TRONDHEIM:
I fjor ble 51.980 barn født i Norge. Samme år ble det også født 140 barn med hjerter som ikke lenger banket.
Det varierer hvordan foreldre ønsker å ta farvel med sine dødfødte barn, ifølge Landsforeningen uventet barnedød. I Trondheim har det lenge eksistert en egen anonym minnelund spesifikt for barn som ikke lever når de blir født.
– Den minnelunden vi hadde begynte å bli ganske full. Og vi utvidet det som var mulig å utvide, forteller Trygve Jensen, når Vårt Land treffer ham på Tilfredshet gravlund.
Han har tidligere vært avdelingsleder for gravplasser i Kirkelig fellesråd i Trondheim. Nå er det Gunnar Hansen som har jobben, mens Jensen i dag jobber som seniorrådgiver med avslutning av noen prosjekter.
Behov for ny minnelund
Det lille følget trasker den korte strekningen fra kapellet i Tilfredshet gravlund, som til forveksling minner om ei godt bevart stavkirke. Regnet ligger i lufta og ei breddfull Nidelv renner raskt forbi.
– Da vi skulle begynne å gjenbruke gravene i den gamle minnelunden for barn, traff vi på plast, forklarer Jensen.
Da var det ikke annen råd enn å lage en helt ny minnelund.
Tilfredshet gravlund ligger på Øya i Trondheim, like ved St. Olavs hospital. Fellesrådet har samarbeidet med prester og fagfolkene på sykehuset, som har uttrykt hvor viktig det kan være for foreldre som mister et barn å ha en plass hvor de kan komme og bearbeide sorgen.
– St. Olavs hospital leverer de dødfødte til Tilfredshet, og de gravlegges seks og seks i hver kistegrav. Sykehuset har oppfølgingssamtaler med de pårørende, og i den forbindelse etterspør de pårørende om deres barn er gravlagt, forklarer Jensen.
Dette gjelder de tilfellene hvor foreldrene har ønsket en gravlegging i den anonyme gravlunden, samt at det er registrert på mors navn.
– Gravene er anonyme, så ingen pårørende er til stede ved gravlegging, men ved forespørsel fra St. Olavs hospital blir det bekreftet om gravlegging er gjennomført, forklarer Jensen.
Skal ikke gjemmes bort
Hege Tvete, som er landskapsarkitekt av utdanning og har vært hjernen bak utformingen av den nye minnelunden, forteller at hun hentet inspirasjon fra selve unnfangelsen i arbeidet.
– Jeg tok utgangspunkt i starten på livet, og de to cellene som skal til for å få et liv.
Hun gestikulerer mot den eggeformede plassen monumentet står på og viser at stien som leder ned symboliserer halen på den andre cellen. Monumentet rager flere meter opp i lufta og er et tydelig blikkfang på gravplassen. Jensen forklarer at tanken har vært at sorgen ikke skal måtte gjemmes bort – tvert imot.
Jeg tok utgangspunkt i starten på livet, og de to cellene som skal til for å få et liv
— Hege Tvete
For Tvete var det viktig at det skulle være mulig å tilbringe ei privat stund ved minnelunden. Derfor er det satt opp en benk som har ryggen vendt mot stien. I stedet peker benken mot trærne som markerer enden på gravplassen, og elva som skimtes bak. Stien er lyssatt i bakken, slik at den også på vinterstid inviterer ned.
Gode tilbakemeldinger
Byggingen av minnelunden var ferdig i fjor, mens plantene og blomstene har kommet på plass i år. Da patologene ved St. Olavs hospital fikk se tegningene, ble de ifølge Jensen glade for at minnelunden skulle få et slikt løft, som samtidig bar preg av respekt og omtanke for den sorgprosessen foreldrene kjenner på.
---
Minnesmerket på minnelunden
- Johansen Monumenthuggeri AS har bearbeidet larvikitten.
- Trondheim stål har bearbeidet stålet brukt i minnesmerket.
- Hege Tvete har bakgrunn fra Statens håndverks- og kunstindustriskole som formell bakgrunn for tegning av monumentet.
---
– Tidligere i vinter sto det et lys og en bamse her. Og da skjønte jeg at det var noen som hadde vært her og satt ifra seg et minne, forteller Hege Tvete.
Når sola etter hvert titter fram treffer lysstrålene minnesmerket, og kaster stripete skygger ut på plassen.
– Det er vel Vårherre som kaster lyset, sier Trygve Jensen med ei lite smil.
– Og ser med velvilje på oppdraget, konkluderer Gunnar Hansen.
