Dagen-kommentator Sofie Braut melder seg ut av Den norske kirke etter et halvt år med refleksjon om sitt eget medlemskap.
«Å forlate en kirke som har vært rammen rundt de fleste viktige hendelser i livet mitt frem til nå er vemodig. Et enda mer livsomfattende vemod er opplevelsen av at kirken har forlatt ideen om enhet forankret i Bibelens autoritet», sier Braut i en kommentar i Dagen onsdag.
Sofie Braut er tidligere medlem av Stavanger bispedømmeråd, og har markert seg som en konservativ stemme i samfunnsdebatten.
– Det var ingen dråpe som fikk begeret til å renne over, men jeg tok tid til å reflektere over mitt forhold til Den norske kirke, og at jeg har tatt de refleksjonene på alvor, forklarer Braut til Vårt Land.
I kommentaren hennes nevner hun en sending av Dagsnytt 18 på NRK 24. juni, der Gunnar Bodahl-Johansen utfordret Borg-biskop Kari Mangrud Alvsvåg til å konkretisere innholdet i trosbekjennelsen, som en avgjørende hendelse.
Braut mener Alvsvåg unnlot å svare på utfordringen, men i stedet bare konstaterte at «Gud er kjærlighet» og «Gud er større».
Hun mener radioopptredenen føyer seg inn i et mønster over tid, og konkluderer med at «den finnes ingen felles tro i Den norske kirke».
– Jeg har opplevd at kirken spriker på såpass mange punkter at der er vanskelig å se at en holder seg til bibel og bekjennelse, og at en ofrer ekte teologisk og åndelig enhet til fordel for mer teknisk og organisatorisk medlemskap, forklarer hun til Vårt Land.
Jeg har opplevd at kirken spriker på såpass mange punkter at der er vanskelig å se at en holder seg til bibel og bekjennelse.
— Sofie Braut
«Brent barn» i folkekirken
Det var i desember i fjor at Braut først luftet tanken om å melde seg ut av Den norske kirke i en kommentar i Dagen. Det ble starten på en føljetong om temaet i tre deler.
Utgangspunktet var debatten som oppsto etter at pastorene Steinar Lofnes og Alf Kåre Dalsbø i podkasten Kulturkrigen svarte et rungende «nei» til spørsmålet «er det er håp for Den norske kirke».
Braut beskrev seg da som et «brent barn» i folkekirken, og at det var uklart for henne hva som egentlig hva grunnene til at hun har beholdt medlemskapet.
Nå har hun altså konkludert, til tross for at hun ikke for øyeblikket har planer om å melde seg inn i et annet trossamfunn.
«Heller hjemløs enn halvhjertet», slår Braut fast i avslutningen av føljetongen i Dagen.
Biskop Anne Lise Ådnøy: – Stor respekt for Sofie Braut
Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy skriver til Vårt Land at hun ønsker å takke Sofie Braut for hennes engasjement og innsats som tidligere medlem i Stavanger bispedømmeråd.
– Jeg har stor respekt for Sofie Braut og vet at hun har tenkt grundig gjennom spørsmålet om medlemskap over tid, skriver Ådnøy.
– Sofie Braut konkluderer med at «den finnes ingen felles tro i Den norske kirke». Hva tenker du om det?
– Mitt ønske er at flest mulig skal kjenne seg hjemme i Den norske kirke, men når det ikke er tilfellet er det fint det finnes alternativ i den store kristne familien. Sofie Braut står fritt til å velge sitt åndelige hjem slik hun kjenner det er riktig, svarer biskopen.
– Strukturene ser ut til å stå for fall
Den siste tiden har Braut gått til gudstjenester både i Den norske kirke og i lavkirkelige forsamlinger.
– Vil du fortsette å gå til gudstjenester i Den norske kirke?
– Ja, det blir er kunstig å si at utmelding betyr at man aldri vil sette sine bein der igjen. Dette er ikke en slik utmarsj. Jeg elsker liturgi, og har fortsett sterke bånd til kirken, men jeg tror likevel at utviklingen i kirken i senere tid har gjort at dette ble en nødvendig konklusjon.
– Hvordan har det vært å gjøre denne prosessen i full offentlighet?
– Det har vært en litt blandet opplevelse, men jeg er en tilhenger av denne type åpenhet. Kanskje kan dette være til hjelp for andre i disse prosessene, slik at det ikke bare blir vanetenkning som styrer.
– For å stille deg spørsmålet som var utgangspunktet for denne prosessen: er det håp for Den norske kirke?
– Det er håp for mennesker i Den norske kirke, for kristne i Den norske kirke. Men disse strukturene ser for meg ut til å stå for fall, sier Braut og legger til:
– Men Guds menighet er jordens største under, for å sitere Ronald Fangen. Det er et viktig alvor å ha med, for håpet vårt er ikke knyttet til disse strukturene i seg selv. Det har oppstått et sprik i læren om synet på Bibelen som autoritet, og der synes jeg at Den norske kirke har sendt for mange tvetydelige signaler over tid.
