– Det er et sjokk og en sorg, men det er dessverre ikke overraskende, sier Ingrid Rosendorf Joys.
Generalsekretæren i Caritas Norge reagerer på nyheten om drapet på Dieudonné Barondezi, den lokale Caritas-lederen i Kalonge i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo).
Torsdag 19. september ble Barondezi skutt i hodet av en bevæpnet gruppe som krevde toll ved en veisperring i landsbyen Cholobero, opplyser Caritas.
– Vi vet ikke om dette var et målrettet angrep mot ham. Han ble drept da han prøvde å stå opp for en sykepleier som ble trakassert da en opprørsgruppe krevde toll. Det er et økende problem at de setter opp veisperringer og krever toll. Men her vil nok den videre etterforskningen gi mer informasjon om hva som har skjedd, forklarer Joys.
Deler av DR Kongo herjes av bevæpnede opprørsgrupper som kjemper mot kongolesiske styrker om kontrollen av gull og andre ressurser. Drapet på Barondezi er bare det siste av en rekke voldelige angrep mot bistandsarbeidere i DR Kongo, skriver det katolske nyhetsbyrået Catholic Review.
Drapet føyer seg også inn i en urovekkende global trend: Det blir stadig farligere å være bistandsarbeider.
Caritas er den humanitære hjelpeorganisasjonen til Den katolske kirke.
– Krevende å bevege seg
DR Kongo er et land hvor det er blitt krevende både for hjelpearbeidere og sivilbefolkningen å bevege seg rundt.
– Det gjelder særlig i den østlige provinsen Sør Kivu, hvor dette angrepet skjedde, men også i naboprovinsen Nord Kivu, områder der den den militante gruppen M23 har hatt stor fremgang i år. Dette er områder hvor Caritas spiller en viktig rolle for å sikre best mulig matproduksjon, forklarer Joys.
Generalsekretæren påpeker at det ikke bare er for Caritas-ansatte å evakuere seg selv fra konfliktsoner, slik som mange internasjonalt ansatte tvinges til å gjøre ved forhøyet trusselnivå.
– Caritas er i de fleste tilfeller lokalt forankret. Dette er viktig fordi det styrker lokalsamfunnene og sikrer en mer effektiv bistand. I mange tilfeller vil dette redusere sikkerhetsrisikoen. Men det betyr også at Caritas sine medarbeidere ikke vil ha den samme muligheten, eller ønsket, til å forlate sin post når trusselbildet endres. De er der både før, under og etter krisen.
Joys kaller Caritas-arbeidere som arbeider i farlige områder for modige og omtaler arbeidet deres som imponerende.
– Nettopp fordi det er lokale organisasjoner, så beveger bistandsarbeiderne seg inn i områder hvor det er ytterst farlig å bevege seg, men de gjør det likevel. Hvis hjelpen skal nå fram og hvis man skal skape en bedre framtid blant menneskene som bor der, så må hjelpen også skje der. Mange av dem løper en risiko flere ganger om dagen.
---
Caritas Norge i Kongo
- Caritas Norge, i tett samarbeid med Caritas Congo og lokale bispedømmer i Øst-Kongo, jobber målrettet for å sikre at sårbare familier får tilgang til næringsrik mat og utvikler kunnskap innen jordbruk for å øke både matsikkerhet, inntekter og motstandskraft mot klimaendringer.
- Arbeidet bygger på prinsipper om bærekraft, miljøansvar, samtidig som de løfter sivilsamfunnet og kvinners rolle i samfunnet.
- Til sammen når Caritas Norge ut til over 17.000 husholdninger og bidrar til å forbedre livene til rundt 100.000 mennesker.
Kilde: Caritas Norge
---
Det verste året
2023 var det dødeligste året noensinne for bistandsarbeidere, ifølge en OCHA-rapport fra i år. 2024 ser ut til å bli enda verre, sier Joys.
Ifølge rapporten ble flere bistandsarbeidere drept i krigssoner i 2023 enn i noe annet år, i alt 280 bistandsarbeidere.
De 280 drapene skjedde i 33 ulike land og utgjorde en økning på 137 prosent fra 2022. Da ble 118 bistandsarbeidere drept.
Ifølge OCHA, var Gazastripen, Sør-Sudan og Sudan de dødeligste delene av verden for bistandsarbeidere i fjor. Caritas er tilstede alle stedene.
– Har økningen av vold mot bistandsarbeidere hatt noe innvirkning på rekrutteringen deres?
– Vi har ikke sett at det har hatt en effekt. Det er fremdeles veldig mange mennesker som vil jobbe for en bedre verden og som vil jobbe med nord-sør-problematikk. Men det har en innvirkning på hvordan vi rigger oss. Når man stenger kontorer i Libanon eller internasjonale hjelpearbeidere må reise ut av landet hvor de arbeider, påvirker dette hvordan vi kan jobbe, sier Joys.
Piler som peker feil vei
– Hva sier det om verden når det blir stadig mindre trygt for også bistandsarbeidere?
– Den pilen som peker i feil retning korresponderer med en del andre piler som går feil vei. Vi lever i en mer krevende verden i dag enn hva vi gjorde for et par tiår siden. Det er flere som sulter, det er mer krig, det er flere polariserte debatter, folkeretten er under press, demokratiske institusjoner utfordres over hele kloden, det er en kamp om hva som er sannhet, fake news og alternative sannheter, sier Joys, og legger til:
– Når man ikke har respekt for verken sannhet eller en ordnet verden, har man kanskje heller ikke respekt for de som prøver å gjøre noe med urettferdighet og nød.
