Ting preger meg. Ting fyller tankene mine. Ting fyller livet mitt. Ting gjør meg stresset. Ting holder meg fast. Ting kleber seg fast til meg. Ting kan gjøre livet lettere. Ting kan gjøre livet dårligere. Ting preger drømmene mine. Ting fyller ønskelistene mine. Ting fyller skapene og bodene mine.
Jesus satte iblant ord på det helt hverdagslige og konkrete. Som da han snakket om ting. Han ba oss være oppmerksomme, for «det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.» Livets mål og mening ligger ikke i å samle og eie.
Veldig få velger bevisst å si: Mitt mål i livet er å samle mest mulig av saker og ting, leketøy og gull, klær og digitale dingser. Likevel er det vanskelig å ikke bli revet med
Når vi legger våre fremste forventninger og høyeste mål på det materielle, på det vi kan kjøpe for penger og fylle hus og garasje med, er vi inne på en blindvei. Den fører ingen steder, i alle fall ikke til liv og overflod. Lignelsen Jesus forteller er så fortvilet meningsløs og sørgelig aktuell. En mann får god avling og bruker livet på å bygge større låve for å ha plass til alt han har fått. Så dør han. Det blir ikke noe bra minneord av slikt.
Og vi vet det alle sammen. Veldig få velger bevisst å si: Mitt mål i livet er å samle mest mulig av saker og ting, leketøy og gull, klær og digitale dingser. Likevel er det vanskelig å ikke bli revet med.
Og jeg tror ikke Jesu tonefall er strengt og dømmende. Jeg tror det er mildt og omsorgsfullt, som en god advarsel mot et meningsløst liv: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»
Det er i seg selv ikke noe galt i å eie, men når det vi eier egentlig eier oss, da er det trist. Når tingene eier drømmene og målene, bekymringene og hjertet vårt.
Vi strever med dette alle sammen, men vi kan kjempe imot: Vi kan dele av det vi har. Vi kan bruke det vi har til å glede andre. Vi kan snakke mindre om ting med menneskene rundt oss. Vi kan heller snakke mer om hvordan vi kan gjøre verden bedre. Vi kan takke.
Og vi kan si til Gud med jevne mellomrom: Din er jorden og det som fyller den. Alt vi eier tilhører deg. Av ditt eget gir vi deg tilbake. Velsign disse gaver, så de kan blir til gagn for min neste.
---
Lukas 12,13-21
En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»
Så fortalte han dem en lignelse:
«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’
Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.».
---