Jeg har innsett noe.
Nå har jeg gått over to tiår i det voksne yrkeslivet. Min første jobb var i en landsens giverfinansiert prestestilling, rett ut at studietilværelsen, med en nyfødt sønn. Vi eide ikke mye. Det meste av det som fylte skapene, hadde vi fått til bryllupet. Utover det hadde jeg tre par ski, en enkel barnevogn, en deltidsarbeidende kone og en Toyota Carina. Lønnen jeg fikk var langt under halvparten av det jeg tjener i dag, men det var nok. Men det kjentes som om vi hadde mer da enn nå. Da hadde vi nok. Nå ønsker vi oss mer.
Alt vi eier har en tendens til å splitte opp oppmerksomheten og hjertet vårt
Vi har hus, hage, hytte, to biler, en liten båt, to trygge inntekter – og sist jeg telte: 36 par ski i familien. Men vi ønsker oss mer, og jeg tror ikke vi har et enklere liv. Det var en frihet i å ikke eie så mye, å ikke ha mulighet til å ha alt sammen.
Den triste erkjennelsen er denne: Jo mer vi har, jo mer ønsker vi oss. Jo mindre vi har hatt, jo friere har vi vært.
Men dette er jo gammelt nytt. Forkynneren i Det gamle testamentet innså det samme: «Den som er glad i penger, blir aldri mett på penger.» Jeg hadde nok sagt ja takk til ti lønnstrinn mer om jeg kunne, men jeg er ganske sikker på at det ikke ville bragt meg nærmere en dyp tilfredshet.
Jeg sier ikke at det ikke har kommet mange gleder ut av noe det vi har skaffet oss. De økte lønnstrinnene har gitt oss noen opplevelser vi ikke ville vært foruten, men Forkynnerens ord hjelper meg å se at det ikke er så veldig viktig – når alt kommer til alt.
Rikdom kan ta nattesøvnen fra en. Alt vi eier har en tendens til å splitte opp oppmerksomheten og hjertet vårt, og avsnittet runder av med det selvsagte som vi vet, men ikke tar konsekvensen av, at det er «ingen ting han kan ta med når han går.»
La oss be en kort bønn, som kan gjøre oss friere: Gud, du som har skapt oss. Ta bort sulten vår etter penger. Stans oss i den endeløse jakten på å få stadig mer, og la oss kjenne gleden over alt vi har og menneskene vi har rundt oss.
---
Forkynneren 5,9-14
Den som er glad i penger,
blir aldri mett på penger.
Den som elsker rikdom,
får aldri vinning nok.
Også dette er forgjeves.
Jo større eiendom,
jo flere som skal leve av den.
Hvilken fordel gir det eieren
annet enn at han får mer å se på?
En slave kan sove godt
enten han har lite eller mye å spise.
Den rikes overflod
tar søvnen fra ham.
Noe bittert og vondt
har jeg sett under solen:
Oppspart rikdom
kan bli til ulykke for eieren.
Rikdommen kan gå tapt i uheldig handel,
og når han får en sønn,
står han der med tomme hender.
For som han kom fra mors liv,
slik skal han vende tilbake,
like naken som han kom.
Ingen ting har han igjen for sitt arbeid,
ingen ting han kan ta med når han går.
---