om samboerskap, men sier at kirken ikke må glemme å formidle hva den står for.
– Det er ikke det at man ser gjennom fingrene på det, men man skal ikke dømme enkeltpersoner. Det blir en slags stillhet i et forsøk på barmhjertighet. Men så er spørsmålet om det går over i unnfallenhet om en heller ikke snakker om det prinsipielt. For plutselig så ser man at samfunnet har gått for langt uten at våre medlemmer forstår hvorfor Kirken mener noe annet.
– Det blir en slags stillhet i et forsøk på barmhjertighet.
— Josef Ottersen
Bor allerede sammen
Til Vårt Land har Vivian Phan, tidligere leder i Norges Unge Katolikker, tidligere sagt at mange av parene som går til forberedende ekteskapskurs i kirken, allerede bor sammen. «Det er en dårlig bevart hemmelighet», sa Phan.
Ottersen presiserer at det ikke er noe hemmelig eller mystisk med praksisen, men gir Phan rett i påstanden:
– Det er helt vanlig å møte forlovede par som er samboere. Av parene som kommer på ekteskapskurs, er det en stor andel som allerede lever i samboerskap. Det er ofte blandete ekteskap, altså en katolikk som er forlovet med en protestant eller en utenfor kirken.
Presten forteller om visse geografiske forskjeller:
– I de største byene, som for eksempel Oslo, lever kanskje halvparten av par som kommer til ekteskapskurs, i samboerskap. Men andre steder så er det gjerne flere som har ventet med å flytte sammen.
Ottersen sier at det har vekket reaksjoner.
– Det er trist når jeg fra katolske par som forbereder seg til ekteskapet, hører at de på ekteskapskurs møter overraskende få andre som har prøvd å følge kirkens lære.
– En stillhetskultur
Pål Bratbak, sogneprest i den katolske menigheten St. Svithun i Stavanger, sier at det er ulike grunner til hvorfor det i kirkesamfunnet ikke snakkes så mye om at enkelte bor i samboerskap.
– Hvis man vet at en selv eller noen andre ikke lever opp til et ideal, så er det ikke alle som synes det er så kult å snakke om det. Jeg opplever ikke at det er noe hemmelighetskultur knytta til samboerskap, men heller en stillhetskultur. Det er noe man bare ikke snakker om.
Bratbak sier at samboerskap er normen blant forlovede par i hans menighet.
Du kan ikke begynne et ekteskapskurs med å si til par at de skal flytte fra hverandre.
— Pål Bratbak
– De aller fleste par som kommer hit på ekteskapskurs bor allerede på samme adresse. Men når du møter dem, hva skal du møte dem med? Du kan ikke begynne et ekteskapskurs med å si til par at de skal flytte fra hverandre.
Sognepresten sier det ikke må bli slik at kirken unngår temaet.
– Vi skal ikke anta at folk vet hvorfor de bør avstå eller at de vet at å flytte sammen før ekteskapet er rett eller galt. Helt konkret i den settingen med ekteskapsforberedende kurs, hvor de bor sammen, så skal vi absolutt snakke om seksualiteten, som en av Guds gode gaver, om seksualitetens hellighet og plass i Guds plan, og i skaperverket, og man kan også oppmuntre par som bor sammen på den ene eller andre måten å forsøke å avstå fra «å leve som om de var gifte» frem til de gifter seg.
Vil snakke opp seksualiteten
Bratbak og Ottersen har flere ideer til hvordan man kan snu den tilsynelatende samboerskapstrenden og slik sett få flere katolske par til å vente med å flytte sammen til de blir gift.
– I stedet for at vi skal fortelle hva som er galt med samboerskap, så trenger vi kanskje heller flere eksempler på katolske par som sier at de ventet med samboerskap før ekteskapet, og det gikk bra. At man skaper et forum hvor man kan snakke om velsignelsen og utfordringen ved å leve i et samliv, sier Ottersen.
Bratbak mener i likhet med Ottersen at veien å gå er snakke positivt om idealet: De må gi katolske par gode grunner til hvorfor de er tjent med å leve i tråd med kirkens lære.
– Vi har ikke vært flinke nok til å snakke seksualiteten opp på den måten at vi kommuniserer hvorfor man bør leve på en viss måte. Jeg husker selv fra min egen konfirmantundervisning at det å leve etter kirkens lære ble snakket om, men det ble ikke snakket opp. Det ble nevnt, men ikke snakket om som noe positivt, og jeg kan heller ikke huske at de snakket mye om hvorfor.
Konfirmasjonsundervisningen (katekesen) og ekteskapsforberedende kurs trekkes fram som arenaer hvor spørsmål som samboerskap og ekteskap, og avståelse fra sex før ekteskapet bør adresseres i større grad.
– Folk vil forstå hvorfor de skal gjøre det
Bratbak mener å se begynnelsen på en bevegelse.
– Jeg tror mange flere nå ikke bare snakker om at man skal følge kirkens lære, men at man også prøver å forklare hvorfor man skal gjøre det. Før har man gått ut fra at folk vil etterleve det som er kirkens lære. Folk vil forstå hvorfor de skal gjøre og da er det verdt å anstrenge seg. Ingen komme til å endre på livet sitt bare fordi noen sier at de skal det. Der har ikke vi som kirke vært på lang tid, kanskje aldri, altså at folk gjør ting bare fordi kirken har sagt det. Det handler mer om sosiale normer. Folk er mer redd for sosial skam enn kirken. Når den sosiale skammen er borte, er det lettere å leve annerledes.
