Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.»
Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.
Johannes 12,35–36
Tekstblikk: Å følge etter lyset
Hilde Brekke Møller, ph.d., studiedirektør ved MF vitenskapelig høyskole
I søndagens korte tekst møter vi et av de mest brukte bildene i Johannesevangeliet: lys. Allerede i første kapittel introduseres «det sanne lys», sammen med «den enbårne» og «Ordet». Og utover i evangeliet dukker bildet opp igjen i mange sammenhenger. Det danner nettverk med andre bilder: syn, blindhet, dag, mørke, natt.
Dette kommer særlig godt fram i en samtale mellom Jesus og disiplene om en blind mann, og Jesus sier: «Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» (9,4–5)
Når vi leser utover i evangeliet blir det tydeligere at «lys» er mer enn et enkelt bilde på Jesus. Symbolet får bredere og dypere betydning, det ekspanderer. Og vi, som innvidde lesere, skjønner mer av symbolbruken enn figurantene i fortellingene gjør. Vi skjønner at symbolet nettopp er et symbol, og at det knytter sammen de ulike sfærene som Johannesevangeliet beveger seg i. Samtidig beholdes et mystisk preg. Symbolet motstår å bli holdt fast.
Johannesevangeliets «lys» kan symbolisere Guds nærvær. Det kan knyttes til åndelig oppvåkning eller til rett livsførsel. Noen ganger kommer flere av disse betydningene sammen.
Vår tekst svarer på spørsmål som folkemengden har stilt: «Vi har hørt i loven at Den salvede skal leve for alltid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?».
Svaret fra Jesus går videre enn spørsmålene, når han snakker om lys. Lyset er Jesus, menneskesønnen, men lyset er også noe mer. Symbolet strekker seg ut over den historiske sammenhengen som Jesus taler i, inn til oss som leser, og blir en oppfordring om tro og etterfølgelse til enhver ny generasjon.
Prekenblikk: En i overkant mørkeredd kirke
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter
De fleste av oss var kanskje mørkredde som barn. For hva kan mørket skjule av monstre og troll? Vi mennesker er glad i lys og lamper. Og nå kan vi bare slå på en bryter, og vips – så blir det lyst.
I mange kirker brukes det store summer på lysanlegg, hver krok skal lyses opp. Hensikten er god, alle skal kunne følge med på gudstjenesten. Vi skal se med våre egne øyne, ha kontroll og oversikt.
Men det har slått meg at også kirka kan være i overkant mørkredd, både i teologi og bygningsmasse. I redselen for det vi ikke kan kontrollere, skal det lyses opp, forklares og kontrolleres.
Men i Bibelen og i tradisjonen, finnes det mørke dyp, slik det gjør i alle menneskesjeler. Å bare slå på en bryter hjelper ikke. Da kan folk bli sittende ganske ensomme med sitt indre mørke, midt i det opplyste rommet.
Det meste kan vi jo ikke kontrollere. Det er en uendelighet vi ikke ser, lag på lag med slør. Og alt mørke er ikke vondt, vi mennesker blir til i et varmt mørke, slik alt liv startet i dypet.
Jeg tror vi av og til skal våge å la mørket være mørkt. Det er først da vi virkelig kan se stjernehimmelen, lys uendelig mye eldre enn oss. Og kanskje er det først når vi lar våre egne lys hvile, at det sanne, evige lyset kan få vise vei.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---