Kirkerådet anbefaler at ordningen med Nominasjonskomiteens liste avvikles. Det kommer fram i innstillingen til et høringsnotat om rammer for kirkevalget, som Kirkerådet skal sende ut på høring.
– Det overrasker meg ikke at Kirkerådet kommer med forslaget, og noen av utfordringene har jeg erfart selv, sier Erling Birkedal.
Han er styreleder i Interesseforeningen for nominasjonskomiteens liste, og er også valgt inn i Kirkerådet.
Den utfordringen han peker på, og som Kirkerådet tar for seg i høringsnotatet, er at Kirkevalget i dag er system med asymmetriske lister: Mens Nominasjonskomiteens liste tilstreber bredde i kandidatenes syn på aktuelle kirkelige spørsmål, karakteriseres de øvrige listene av at kandidatene står samlet om et program.
Dette skaper utfordringer, noe Kirkerådet i høringsnotatet illustrerer med å vise til at Vårt Lands valgomat før forrige kirkevalg ikke kunne inkludere Nominasjonskomiteens liste – fordi representantene ikke er samlet om et felles program.
Høringsnotatet problematiserer også at man ved å stemme på Nominasjonskomiteens liste risikere å stemme fram kandidater man er uenig i: Fordi kandidatene på Nominasjonskommiteens liste kan stå for vidt forskjellige ting, kan et ønske om å stemme på én bestemt kandidat også bidra til å stemme inn kandidater man er dypt uenig med.
Ved kirkevalget i 2023 hadde Nominasjonskomiteens liste nest størst oppslutning, og fikk 26 medlemmer til Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste valgte organ. Åpen folkekirke ble størst med 34 medlemmer, mens Bønnelista fikk 10 og Frimodig kirke fikk 7. Kirkerådsleder Harald Hegstad er valgt inn fra Nominasjonskomiteens liste.
Jeg frykter at nominasjonsprosessene i større grad vil gå sitt eget løp, i mindre miljøer med svakere forankring i kirkas brede lag
— Erling Birkedal, styreleder i Interesseforeningen for nominasjonskomiteens liste
Frykter forbindelsen mellom topp og bunn
Det har til nå vært representanter i menighetsråd som har satt sammen Nominasjonslistene. Høringsnotatet fra Kirkerådet peker på gevinsten i en slik formalisert kanal, som sikrer menighetsrådene innflytelse i valget til bispedømmeråd og Kirkemøtet.
Menighetsrådene og ungdomsrådet oppfordres i valgreglene til å foreslå kandidater til nominasjonskomiteen. I 2023 mottok nomiasjonskomiteene fra 2 til 27 forslag til ulike navn, i de ulike bispedømmene. Gjennomsnittet var 11,5 kandidatforslag. Birkedal ser en fare for svekkelse av forbindelsen mellom den brede medlemsmassen og kirkens styrende organer.
– Når jeg har vært skeptisk til å avvikle nominasjonskomiteen, er det fordi det kan svekke den muligheten menigheten har til å nominere folk. Jeg frykter at nominasjonsprosessene i større grad vil gå sitt eget løp, i mindre miljøer med svakere forankring i kirkas brede lag. Kirken er en folkebevegelse, og at menigheten skal miste innflytelse eller innvirkning, har vært en bekymring for meg. Da må vi finne løsninger for å sikre den tilknytningen, sier Birkedal.
– Hvordan kan tilknytningen mellom et bredt menighetsliv og kirkens styrende organer sikres, om det blir rent listevalg?
– Nomineringsgrupper (kirkepolitiske partier, red.anm.) kan forpliktes, eller forplikte seg selv, til å nominere personer som foreslås fra menigheter eller er delaktig i lokalt menighetsliv. Det kan være en ordning med noe gjennomgående representasjon fra lokalt til sentralt nivå. Et indirekte valg til sentrale organ, slik det er vanlig i store organisasjoner, vil også styrke tilknytningen, svarer Birkedal.
Har tro på at det kommer lister
Til nå har det ikke vært gitt at de kirkepolitiske listene stiller lister i alle bispedømmer. Om dette skulle skje, foreslår utkastet fra Kirkerådet at modellen med en liste fra nominasjonskomité hentes fram igjen.
«I lys av at det i dag finnes flere nomineringsgrupper (kirkepolitiske partier, red. anm.) og en interesseforening for Nominasjonskomiteens liste, vurderer kirkerådet dette som mindre sannsynlig», heter det i høringsnotatet.
Om det bare skulle foreligge én liste, foreslås det derimot at valget gjennomføres.
Som Vårt Land tidligere har meldt, foreslår Kirkerådet også å gjøre kirkevalget heldigitalt. Det vil kunne spare Den norske kirke minst 42 millioner kroner, anslår Kirkerådets administrasjon. Kirkerådets administrasjon går også inn for at ordningen med særskilt representasjon av prester og andre kirkelig ansatte i Kirkemøtet avvikles. Prester og kirkelig ansatte vil da få anledning til å stille til valg på samme måte som andre kandidater og bli nominert av de kirkepolitiske listene.
Med 58 mot 51 stemmer vedtok Kirkemøtet i 2021 å beholde ordningen med Nominasjonskomiteens liste. Medlemmene i Kirkerådet skal ta stilling til administrasjonens innstilling når de samles 20. til 21. september. Deretter skal saken om rammer for kirkevalg på høring i kirken, med foreslått høringsfrist er 7. desember. Så skal Kirkerådet i januar vedta sin innstilling til Kirkemøtet, som i april skal vedta nye rammer for kirkevalget.
