Da det skulle bygges nye boliger i Deir al-Ballah, omlag en mil sør for Gaza by, startet det med grundige arkeologiske utgravinger. Funnene var enestående: I sanddynene lå en bysantinsk ruin fra 300-tallet, et kloster-kompleks grunnlagt av den hellige Hilarion fra 300-tallet. Klosterområdet besto av blant annet fem kirker, klosterhage, krypt, dåpskapell, dampbad og et gjestehus.
Det har «enestående, universell verdi», skriver FNs kulturorganisasjon Unesco. I juli gjorde de to avgjørelser som har satt klosteret høyere på prioriteringslista:
- Det har nå status som verdensarv.
- Det er satt på lista over truet kulturarv.
Disse vedtakene kommer etter at Hamas-Israel-krigen har pågått i ni måneder. Unesco har, basert på satelittbilder, dokumentert at hundre kulturarvsteder på Gaza har fått ødeleggelser i krigen som pågår mellom Hamas og Israel, ifølge Carep, Det arabiske senteret for forskning og politiske studier. Unesco frykter nå at de verdifulle St. Hilarion-ruinene også blir ødelagt.
Stolte av sin historie
Historien til St. Hilarion-klosteret er også historien om de første kristne i området. NRK-journalist Kjetil Lillesæter kjenner den etter å ha vært sju ganger i Gaza. Først som journalist, senere for å drive feltarbeid til sin masteroppgave Gazas glemte kristne.
– Når jeg kommer i prat med dem, sier nesten alle at «du må besøke ruinene etter den hellige Hilarions kloster. Der begynte vår historie. Vi var her lenge før muslimene kom. Vi er de opprinnelige Gaza-boerne. Alle som bor i Gaza nå, de stammer fra oss», sier Lillesæter til Vårt Land.
Arkeologen forteller om utgravingene
---
St. Hilarion-klosteret
- Rundt år 340 skal eremitten Hilarion ha etablert det første klosteret i Gaza.
- Det ble bygget nær middelhavskysten, stadig utvidet og tiltrakk seg mange besøkende – både handelsreisende og pilegrimer.
- Det ble etter hvert et helt kompleks med bad, kirker og gjesteavdeling.
---
– Tilbake til Jesu tid
– Klosteret er allerede en ruin – hvorfor er det truet?
– Fordi det er et kulturminne, og tar du bort et kulturminne, tar du også bort historien. Når det kommer en varig våpenhvile, vil de aller fleste Gaza-kristne flykte til utlandet. Da blir det desto viktigere å ta vare på kristne minnesmerker for å vise at her har det vært kristen tilstedeværelse tilbake til Jesu tid. Og ruinene etter den hellige Hilarions kloster er ikke småtteri, sier han.
Tar du bort et kulturminne, tar du også bort historien
— Kjetil Lillesæter
– Hvorfor er det viktig å bevare bysantinske ruiner når tusenvis av mennesker dør i en krig?
– Unescos oppgave er å ta vare på kulturminner. Jeg synes det er veldig trist at mennesker dør i krig. Samtidig må vi kunne ha to tanker i hodet slik at en tar vare på kulturminner, enten det er jødiske, muslimske eller kristne.
Se video: Modell av det opprinnelige klosteret
Glemt etter jordskjelv
St. Hilarion-klosteret vurderes til å være blant de eldste, største og mest omfattende klostrene som er bygget i Midtøsten, i en periode som ble formende for kristendom, ifølge Unesco. Klosteret spilte en betydelig rolle i å masse-konvertere mennesker i regionen mellom det 5. og 6. århundre, skriver den franske arkitekten René Elter.
Klosteret som kalles Tell Umm Amer lokalt, ble forlatt etter et kraftig jordskjelv på 600-tallet. Stedet ble glemt helt til palestinske arkeologer startet å grave i 1999. De ante ikke hva som ville bli avdekket.
Klosteret ligger i Deir al-Ballah, som trolig var fødested til den hellige Hilarion, en av de såkalte ørkenfedrene (se faktanotis). Da han som ungdom utdannet seg i Egypt, ble han kristen. Hjemme igjen bosatte han seg som eremitt og etablerte en kommunitet nær sitt fødested. Historien forteller at mange samlet seg rundt ham, særlig kvinner. Dette forstyrret ham, og han forlot Gaza. Han døde på Kypros.
---
Ørkenfedrene
- Den hellige Hilarion var en av de såkalte ørkenfedrene.
- De var kristne asketer og eremitter som levde i ørkenområdene i Egypt, Palestina og Syria fra det tredje til det femte århundre.
- De søkte å leve et liv i streng selvfornektelse og bønn, ofte i isolasjon, for å komme nærmere Gud.
- Mange av dem levde alene i små celler eller huler i ørkenen, og bare noen få levde i små fellesskap.
- Ørkenfedrene blir sett på som pionerer innen klosterlivet og er kjent for sin visdom, åndelige råd og det enkle livet de førte.
---
15 klostre i området
Dette ble det første klosteret og største som ble bygget i det hellige land i perioden som kalles den bysantinske tidsalder (330 – 1453). På det meste skal det ha vært 15 klostre på strekningen fra Egypt og opp til dagens Ashkelon i Israel.
Hva er forklaringen på kloster-boomen?
Populariteten til Hilarion, som startet det hele, kan være noe av forklaringen, mener Unesco. Men en årsak som trolig er viktigere er det faktum at Gaza ble et knutepunkt i handelen mellom nord og sør, øst og vest. Stedet lå nær rutene til Egypt og var derfor et naturlig stoppested for pilegrimer på vei til Sinai, i ruten som Jesus og foreldrene tok rett etter Jesu fødsel. Motsatt vei dro pilegrimer som skulle til Jerusalem.
Klostrene lå en dagsmarsj fra hverandre, og det skal ha vært nær kontakt mellom munker fra de ulike klostrene, ifølge kilder som Lillesæter har hatt tilgang til.
Kristnes ukjente historie
Det forundrer Kjetil Lillesæter at det ikke er mer kjent hvordan kristendommen blomstret i området de første århundrene etter Jesu død. Hele befolkningen i Gaza ble etter hvert kristne. Det kom blant annet av at keiseren i Konstantinopel tvangskristnet befolkningen, noe Porfyrios bidro til da han var biskop i Gaza 395–420.
Det hevdes at kirken som ble bygget til minne om biskopen er den tredje eldste levende kirke i verden. 19. oktober i fjor ble kirkens menighetsbygg truffet av en israelsk rakett, og 18 av dem som hadde søkt tilflukt der ble drept.
---
Gazas kristne
- Det er nå rundt 750 kristne, som alle nå bor i Gaza by.
- 90 prosent av dem er ortodokse, 10 prosent katolske.
- De fordeler seg på tre grupper, ifølge Kjetil Lillesæter:
- 1. Kristne som kan føre slektstavlen sin tilbake hundrevis i lang tid på Gaza. En del av byborgerskapet.
- 2. Flyktninger som kom etter krigene i 1948 og 1967.
- 3. Gruppen som kom samtidig med at Yasir Arafat slo seg ned i Gaza 1994 etter å ha vært i Tunisia i eksil.
---
Både jøder og kristne fikk forholdsvis gode kår under de muslimske regimene som etter hvert tok makten, peker Lillesæter på. Klostrene i området fortsatte å være sentrale læresteder med munker som skriftlærde. Gradvis ble arabisk det dominerende språket, og islam ble den dominerende religionen.
Det palestinske klostervesenet forsvinner fra skriftlige kilder på 900-1000-tallet, uten at en vet hvorfor. Det kan ha sammenheng med at Gaza sluttet å være et knutepunkt for handel, men også islam ble sterkere og korsfarernes herjinger, ifølge Kjetil Lillesæter.
Kristen tradisjon for å hjelpe
Lillesæter understreker at kristne og muslimer stort sett har levd i fredelig sameksistens gjennom alle tider. Mange kristne palestinere har produsert vin og vært gullsmeder – fram til i dag. De har hatt sentrale posisjoner i sivilsamfunnet og fått mye velvilje, ikke minst fordi de har drevet humanitært arbeid, poengterer han.
– Hvilken linje er det mellom de tidlige klostrene og kristent helsearbeid i Gaza?
– Ørkenfedrenes rolle, i tillegg til å be, var å ta vare på fattige og syke. Jeg tror det er en viktig grunn til at kristenheten vokste så raskt fra det første århundret, og var populær blant folk lengst ned på rangstigen. Det handlet om en religion der man skal ta vare på hverandre. Det har vært en tradisjon som har fulgt den kristne kirka i Gaza hele veien.
Det handlet om en religion der man skal ta vare på hverandre
— Kjetil Lillesæter
Al-Ahli Arab Hospital er det eldste sykehuset på Gaza, etablert av britiske misjonærer i 1882. Nå drives det av den anglikanske kirke og støttes av Kirkens Nødhjelp. Sykehuset ble rammet av en rakett som drepte 100–300 som hadde søkt tilflukt på gårdsplassen, ifølge vestlig etterretning.
