I sommer har Klassekampen kåret Norges ti fremste intellektuelle (se faktaboks). Blant de ti finner man forskere og historikere, forfattere og redaktører, journalister og politikere. Men en gruppe glimrer med sitt fravær, ifølge NRK-journalist Håvard Nyhus: Teologene.
«Hvor blir det av de åndelige vismennene?», skriver han i et innlegg på sin Facebook-profil, som har fått mange reaksjoner, blant annet fra noen av landets teologer.
Nyhus sier han ikke har noe å utsette på Klassekampens endelige utvalg, men benytter kåringen til å sette lys på det han mener er et problem i den brede norske offentligheten.
– Det er et tankekors at Norge ikke har noen offentlige intellektuelle med et klart kristent ståsted, sier Nyhus.
---
Kåring: Norges ti fremste intellektuelle
- Julie Wilhelmsen, forsker ved NUPI
- Morten A. Strøksnes, forfatter og journalist i Dag og Tid
- Vigdis Hjorth, forfatter
- Nils August Andresen, redaktør i Minerva
- Anne Sverdrup-Thygeson, biolog, forfatter og professor ved NMBU
- Mímir Kristjánsson, politiker, journalist og forfatter
- Terje Tvedt, historiker
- Lena Lindgren, kommentator i Morgenbladet
- Karl Ove Knausgård, forfatter
- Deeyah Khan, filmskaper
Kilde: Klassekampen.
---
Mener det står bedre til i Sverige
Nyhus mener at Norge har en fattig «vismann-tradisjon» sammenliknet med for eksempel Sverige.
– Kontrasten til Sverige er stor – symbolisert ved nedslagskraften til den katolske kardinalen Anders Borelius, som skriver om hverdagsmystikk for et bredt publikum. Jeg klandrer ingen for at disse stemmene uteblir, men skylder på tidsånd og nødtørftig og selvtilfreds norsk offentlighet. Og litt manglende frimodighet hos norske teologer, sier Nyhus.
Blant svenske teologer Nyhus beskriver som «aktive, åndelige vismenn som skriver skarpt, dypsindig og tilgjengelig for et bredt publikum», nevner han Magnus Malm, Wilfrid Stinissen, Anders Plitz, Tomas Sjødin, Ylva Eggehorn, Ann Helen Heberlein og Owe Wikström.
Nyhus mener vi i Norge har ingen som kan måle seg med disse teologene. Spørsmålet han stiller er hvorfor. For det skorter ikke på kloke hoder, ifølge Nyhus, som mener at flere norske teologer kunne forsvart en plass på Klassekampens liste.
Han nevner Henrik Syse, Erik Varden, Sturla Stålsett, Jan-Olav Henriksen, Kjell Arild Pollestad, Atle Sommerfeldt, Åste Dokka, Erling Rimehaug, Leif Gunnar Engedal og Rolv Nøtvik Jakobsen. Men disse kandidatene er kanskje ikke tilstrekkelig kjente for allmennheten, spekulerer NRK-journalisten.
Jan Kjærstad: «Det skorter simpelthen på nysgjerrighet»
En som har forsøkt å svare på spørsmålet til Nyhus er den norske forfatteren og teolog Jan Kjærstad. Han mener nordmenn er for lite nysgjerrige.
«Norge er et lite land, men allikevel kjenner de færreste til folk utenfor sin «menighet». Det skorter simpelthen på nysgjerrighet – jf. de mange bra navn som er trukket frem som svar på ditt spørsmål», skriver Kjærstad i kommentarfeltet under Facebook-innlegget til Nyhus.
Forfatteren sier at han selv ikke hører hjemme blant de intellektuelle, men trekker fram at han er teolog.
«Hele mitt forfatterskap er gjennomsyret av teologi, uten at noen har funnet dette interessant. Akkurat det sier også noe om det intellektuelle nivået som preger oss alle.».
– Vi tenkte faktisk «hvor er det blitt av prestene?»
Klassekampens redaktør Mari Skurdal, som også satt i juryen bak kåringen, sier hun har lest Nyhus’ Facebook-innlegg med interesse.
– Vi tenkte faktisk «hvor er det blitt av prestene?», sier hun da Vårt Land spør henne om noen teologer ble vurdert i kåringen.
– Det finnes for eksempel folk i Vårt Land. Åste Dokka er en fin tenkende person, men som kanskje ikke gir ut bøker som slår helt gjennom eller som deltar i de brede debattene som flere fra geistligheten kanskje gjorde mer før.
Hele mitt forfatterskap er gjennomsyret av teologi, uten at noen har funnet dette interessant
— Jan Kjærstad
Både Skurdal og Nyhus trekker frem svenske Joel Halldorf som en teolog som når bredt ut i Sverige.
Da juryen begynte sitt arbeid, så de ikke kun på personer, men også enkelte temaer som for eksempel naturmangfold, bioteknologi og internettvirkeligheten. Skurdal mener alle disse temaene kunne vært viktige teologiske temaer, men at de slet med å finne teologer som har bemerket seg i de debattene.
Skurdal sier at det at teologer uteblir fra en bredere norsk offentlig debatt, ikke betyr at kristne perspektiver ikke kommer fram, og trekker fram forfatteren Karl Ove Knausgård som en «som bruker de kristne mytene» til å tenke rundt store spørsmål.
– Målet er ikke bare å ha folk som tenker, men å ha folk som tenker offentlig. Det er et ønske å se på hvordan noen klarer å komme med vurderinger og resonnementer som klarer å forme den offentlige debatten. Vi er opptatt av røktingen av offentligheten. Da kan du gjerne være en kirkehistoriker for vår del, men det som sies må kunne brukes inn i det felles allmennmenneskelige.
