– Jeg tror det er på tide med en gjennomgang av disse bøkene, hvor vi må være mer i kontakt med virkeligheten.
Det sier Glenn Tore Jensen til Vårt Land. Han er medlem av Samfundet, og har skrevet tre av pensumbøkene som benyttes i KRLE-faget på den kristne friskolen i Kristiansand. Det har han gjort i dialog med blant annet en forstander i trossamfunnet.
En av bøkene han har skrevet er Tro meg 10, nylig kritisert av teolog og professor emeritus Paul Leer-Salvesen i Vårt Land.
Nå stiller lærebokforfatteren seg selv kritisk til hvordan enkelte av temaene som gjennomgås i lærebøkene fremstilles overfor elevene.
– Jeg har ikke lest i disse bøkene på flere år selv, men hvis det som er presentert i Vårt Land faktisk står skrevet, tror jeg vi må ha en ny gjennomgang av tekstene i lærebøkene. Vi burde ta innholdet opp til drøfting, og isåfall vurdere en revisjon og modernisering av bøkene vi bruker.
Interne lærebøker
Jensen forteller at kirkesamfunnet for cirka 15 år siden vedtok en ny kristendomsplan. Da takket han ja til å skrive den. Like etterpå ble han spurt om å skrive noen av lærebøkene i tillegg.
Han tror det er viktig for ledelsen i kirkesamfunnet at man har egne selvskrevne lærebøker for elevene i skolen.
– Hvorfor det?
– Som kristen friskole har vi lov til og retten til å presentere bibeltekster, og jeg tror bibeltekstene utgjør et godt utgangspunkt for samtale og dialog i klasserommet.
Forfatteren tok derfor utgangspunkt i den nye vedtatte kristendomsplanen da han skrev lærebøkene.
– Jeg ble spurt om jeg ville skrive kristendomsbøkene utifra temaene vi selv hadde foreslått og landet på i kristendomsplanen.
Ifølge Jensen var de flere i trossamfunnet som jobbet sammen og utviklet bøkene.
– Jeg står som hovedforfatter, men før disse bøkene ble publisert jobbet jeg sammen med en forstander i trossamfunnet for å påse teologien, en norsklærer for å renvaske språket, og en pedagog for å stå inne for pedagogikken. Så vi var en komité som sammen skrev lærebøkene.
– Jeg tror det er på tide med en gjennomgang av disse bøkene, hvor vi må være mer i kontakt med virkeligheten.
— Glenn Tore Jensen, lærebokforfatter og IKT-ansvarlig ved Samfundets skole
---
Menigheten Samfundet
- Et kirkesamfunn etablert i 1890 med virksomhet i Kristiansand og Egersund.
- Oppsto som en reaksjon etter at en gruppe sterkttroende på Sør- og Sør-Vestlandet ikke kunne akseptere endringer i liturgien i statskirken.
- Menigheten eier og driver også egne skoler, tilhørende kirkesamfunnende i Kristiansand og Egersund.
- Samfundet benytter en bibelutgave som er utgitt på eget forlag og bruker en revidert utgave av Kingos salmebok, utgitt i 2008.
Kilder: Menigheten Samfundet og Store Norske Leksikon.
---
Annerledes i praksis
Det er ikke første gang kirkesamfunnets lærebøker får kritikk. I januar skrev Vårt Land om den samme læreboken Tro meg 10, som presenterer et tradisjonelt syn på ekteskapet hvor mannen skal «styre» og «regjere» over sin kone.
Selv om Jensen har vært med på å skrive boken, forteller han til Vårt Land at han ikke nødvendigvis er enig med teologien.
– Jeg er på ingen måte en herre eller hersker i mitt ekteskap. Hvis du spør min kone tror jeg hun vil bekrefte at vårt ekteskap består av et veldig likestilt og gjensidig samarbeid.
Det tror Jensen på generelt grunnlag er en gjenganger i menigheten.
– Hvis dette ikke utføres i praksis, er det ikke skummelt å oppdra barn til å gjøre det?
– Jo jeg ser den, absolutt. Det er kanskje derfor vi må ha en ny gjennomgang på dette i menigheten. På den måten kan vi være mer i kontakt med virkeligheten.
Jensen tror at vaner, sjargong og normer spiller inn på måten man ordlegger seg i disse lærebøkene.
– Jeg tror vi har blitt lært opp til å snakke om og omtale noen temaer på en viss måte. Det er nok den viktigste årsaken til at det har blitt skrevet sånn. Men så er det kanskje ikke den klokeste måten å skrive det på.
Viktig med debatt og dialog
Læreboken Tro meg 10 har tidligere i år blitt kritisert av blant annet Likestillings- og diskrimineringsombudet, og skolen er fortsatt under utvidet tilsyn av Utdanningsdirektoratet (UDIR).
Jensen er glad for at problematikken belyses. Han tror det er et steg i riktig retning for å bli bevisst den normative makten ordene har.
– Jeg synes det skal være gjenstand for en samtale internt hos oss hvorvidt det er klokt at det er skrevet på den måten eller ikke, sier Jensen.
Han vil likevel påpeke at denne læreboken, og de to andre lærebøkene han har skrevet: Tro meg 8 og Tro meg 9, er skrevet for ungdomsskoleelever. Innen den tid har elevene blitt eldre, mer voksne og mer selvstendige. Det gjør de også bedre egnet til å ta imot den informasjonen de blir fremstilt.
– Når lærebøkene er så normativt tydelige, skaper man da rom for å være kritiske og uenige?
– Mitt ønske da vi skrev lærebøkene var i hvert fall å skape rom for å tenke, og reflektere selv. Det var også derfor vi på slutten av hvert kapittel inkluderte noen refleksjonsspørsmål som jeg håper fortsatt skaper gode samtaler, sier forfatteren.
Vårt Land har vært i kontakt med Brynjulf Korsmo, rektor ved Samfundets skole. Han ønsker ikke å gi en kommentar til saken.
