– Vi har bedt om støtte og solidaritet og har kommet med en ganske tydelig ramme, sier Rania Al-Nahi i Hikmah-huset til Vårt Land.
De siste ukene har diskusjonen om hvorvidt kirkelige aktører skal ansette progressive muslimer pågått i Vårt Lands spalter. Det hele startet med et forslag fra førsteamanuensis i diakoni, Gyrid Gunnes:
«Det er grunn til å spørre om progressive religiøse aktører (eksempelvis Den norske kirke og Kirkens Bymisjon) burde gi institusjonell forankring til progressiv islam, ved å selv ansette en eller flere progressive muslimer til å lede bønn og forkynne islam, eller bruke egne ressurser for å bidra til at dette skjer» skrev hun i et innlegg i Klassekampen.
Tidligere i sommer ble det holdt et møte som resulterte i at ei arbeidsgruppe bestående av Hikmah-huset, Norges KFUK-KFUM, Bymisjonsenteret, Salam og Skeiv verden, skal jobbe med å finne finansiering til en stilling innenfor rammen av Bymisjonssenteret i samarbeid med Hikmah-huset.
Kritikk til forslaget
Forslaget, som Gyrid Gunnes og Hikmah-huset sammen står bak, har siden fått kritikk fra mange hold. Tidligere biskop Halvor Nordhaug, Linda Noor i Minotenk og Imen Hasnaoui i Rabita-moskeen er blant dem som synes forslaget lyder underlig.
Vi opplever at samarbeidet som allerede eksisterer er der på kirkens premisser
— Rania Al-Nahi
Hovedkritikken dreier seg rundt om det er kirkelige aktørers oppgave å sørge for ansettelser av progressive muslimer. Det har gitt Al-Nahi et behov for å oppklare:
– Kirken og de diakonale organisasjonene har uten tvil lengst og bredest erfaring rundt organisering av samtaletjeneste og prestetjeneste i offentlige institusjoner.
Ønsker en profesjonsplakat
At Hikmah-huset har kalt inn til idémyldringsmøte og bedt om solidaritet fra kristne aktører for å få til noe liknende, er ikke det samme som at progressive muslimer skal ansettes innenfor ei kirkelig ramme, mener hun.
– Vi opplever at samarbeidet som allerede eksisterer er der på kirkens premisser.
Hun viser til samarbeidet om spesialprester i livssynsåpent samfunn, hvor muslimsk samtaletjeneste er inkludert. Al-Nahi ønsker seg blant annet en profesjonsplakat for hva en muslimsk omsorgsarbeider er, på samme måte som prester har sine profesjonskrav.
– Én ting er å be kirka og kirkelige organisasjoner om råd, noe annet er vel hvis disse aktørene skal stå for finansieringa?
– Vi har ikke tenkt at kirka skal stå for finansiering. Vi spurte ikke om de kunne finansiere, men om et samarbeid rundt søkeprosessen.
– Hva er forskjellen?
– For eksempel gikk Kirkens Bymisjon sammen med Salaam, organisasjonen for skeive muslimer, og søkte sammen om midler. Derfor var vi interessert i den prosessen og om hvordan vi kan finansiere et liknende prosjekt.
– Gir ikke mening
Imen Hasnaoui, daglig leder i Rabita-moskéen sa til Vårt Land at hun syntes forslaget hørtes merkelig ut. Det mener Rania Al-Nahi bunner i en misforståelse:
– Jeg tenker hun tror at vi ønsker en samtaletjeneste ut fra kirkelige rammer. Det stemmer ikke, sier hun, og fortsetter:
– Vi har også fått kritikk fra Linda Noor, som har sittet i styret for Hikmah-huset. Hun vet at godt at det er et problem at kvinner som meg ikke får innpass. Det er usolidarisk å anta ting om prosessen uten å spørre.
– Hasnaoui sier blant annet at det gir mest mening at om muslimer ønsker progressivt religiøst tilbud, bør dette skapes på selvstendig grunnlag. Hva tenker du om det?
– Hikmah-huset er skapt på selvstendig grunnlag, og har snart jobbet frivillig i 5 år sammen med mange aktører i tros og livssynsfeltet, både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Det hun sier gir ikke mening, og hun er velkommen til å ta kontakt med hikmah-huset som mange andre muslimer har gjort og etterspurt muslimsk samtaletjeneste sier Al-Nahi.
