Hvem er senioraktivistene?

Mimi (92) ble båret vekk av politiet

AKTIVIST: Mimi Bing Øverlie er villig til å bli lovbryter for at en liten skog ikke skal ødelegges. Hun er en av senioraktivistene, eldre som kjemper for en ideell sak.

Mimi Bing Øverlie har satt seg på en stol ved Lindekollen i Oslo. Hun sitter der ulovlig. En politimann forteller henne at de vil fjerne henne og at hun ikke må hindre arbeidet. Kommer hun tilbake, kan hun bli arrestert.

Den eldre aktivisten opplyser ham om at hun er beinskjør. Tre politikvinner løfter forsiktig opp stolen hun sitter på og bærer henne til politibilen. Når hun har satt seg inn, sier hun med høy stemme «Jeg synes dette er helt uhørt. Jeg er helt uenig med politiet, og dette har ikke Helse Sørøst lov til. Og jeg er dypt imot dette».

Jeg skulle visst få en bot på 8000, men det betaler jeg. Det er det verdt.

—  Mimi Bing Øverlie

Så kjører politiet henne hjem.

Se video: Her bærer politiet bort Mimi

Kjemper for en skog

Mimi Bing Øverlie er aktivist og naturverner. Aksjonen hun er med på vil bevare Lindekollen, et lite skogsområde med store, gamle trær foran Gaustad sykehus, nord i Oslo. Trærne må vekk for å gi plass til den planlagte veien til det nye Rikshospitalet.

92-åringen har blitt fjernet av politiet to ganger. Når Vårt Land møter henne, har hun sammen med et titalls andre aksjonert mot veibyggingen i seks uker. Utenfor Gaustad sykehus har de satt opp en leir.

---

Mimi Bing Øverlie

  • 92 år
  • Født i Bergen, bosatt i Oslo
  • Sykepleier og tidligere klinikksjef ved Ullevål sykehus

---

Hun er i en gruppe eldre det ser ut til å bli flere og flere av: Senioraktivistene.

  • De kjemper for en ideell sak.
  • De aksjonerer og demonstrerer.
  • De går ikke av veien for å være sivilt ulydige hvis det er nødvendig.

Hva er det som gjør at de bruker pensjonisttiden sin på en sak og en kamp de kan risikere helsa på?

Mimi Bing Øverlie (92) protesterer mot trefelling utenfor Gaustad sykehus og deltar i aksjonen Redd Gaustadskogen. De ønsker å bevare en rekke eldre trær og skjerme dyreliv og annen natur i området.

Har kjempet før

– Hva er det ved dette naturvernet som engasjerer deg så sterkt?

– Et nydelig område risikerer å bli ødelagt for en vei. Det synes vi er helt vanvittig. De skal flytte pasientene her over til Sinsenkrysset, hvor det ikke er noe natur i det hele tatt. Det er helt forferdelig, sier Mimi Bing Øverlie.

Hun erkjenner at hun blir lett engasjert. Pensjonisten er utdannet sykepleier. Som klinikksjef på kirurgisk avdeling ved Ullevål sykehus i slutten av 90-årene måtte hun også stå i flere kamper, forteller hun:

– Jeg gikk ofte gråtende hjem.

---

Redd Gaustadskogen

  • Gjennom aksjonen Redd Gaustadskogen har Mimi Bing Øverlie demonstrert for å bevare Lindekollen, en del av Gaustadskogen i Oslo.
  • Aksjonen hevder at 24 gamle edelløvtrær er verneverdige og at dette er et unikt leveområde til planter, insekter, fugler og dyr.
  • 5. august ble demonstrantene fjernet og trærne hugget ned.
  • Aksjonistene planlegger ny leir for å følge byggearbeidene rundt det nye Rikshospitalet.

---

Amnesty: Eldre er kjempeviktige

Amnesty International har mange eldre medlemmer i Norge, og flere av dem går på gata og demonstrerer for samvittighetsfanger.

– De er kjempeviktige og spiller en stor rolle i Amnestys aktivisme, sier Ina Tin, seniorrådgiver i Amnesty Norge.

Hun skriver nå om organisasjonens 60-årige historie i Norge.

– Hvem er de?

– Gjennom historien ser jeg at det er folk med høy utdannelse og høy kompetanse – jurister, pedagoger, byråkrater, økonomer, språkmektige og folk med store nettverk. Nå er bildet trolig mer nyansert, men det er en overvekt av kvinner, stadig med høyere utdanning.

Ina Tin

Et trekk ved de eldre er at de forplikter seg og er lojale, ifølge Tin:

– De er utrolig seige, standhaftige og blir stående på barrikaden til de stuper.

Hun peker på sin egen mor som nå er 96 år som eksempel. Hun syklet seks kilometer fra østkanten i Oslo til Saudi Arabias ambassade på vestkanten i Oslo og hjem igjen nesten hver fredag i fem år. I til sammen sju år demonstrerte Amnesty utenfor ambassaden med krav om at den saudiske bloggeren Raif Badawi skulle løslates. Han var dømt til fengsel og tusen piskeslag for sine artikler på nett. Flere av dem som brukte fredag formiddag til å rope over gjerdet til ambassaden var over 90 år, ifølge Tin. Raif ble løslatt i 2022.

Flere eldre forlenger engasjementet etter sin død ved å testamentere gaver til organisasjonen, forteller hun.

8.300 årsmedlemmer er organisasjonens mest aktive. Av disse er 34 prosent over 70 år, og 2 prosent er over 90 år.

– Eldre ser utover

Anna Helle-Valle betrakter senioraktivistene med anerkjennelse og respekt. Hun kaller seg aldringsaktivist og arbeider i Nasjonalt senter for aldring og helse som konseptutvikler og festivalsjef.

Anna Helle-Valle

Psykologen peker på at eldre, slik de blir framstilt i kunst fra gammelt av, er noen som har overblikk.

– De ser utover og er litt utenfor tiden. Eldre ser ting i sammenheng, ser verdier klarere og kanskje hva som er sant og viktig, nettopp fordi de har distanse til hverdagslivet.

Blant dagens eldre demonstranter kan det være flere i 68-generasjonen med sin protestkultur fra 70-tallet, sier hun:

– De har hatt en politisk oppvåkning og har med seg en dristighet og protest mot autoriteter. Sånn sett er de viktige kulturbærere for verdier som er mer immaterielle, sier Helle-Valle.

Det er helse i engasjement

—  Anna Helle-Valle, psykolog og aldringsaktivist

– Hva betyr det for eldre å kjempe for en sak?

– Å bety noe for et større fellesskap holder oss i live. Å vise at deres bidrag er viktig er noe av det vakreste vi kan tilby som fellesskap. Det er dessuten helse i engasjement. Mange eldre kjenner på, utenforskap, og å melde seg inn i en aksjon er en motvekt til passivisering og utenforskap, sier Anna Helle-Valle.

Barnebarna stolte

Mimi Bing Øverlie mener det er viktig at eldre kjemper for en ideell sak.

– Det betyr innmari mye. Skal du sitte hjemme og bare se på fjernsyn? Herregud, hva slags stimuli får du da? Du får innmari mye stimuli av å være med.

En av hennes to døtre har demonstrert sammen med mor. De fem barnebarna er stolte av at de har en aktivistisk bestemor synes det er gøy, forteller hun.

Jeg skulle visst få en bot på 8000, men det betaler jeg. Det er det verdt.

– Du risikerer ikke helsa for dette her, da?

– Ja, men herregud, hvor lenge bør jeg leve, da? Jeg vil jo ikke bli 100.

Mimi Bing Øverlie (92) protesterer mot trefelling utenfor Gaustad sykehus og deltar i aksjonen Redd Gaustadskogen. De ønsker å bevare en rekke eldre trær og skjerme dyreliv og annen natur i området.

– Ikke synes synd på deg selv

– Har du noen gode råd å gi til andre pensjonister som vil engasjere seg i en sak?

– Det gode rådet er «sitt ikke hjemme og synes synd på deg selv. Gå ut og gjør noe. engasjér deg». Spør «er det noen jeg kan besøke og hjelpe?», for eksempel.

Å heller bruke tiden til å være sammen med venner og bekjente er ikke alternativ. Hun har ikke lenger så mange av dem, og dessuten treffer hun nye, unge mennesker når hun aksjonerer.

– Det er en Guds gave, det.

Mimi Bing Øverlie (92) protesterer mot trefelling utenfor Gaustad sykehus.

– Det er vandalisme

5. august ble aksjonistene fjernet av politiet og trærne i Lindekollen er nå hugget ned. Slik reagerer Mimi Bing Øverlie:

– Det er vandalisme. Vi foreslo at veien kunne legges en annen vei, men vi fikk aldri svar. Vi var i tingretten og trodde vi skulle vinne der, men det gjorde vi ikke.

«Det er selvfølgelig ingen som ønsker å hogge gamle trær i en park som folk er glad i», skriver Bjørn Hødal, kommunikasjonsrådgiver i Helse Sør-Øst, til Vårt Land.

Han forteller at de vurderte flere traseer for veien, men at disse ville bety naturinngrep og flytting av vernede bygg. De ville også føre til gjennomgangstrafikk på sykehusets ankomstområde. Han påpeker at reguleringsplanen har vært til ettersyn av det offentlige to ganger.

«Norges største sykehusutbygging gjennom tidene må tåle debatt, men når demonstrantene hindrer lovlig arbeid må vi be om bistand fra politiet. Det er selvfølgelig ikke noe hyggelig, men konsekvensene for prosjektet er så store at det har vært nødvendig,» skriver Hødal.

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land. Han har arbeidet i Vårt Land siden 1996 og har tidligere vært deskjournalist, presentasjonssjef og nyhetsleder i avisa. Han skriver blant annet om forfulgte grupper, religiøse minoriteter og menneskerettigheter.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion