Under årets Norgesmesterskap i ministrering, lå djevelen i detaljene. Mesterskapet, som for første gang ble arrangert i 1997, ble i år arrangert i Stavanger. Der møttes 68 ministranter som representerte ulike katolske menigheter fra hele landet for å finne ut hvem som er landets beste altertjenere.
Pål Bratbak, sogneprest i St. Svithun menighet i Stavanger, ledet konkurransen. Han var også med å starte mesterskapet.
– I utgangspunktet tenkte vi at dette med et NM kunne være en kul gimmick og i begynnelsen ble det arrangert med en mer humoristisk undertone enn i dag. Første gangen vi arrangerte det var for eksempel finaleøvelsen 100 meter inngangsprosesjon med og uten røkelse.
Bratbak drar litt på det.
– Men så merket vi fort at ministrantene tok dette alvorlig, og som, siden det var en konkurranse, gjerne ville lære mer. De ble plutselig mye flinkere, så vi ble nødt til introdusere flere øvelser for å klare å skille lagene fra hverandre.
Og presten kan stolt bekrefte at de nye øvelsene har funket til formålet, også i år: De fleste gikk fem på.
---
Ministrant NM
- En årlig konkurranse hvor ministranter fra katolske menigheter rundt om i Norge kjemper for å være best på nettopp ministrering.
- Mesterskapet er delt inn i junior (6/7-13 år) - og seniorklasse (14-18 år).
- Konkurransen ble startet av prester i Den katolske kirke i Norge i 1996.
- Ble avholdt for første gang i 1997. NM i 2024 var første det mesterskapet etter koronapandemien. Det forrige ble holdt i 2019.
---
Tjenere i ånden
Ministrant betyr tjener og er en som tjener ved alteret, i liturgien i gudstjenesten.
– De tjener på et praktisk plan ved at de gir presten det han trenger, samtidig som de synliggjør noe av den åndelige dimensjonen ved gudstjenesten. Når vi går i inngangsprosesjon, så er det ikke bare for å komme fra sakristiet til alteret. Vi synliggjør at vi som kirke er gudsfolk på vandring, forklarer Bratbak.
Sognepresten viser til Andre Mosebok der det står at Gud ledet Israelsfolket gjennom ørkenen ved å vise seg i form av en skystøtte om dagen og ildsøyle om natten.
Ved gudstjenestens begynnelse kommer ministranter og prest inn i kirken, bak røkelse, et kors og lysbærere.
– Det synliggjør at vi blir et folk ved at vi ledes av herren, og i gudstjenesten får vi slå oss ned med ham og oppleve det største av all brødunder – at brød og vin forvandles til hans legeme og blod. Når det skjer i messen, besøker ministrantene det forvandlede nattverdsbrødet, fordi Gud er tilstede, og som Moses møter vi herren i skyen.
Ikke bare «show»
For å være ministrant må du ikke bare kunne vite hvor du skal stå og hvor du skal gå. Det er en hel del teori involvert. Og under årets NM måtte deltakerne først bry seg på ulike teoretiske øvelser.
Blant annet måtte de navngi ulike gjenstander som brukes i messen.
Kalk og ciborium til brød og vin.
Kruetter til vin og vann.
Prosesjonslys og sakramentsklokker.
Lavabo, for å vaske prestens fingre før nattverden.
Corporale, som nattverdselementene står på under nattverdens liturgi.
Monstransen, som brukes til å utstille Jesu Kristi legeme til tilbedelse.
– Så måtte de også vise at de kunne bruke utstyret på rett vis til rett tid. De ble også hørt i generell kristendomskunnskap. Om de ikke har det store bildet av hva vi holder på med, så blir jo alt bare ytre bevegelser og «show», forklarer Bratbak.
Satte opp fallgruver
Etter teoridelen gikk de beste lagene videre til finaleøvelsen, som var av mer praktisk art.
– For de eldste valgte vi at de skulle gjennomføre fra inngangsprosesjonen til og med evangelielesning fjerde søndag i fastetiden, sier Bratbak.
– Hvorfor akkurat fastetiden?
– Fordi der er det mange fallgruver. Da skal de for eksempel vite at de ikke skal synge halleluja eller gloria. De må også vite at presten kan gå i rosa messeklær. De skal jo også kle meg slik jeg skal være til messen, og der gikk de fem på, de fleste av dem.
– Juniorene fikk det litt enklere. De skulle ta inngangsprosesjonen til første juledag. Der er det så klart alltid noen som kler presten i rødt fordi de forbinder julen med rødt, men den liturgiske fargen er hvit eller gul.
Håper på flere ministranter
I seniorklassen var det ministrantgruppen fra St. Paul menighet i Bergen som vant og dermed kunne få gull til røkelsen.
– Vi er rett og slett på en såkalt vinne-streak. Vi har vunnet alle gangene vi har deltatt, sier Katarina Tam Nhu Nguyen (17), leder for minstrantlaget fra Bergen.
Hun er også ministrantlederen til menigheten. I år var første gang hun var lagleder i NM.
– Jeg var ekstra nervøs for at vi under min ledelse skulle tape for første gang. At vi vant, har gitt meg en aldri så liten selvtillitsboost.
– Hva var nøkkelen til suksess?
– Vi plukket opp de små tingene som de andre lagene kanskje ikke tenkte på, sier Nguyen, med henvisning til fallgruvene som hadde blitt satt opp.
---
Kåringene for Ministrant NM 2024
- Senior klassen:
- 1. plass St. Paul i Bergen
- 2. plass St. Olav i Oslo
- 3. plass St. Ansgar i Kristiansand
- Junior klassen:
- 1. plass St. Ansgar i Kristiansand
- 2. plass St. Svithun i Stavanger
- 3. plass St. Hallvard i Oslo
---
– Det gjør noe med dem
Årets NM var det første siden 2019. Etter koronapandemien har man ikke arrangert mesterskapet, men i år var det altså tilbake. Det var Nguyen fornøyd med.
– Jeg har merket at ministrering har dødd litt ut. Før kunne det komme opp til 100 på mesterskapet, nå var vi bare 70. Så nå som det er tilbake, håper jeg at det vil føre til at det vil komme flere ministranter og at det kan bli litt populært igjen. Også i menigheten, sier Nguyen.
– Generelt har ministrantene vært veldig gode gjennom mange år, men det har vært en liten nedtur etter koronapandemien, forklarer Bratbak.
– Det er en utrolig glede å se disse ungene og unge som tar messen og gudstjenestelivet så på alvor samtidig som de har det så gøy og fint sammen. Ministranter blir fort en lite gruppe. Mange av dem har gjort det i flere år. De lærer å bli lagmennesker og blir vant til å tjene, hjelpe og forholde seg til å være et lite fellesskap. Det gjør noe med dem.
– De er relativt enkle å underholde. Jeg kan snakke om de særeste liturgiske ting og følger med. Det er mange karakterer her. Vi har en her i menigheten som er lynende intelligent, kanskje 11 år gammel. Det er flere ganger jeg tenker «hvordan vet du det?». For vedkommende har ikke lært det fra meg.
