Som barn satt Sofie Braut i kirkebenken i Suldal sammen med foreldrene. Hun kan huske at det lå noen barnebøker bakerst i rommet – men ellers var 80-tallets gudstjenester ikke særlig barnevennlige.
– Det var litt strengt og alvorlig, på en måte. Samtidig var det veldig fint; et veldig vakkert utforma rom, og en fascinerende plass for en drømmer og leser som meg, mimrer Braut.
Men i sommer, i en alder av 47, meldte hun seg ut av kirkesamfunnet hun har vært medlem av nesten hele livet.
– Denne prosessen ble veldig overraskende for meg selv også, så ærlig skal jeg være, sier hun.
I podkasten Åpenbart fra Vårt Land åpner hun opp om hvorfor, og forteller om sin kristne dannelse. Denne artikkelen er en kortversjon av episoden.
«Konservativ»
Braut skrev i flere år tekster for Vårt Land, og jobber nå som kommentator i avisa Dagen. Mange kjenner henne som en skribent med et konservativt blikk.
Merkelappen konservativ har hun blitt mer bevisst på med årene – særlig etter at hun engasjerte seg i kirkepolitikken i Den norske kirke (DNK).
– Å komme inn i det miljøet, og se at du blir litt definert fra utsida, gjorde noe med det. For meg har en del av den veien også vært å ta litt eierskap til uttrykket.
Braut erkjenner at «konservativ» i noen sammenhenger kan være belastende. Samtidig ønsker hun ikke å fraskrive seg det heller.
– Jeg orker ikke å komme med sånn «ånei, men jeg er ikke konservativ, jeg har min greie, jeg må være så spesiell», sier hun og ler.
– Jeg er jo virkelig en eksponent for helt alminnelig, ganske tradisjonell, kristen tro.
Oppveksten på gård kan ha vært med på å forme måten hun ser verden på, tror Braut.
– Jeg er også politisk konservativ. Uttrykket konservativ kommer jo fra det uttrykket for å bevare, og på gården har jeg sett hvor viktig det er å ta vare på. At det ikke handler om å hermetisere ting, men å foredle og videreutvikle, være takknemlig for det en har fått overlevert, for strevet fra dem som tidligere har drevet.
Å være konservativ i et mindretall i Den norske kirkes øverste organ, var tidvis krevende, forteller hun. Under praktiske vedtak var det også sannhetsspørsmål, som hun kaller det, som lå under.
– Det er krevende. Og du forstår at de du er uenig med også vil alt vel, men at ting på et vis nok blir mer eksistensielt. Du er i kontakt med noe som bryter dypt vann.
Veien ut
Tvilen på om dette var et kirkesamfunn hun kunne tilhøre, begynte å gry i denne kirkepolitiske tida.
Braut forteller at det ikke har vært noen «dråpe som fikk begeret til å flyte over». Erkjennelsen har kommet gradvis.
Da hun for et års tid siden hørte en podkast hvor DNK ble omtalt i tøffe ordelag, i retning at «det ikke er håp for Den norske kirke».
– Så tenkte jeg: Hjelpe meg, det er jo mye bra også!
Så begynte hun å skrive en kommentarserie i Dagen. Skulle hun bli eller bryte?
– Jeg tror jeg så for meg at jeg skulle lande i sommer, der jeg bare hadde fått argumentert meg gjennom gode grunner for å bli stående som kirkemedlem. Og så utover våren innså jeg at dette ble en langt ærligere, mer dyptgripende prosess.
Braut innså at det hadde vært ‘veldig greit’ som kommentator å være medlem av Den norske kirke – at det hadde gitt henne en litt annerledes og interessant posisjon. Etter hvert som hun ble ærligere med seg selv, syntes hun at hun satt på relativt overfladiske grunner til å bli.
Hun kaller det litt herlig og litt skremmende at hun hadde satt refleksjonsstrømmen i gang i full offentlighet.
– Det er da du tenker: Hvorfor gikk jeg i gang med dette, egentlig? Men da måtte jeg egentlig si B, når jeg hadde sagt A.
Skeptisk til politisering
Sofie Braut opplever Den norske kirke som endret. Den tiltakende politiske dimensjonen ved kirkesamfunnet er blant det hun har vært motstander av.
– Nå mener jeg ikke å idyllisere andre trossammenhenger, for helt fra de første kristne leser vi jo i Bibelen om tøffe tak. Men jeg tror at når en institusjonaliserer en slags politisk virkelighet, og introduserer den inn i kirkens indre liv – en demokratisk tenkning som står veldig høyt i kurs, som jeg ikke uten videre klarer å kjøpe at er et gode for et trossamfunn – så jeg tror at det var litt bristeferdig der også.
Sentralstyring, og hvor tette økonomiske bånd kirkesamfunnet har til staten, er også blant dråpene i utmeldingsbegeret.
– Og så synes jeg at jeg ser større grad av frihet for liberale til å for eksempel lage nye liturgier eller prøve ut ting. Det er veldig lite armslag for utslag av et mer konservativt syn. Vi har hatt eksempler på det med kvinnelig prestetjeneste, som jeg mener en kunne løst med en tilsvarende pragmatikk, som en kanskje hadde etterspurt folk som meg, hvis en skulle fortsette å være medlem. Det har en hatt en veldig god tradisjon for å gjøre.
– Men her har en bare vært knallhard og sagt: Det kommer ikke på tale. Og det har skjedd veldig fort.
Resten av praten hører du i Åpenbart – på (nesten) alle strømmetjenester for podkast.
---
Podkasten Åpenbart
- Ukentlig samtalepodkast om tro, tvil, eksistens, fenomener og åndelighet.
- Programledere er religions- og featureredaktør Elise Kruse og journalist Ruth Einervoll Nilsen.
- Gjester høsten 2024 blir blant andre Mathias Bruno Ledum, Sofie Braut, Peder Tellefsdal og Ivo Vatnar Eikje.
- Finnes på de fleste plattformer: Apple, Spotify, Acast osv.
---
