Det kan framstå rart og «fort bli fnisende». Staven kan sees på som et nyttig og vakkert symbol på hyrde- og omsorgsfunksjonen en biskop har. Bispestaven som maktsymbol kan bli oppfattet som et fallos-symbol. Biskopen er leder og da er det godt å ha noe å støtte seg til som er større enn seg selv.
Referatene fra Nemnd for gudstjenesteliv bærer preg av svært ulike oppfatninger av om det er en god idé å kjøpe inn og begynne å bruke bispestaver i Den norske kirke (DNK).
En mer utfyllende liste over argumenter finner du lengre ned i denne saken.
Det er paradoksalt at jo mindre makt biskopene får, jo flere symboler tar vi med
— Nemnd for gudstjenesteliv i Den norske kirke
Tunsberg-biskopen har allerede bispestav
Bispestaven er et av biskopenes embetstegn i Den katolske, Den anglikanske og Svenska kyrkan, ifølge Store norske leksikon. Staven er krumbøyd øverst som en hyrdestav, og er symbol på biskopens hyrdegjerning. Nå kan staven også bli en realitet i Den norske kirke.
«Den liturgiske utviklingen i vår egen kirke er at symboler og det sanselige løftes stadig mer frem og gjør at det kan være en modenhet nå for å innføre bispestav», mener Nemd for gudstjenesteliv som ønsker å sende ut forslaget om bispestav for norske biskoper på høring.
I 2018 vedtok Kirkerådet og Bispemøtet at man skulle jobbe seg gjennom vigslingsliturgiene i Den norske kirke, og gjøre eventuelle endringer. Nå har turen kommet til bispevigslingsliturgien.
Det er i denne forbindelse bispestavforslaget har kommet opp. Og nå skal alle biskopene i Den norske kirke få saken på bordet under Bispemøtet senere i oktober.
Biskop i Tunsberg, Jan Otto Myrseth, sitter selv i Nemnd for gudstjenesteliv. Han kan godt tenke seg å ta i bruk bispestav. Han synes symbolikken knyttet til denne, blant annet hyrderollen, er vel så talende som kappen biskopene bruker.
Uken før han selv ble vigslet til biskop fikk han en bispestav i gave som hadde blitt brukt av en biskop i Zimbabwe.
– Den tok jeg frem dagen jeg ble vigslet, som et symbol på at kirken er større enn vår lille andedam.
Pedagogisk virkemiddel
Han liker tanken på at man knytter seg til en del andre, kirkelige sammenhenger rundt i verden, ved en eventuell bruk av bispestaver.
– Det er en takknemlig oppgave å forklare bispeoppgaven ut fra et så enkelt symbol.
Myrseth har med hell brukt den afrikanske staven på skolebesøk og i konfirmantundervisning.
– Noen vil kanskje si at bispekåpen og -korset allerede kan virke fremmedgjørende nok på mannen i gata?
– Jeg ser det poenget, og jeg har ikke noe ønske om å styrke inntrykket av pompøsitet. Jeg har full forståelse for at det kan bli litt voldsomt, spesielt når alle tolv står side om side.
Selv ser Tunsberg-biskopen for seg i noen tilfeller å legge igjen bispekåpen, men ta med seg staven, om den skulle ende med å bli innført.
Nemnden har samlet en rekke argumenter mot å innføre bruk av bispestav:
- Det fremstår rart og kan fort bli fnisete.
- Staven er også et fallos-symbol.
- En stav virker pompøst og minner om et septer.
- Det er en kulturell krasj her som skaper avstand.
- En bispestav vil være fremmed og må derfor kommuniseres smart om, slik at den ikke vekker unødig latter.
- At noen er leder betyr ikke at vi (Den norske kirke, red.anm.) skal ha et ornamentert hierarki. Ønsker vi og er det riktig av oss å innføre dette?
- Hvordan vil dette oppleves og erfares for dem som er en del av kirken uten å være interessert i våre teologiske finesser?
Men listen over argumenter for å innføre bispestav er ifølge nemnden mange:
- Biskopen er leder og da er det godt å ha noe å støtte seg til som er større enn seg selv.
- Hyrdestaven som er selve bildet på Jesus som både tjener (vasker føtter) og en som bryr seg om de som roter seg bort.
- En stav vil også være noe som, i likhet med stolaen som åk, er noe å støtte seg mot og få hjelp av.
- Bispestaven viser til pilegrimsstaven og det å være underveis.
- Staven brukes når biskopen beveger seg, f.eks. inngang og utgangsprosesjon. Da trengs det noe sterkt å støtte seg til.
- Staven kan håndteres på en ok måte i en gudstjeneste. En mitra (bispelue, red.anm.) måtte en eventuelt tatt mye av og på for å få til å fungere.
- Korset og staven viser sammen til kjernen i hva en biskop skal være og gjøre; Jesus og hyrde.
- Et nyttig og vakkert symbol på hyrde- og omsorgsfunksjonen.
- Symboler og det sanselige løftes mer frem.
- En stav er mer folkelig enn en kappe.
- Lutherske kirker og søsterkirker i Skandinavia bruker bispestav (anglikanere, katolikker).
Sistnevnte argument har imidlertid en «hale», der det står at det økumeniske slett ikke er et godt argument, og at man må vektlegge hva DNK selv ønsker.
Det er mye vi gjør i kirken som andre ikke bryr seg om
— Nemd for gudstjenesteliv
Mindre makt, flere symboler
Nemnden kaller forslaget om at biskoper får tildelt en bispestav ved vigslingen det mest radikale i deres forslag. De skriver at de kan være enige i de teologiske begrunnelsene for bruk av bispestav, men at man ikke vet hvordan bruk av det vil oppleves for dem om ikke er interessert i teologiske finesser, og holder selvransakende frem: «det er mye vi gjør i kirken som andre ikke bryr seg om».
De deler også et tankekors rundt utviklingen rundt symbolbruken i kirken:
«Det er paradoksalt at jo mindre makt biskopene får, jo flere symboler tar vi med».
«Vil medføre utgift»
Nemnda understreker at de innad har ulike meninger om forslaget, men at et flertall blant dem ønsker at det skal sendes ut på høring sammen med resten av ordningen for vigsling av biskoper.
På den måten kan bispedømmeråd, biskoper, utdanningsinstitusjoner og andre uttale seg om saken.
Likevel virker de klar over at spørsmålet fort kan ta bort fokus fra andre spørsmål i saken. Det ser administrasjonen ut til å være enige i, for de foreslår for biskopene å sende ut en ordning der alternativet med bispestav ikke er en del av ordningen, men kun er omtalt i høringsbrevet, fordi «det er viktig at spørsmålet om bispestav ikke overskygger andre spørsmål i høringen».
Det blir også påpekt at det vil medføre en utgift for kirken ved anskaffelse av tolv bispestaver, utan at det blir nevnt noe kostnadsoverslag.
