Jeg tror vi blir fornøyde

Jeg har innsett noe.

Nå har jeg gått over to tiår i det voksne yrkeslivet. Min første jobb var i en landsens giverfinansiert prestestilling, rett ut at studietilværelsen, med en nyfødt sønn. Vi eide ikke mye. Det meste av det som fylte skapene, hadde vi fått til bryllupet. Utover det hadde jeg tre par ski, en enkel barnevogn, en deltidsarbeidende kone og en Toyota Carina. Lønnen jeg fikk var langt under halvparten av det jeg tjener i dag, men det var nok. Men det kjentes som om vi hadde mer da enn nå. Da hadde vi nok. Nå ønsker vi oss mer.

Vi har hus, hage, hytte, to biler, en liten båt, to trygge inntekter – og sist jeg telte: 36 par ski i familien. Men vi ønsker oss mer, og jeg tror ikke vi har et enklere liv. Det var en frihet i å ikke eie så mye, å ikke ha mulighet til å ha alt sammen.