– Yoga i kirken blir stadig mer vanlig.
Det forteller professor ved Det teologiske fakultet ved Universitet i Oslo, Elisabeth Tveito Johnsen.
Sammen med Kristin Graff-Kallevåg, førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høgskole og Kristine Helboe Johansen, lektor ved Aarhus Universitetet, forsker hun på yoga i kirkelige sammenhenger.
Til tross for at praksisen ofte møter motbør, viser forskningen at kritikk som regel dabber av etterhvert som tilbudet er opprettet og etablert i kirken.
Blir godtatt etter forklaring
Prosjektet tar utgangspunkt i menigheter tilhørende Den norske kirke og enkelte fra den danske Folkekirke.
I de ni menighetene Johnsen har observert og pratet med, samt de 30 menighetene som har besvart spørreundersøkelsen deres, forteller pådriverne for yoga at de ble møtt med skepsis fra menighetsråd. I tillegg forteller de om kritikk i kommentarfelt og leserinnlegg.
Forskningsprosjektet viser likevel at de negative stemmene stilnet raskt etter etablering av aktiviteten.
– Etter en forklaring på hva praksisen skal inneholde, blir yogaen godtatt av folk i menighetsrådet, sier Johnsen.
Mener gudstjenester er for verbale
Av kirkene professor Johnsen har besøkt, arrangerer noen yoga-gudstjeneste, mens andre leier inn instruktører som leder yoga i kirkerommet.
Johnsen tror populæriteten kan skyldes et behov for spiritualitet, hvor kroppen deltar. Enkelte av de som leder aktiviteten kritiserer egne tradisjoner og mener gudstjenestene i Den norske kirke har vært for verbalt orientert.
– De ønsker å erfare kristen tro, ikke bare gjennom ordene, men også gjennom kropp og pust, forteller Johnsen.
I flere av yoga-gudstjenestene kan deltakerne høre en kort preken, samt opplesning av bibelvers som ofte handler om lys, håp og fred. Begrep som forbindes med hinduisme, slik som hilsenen «namaste», fjernes hos noen av kirkene.
– Sekulariseringen av yoga har gjort det mulig for kirken å fylle praksisen med kristen innhold. Med yoga kobler kirken seg på en større del av hverdagslivet til en stor del av befolkningen, sier Johnsen.
Spørreundersøkelsen viser at det å øve på pust og å komme i kontakt med egen kropp rangeres som viktigere for deltakerne, enn det å komme i kontakt med Gud.
– Religionsblanding vi tar avstand fra
En av de vanlige innvendingene mot kristen yoga, er at yoga har opphav i østlig religiøsitet. Mange av de som uttaler seg negativt i media, har hatt en omvendelse fra nyåndelighet til kristendom, forteller forskeren.
Annie Schaug er en av dem. Hun har gitt ut flere bøker om sin vei fra å praktisere spiritisme og okkultisme, til å bli kristen. Hun var selv medlem i Den norske kirke i flere år, men meldte seg ut da hun så at yoga i kirken spredte seg.
– Treningssentrene i Vesten sier det bare er tøy og bøy, og at det har ingenting med religion å gjøre. Det er bare tøv. Øvelsene man utfører kommer fra tilbedelses-posisjoner som hører til østlige religioner, sier hun.
Den kirkepolitiske listen Frimodig kirke forteller at de ikke ønsker yoga i kirken.
– Yoga har røtter i østlig og hinduistisk religion, også det som praktiseres som såkalt kristen-Yoga. Det er en religionsblanding vi tar avstand fra, sier Oddgeir Sølvfæstersen, leder for Frimodig kirke.
– Har kommet for å bli
Elisabeth Tveito Johnsen tror yoga i menigheter vil være populært i god stund fremover.
– Det er mer enn en døgnflue. Jeg tror det har kommet for å bli, sier hun.
Hun forteller at mange yoga-arrangementer har høye deltakertall. Halvparten av deltakerne er folk som går i kirken til vanlig, og resten er folk som kommer først og fremst for yoga.
Likevel blir aktiviteten nedprioritert, og kan møte lite anerkjennelse fra ledelsen i enkelte menigheter, forteller forskeren.
I en av kirkene Johnsen besøkte, fortalte de at yoga-aktiviteten hadde blitt kategorisert som «ting vi kan unnvære», dersom kirken måtte prioritere tilbudene sine.
– Det er rart at et tilbud hvor 20-25 stykker samler seg kan nedprioriteres. Et så høyt antall på et arrangement i kirken er jo egentlig en suksesshistorie, sier hun.
Samtidig tror hun praksisen kan være lite synlig i menigheten. Yoga-arrangementene holdes holdes på kvelden, ofte av frivillige, og uten en formell liturgi.
Hun er usikker på hva som vil skje dersom praksisen i kirken blir mer synlig.
– Det kan jo hende praksisen blir mer kontroversielt og får mer motbør dersom den kommer mer «opp i radaren».
